Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet - les mer.

Det ble full stopp på skiskytter Ingrid Landmark Tandrevold under jaktstarten i høyden under OL.
Det ble full stopp på skiskytter Ingrid Landmark Tandrevold under jaktstarten i høyden under OL.

Dette skjer med idrettsutøvere i høyden

Vi har sett det flere ganger under årets OL. Utøvere som stopper helt opp rett før mål. Men hva skjer egentlig?

OL i Beijing er over. En av tingene det har vært snakket mest om under disse lekene, har vært høyden.

Skikonkurransene har nemlig gått på 1.700 meter over havet.

– Høyde er vanskelig når du skal yte fysisk rett og slett fordi muskulaturen får tilført mindre oksygen i høyden enn i lavlandet. Det er helt essensielt for energifrigjøring.

Det sier Bent Rønnestad, professor i idrettsfysiologi på Høgskolen i Innlandet. Han er en av dem som har forsket mest på hva som skal til for å bli god i utholdenhetsidretter her til lands.

Han har blant annet sett på varmetrening som alternativ til høydetrening. I november skal han samle en gjeng med idrettsutøvere for å teste ut effekten av høydetrening på over 3.000 meter over havet.

Bent Rønnestad, professor i idrettsfysiologi på Høgskolen i Innlandet.
Bent Rønnestad, professor i idrettsfysiologi på Høgskolen i Innlandet.

Melkesyre, sier du?

Vi har alle opplevd det. Du går litt for fort og litt for lenge i en bratt oppoverbakke. Beina dine blir som tømmerstokker, og du sliter med å komme deg fremover.

Vi vanlige folk sier vi blir stive og får melkesyre.

– Det blir litt feil å si at det er melkesyra som gjør oss stive og får oss til å stoppe opp. Det er vel mer summen av biprodukter som hoper seg opp, som til slutt gjør at vi må redusere arbeidsintensiteten, sier Rønnestad.

Og disse biproduktene hoper seg både raskere opp og forsvinner langsommere i høyden.

– Siden musklene dine får tilført mindre oksygen enn vanlig, får du en raskere opphopning av avfallsstoffer. Det å kvitte seg med disse avfallsstoffene, som du oppnår ved å redusere arbeidsintensiteten, tar også lengre tid i høyden, forteller Rønnestad.

Vanligvis klarer godt trente idrettsutøvere å kvitte seg med store deler av avfallsstoffene når de får en liten nedoverbakke eller et lettere parti i en løype. Dette skjer ikke i høyden på samme måte.

– Med lavere tilgjengelighet på oksygen i muskulaturen går alle prosessene tregere. Vi er avhengig av oksygen for å få frigjort energi, og det tar altså lengre tid å bryte ned avfallsproduktene, sier Bent Rønnestad.

Noen takler høyden bedre enn andre. Til tross for koronasykdom rett i forkant av OL ble Simen Krüger beste norske og fikk bronse på den forkortede femmila i OL.
Noen takler høyden bedre enn andre. Til tross for koronasykdom rett i forkant av OL ble Simen Krüger beste norske og fikk bronse på den forkortede femmila i OL.

Kroppen sier full stopp

Et av de mest brutale eksemplene på full stopp i Beijing var det som skjedde med skiskytteren Ingrid Landmark Tandrevold.

Alle trodde det var hun som kom i mål til bronse på jaktstarten, men så viste TV-bildene at hun nesten ikke klarte å bevege seg – kun noen få hundre meter fra mål og medalje.

Rønnestad forteller at det fysiologisk er veldig mange ting som oppstår samtidig når det stopper helt opp, og du ikke klarer å bevege deg fremover.

– Enkelt sagt kan vi si at det blir en overbelastning fordi du får en opphopning av avfallsstoffer. Når melkesyren, som de fleste har hørt om, blir spaltet, blir den spaltet til laktater og H+-ioner. Sannsynligvis er det disse H+-ionene som kanskje er den viktigste årsaken til den trøttheten som vi ser, forklarer han.

Han understreker at dette er komplisert, og at det helt sikkert er flere faktorer som spilte inn i dette tilfellet.

– Disse idrettsutøverne kjenner jo kroppen sin godt og vet hvor grensene sine går. Er det sånn at de ikke kjenner det før det er for sent i høyden?

– Dette vet vi ikke helt, men det er sannsynlig å peke på det. De kjenner ikke kroppen sin respons like godt som i lavlandet, og derfor klarer de ikke helt å disponere kreftene riktig.

Professoren forteller at høydeproblemene starter allerede ved 1.000 meters høyde.

Høydeeffekt er ferskvare

En av hovedgrunnene til at idrettsutøvere reiser til høyden, er for å få flere røde blodceller. Flere røde blodceller hjelper til med å transportere oksygen til muskulaturen.

Og da kommer vi til et av stridstemaene under årets OL. Hvordan skal man best mulig forberede seg på det å konkurrere i høyden?

Meningene har vært mange, og flere har kritisert opplegget deler av den norske troppen har gjennomført før lekene.

– Hva sier forskningen om hvordan du best forbereder deg på å yte fysisk i høyden?

– I utgangspunktet er det bra å ha mest mulig tid på den høyden du skal yte i forkant. Og da mener jeg rett i forkant. I teorien skal det ikke hjelpe så mye på de fysiologiske variablene å være en måned i høyden ett år i forveien, sier Bent Rønnestad.

Etter tre uker i høyden er det ting som tyder på at du får flere røde blodceller. Det betyr at du vil tåle høyden du skal konkurrere på bedre.

– Tre uker er sannsynligvis bedre enn to. To uker er veldig mye bedre enn en uke i forhold til akklimatisering til høyde i forkant, fortsetter han.

Men effekten av høydeopphold forsvinner skremmende fort, ifølge fysiologiprofessoren.

– Det er noe sprikende forskningsfunn, men noen studier tyder på at effekten på blodvariabler forsvinner allerede etter en uke, mens andre studier tyder på at det kan vare to til tre uker. Det er rett og slett ferskvare.

Skulle vært som Krüger

Før OL pekte mange på langrennsløperen Simen Hegstad Krüger som en av de heteste favorittene til å vinne flere distanser.

Han skulle nemlig takle høyden bedre enn de andre på laget. Det ble sagt at det virket som han fungerte like godt i høyden som i lavlandet.

– Det ser ut som det er store individuelle forskjeller. Det er derfor mange ble lei seg da Krüger fikk covid, sier Bent Rønnestad.

Men som vi vet nå, tross at han hadde korona rett i forkant av OL, og kun fikk gått en distanse, ble han beste norske og fikk bronse på den forkortede femmila lørdag.

Hva som gjør at noen klarer seg bedre i høyden enn andre og hva som særpreger dem som ikke blir så påvirket av høyde, kan ikke professoren forklare.

– Det må jo være noe med kroppen til Krüger som skiller seg fra andre. Kanskje hans evne til å opprettholde høyere oksygenering av muskulaturen på en eller annen måte? Han burde vært forsket på! sier professor Bent Rønnestad.

Referanser:

Bent Rønnestad mfl.: Case Report: Heat Suit Training May Increase Hemoglobin Mass in Elite Athletes. Int J Sports Physiol Perform, 2022. Sammendrag. DOI: 10.1123/ijspp.2021-0033.

Paul Robach mfl.: Hypobaric live high-train low does not improve aerobic performance more than live low-train low in cross-country skiers. Scand J Med Sci Sports, 2018. Sammendrag. DOI: 10.1111/sms.13075.

Bent Rønnestad mfl.: Five weeks of heat training increases haemoglobin mass in elite cyclists. Exp Physiol, 2021. Sammendrag. Doi: 10.1113/EP088544.

Carsten Lundby mfl.: Training wearing thermal clothing and training in hot ambient conditions are equally effective methods of heat acclimation. J Sci Med Sport, 2021. Sammendrag. DOI: 10.1016/j.jsams.2021.06.005

Powered by Labrador CMS