Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Innlandet - les mer.
Professor II, sier du?
De dukker opp med jevne mellomrom – faglig ansatte med tittelen professor II. Hvem er de, hva gjør de og hvorfor har vi slike?
Den damen du ser på skjermen her er et eksempel på en professor II. Anne Krook på Karolinska Institutet i Stockholm er professor II på Universitetet i Innlandet, og møter ofte professor Stian Ellefsen på Universitetet i Innlandet digitalt.(Foto: Ole-André Lagmandokk / Universitetet i Innlandet)
– Dette hadde ikke blitt noe av hvis ikke
Anna var med!
Professor Stian Ellefsen på Universitetet i Innlandet (INN) er krystallklar. Han er del av en forskergjeng som nylig fikk publisert en artikkel i et av verdens mest anerkjente tidsskrifter, nemlig Nature Reviews Endocrinology.
Den Anna han snakker om er Anna Krook. Hun er professor på Karolinska Institutet i Stockholm, og en av forfatterne bak artikkelen i Nature. Hun er også professor II på Universitetet i Innlandet.
– At vi fikk denne muligheten handler i stor grad om nettverket til Anna og det hun har gjort av forskning opp gjennom årene. Men det handler også om at vi har spleiset det Anna driver med, med det vi forsker på hos oss på INN, forteller Stian Ellefsen.
Prorektor forskning på INN, Marit Sletmoen.(Foto: Espen Kristiansen / Universitetet i Innlandet)
Hva?
Hvorfor?
Ifølge Store norske leksikon er professor
II «... stillingstittelen til en professor i en bistilling ved et
universitet, en høyskole eller en annen form for forskningsinstitusjon.
Vedkomne har som regel en hovedstilling ved en annen institusjon.»
En professor II er vanligvis ansatt i en
20-prosentstilling eller mindre. En rask opptelling på Universitetet i
Innlandet viser rundt 60 professorer i sånne småstillinger. Brorparten er inne
på tre års engasjementer.
– Jeg tenker at for et ungt universitet
som vi er, så er det noe med det å knytte til seg personer fra andre, tunge
kunnskapsmiljøer. Det gir jo en faglig styrking og en kunnskapsoverføring som
er bra, sier prorektor forskning på INN, Marit Sletmoen.
Og det Marit sier her stemmer jo godt med
det som står i Store norske leksikon:
«Hensikten med slike ansettelser er å
knytte til seg undervisningsressurser eller forskningskompetanse (…) Ordningen
bidrar også til å fremme samarbeidet mellom forsknings- og høyere
utdanningsinstitusjoner.»
Fakultetet Stian Ellefsen jobber på har
hatt en klar prioritering om å få inn personer i professor II-stillinger for å
styrke forskningen i de ulike fagmiljøene. Anna Krook ble rekruttert
sammen med ni andre for tre år siden.
– Dette har vært en villet satsing, og kan
til og med sees på som en kynisk kapitalisering på eksterne fagpersoner og
nettverket deres. Målet har vært å skape konkret samhandling i forsknings- og
utviklingsvirksomhet, sier Ellefsen.
Løfter
oss alle – og forskningen
Tross antydning til kynisme som en del av
bakgrunnen, har Anna Krook og Stian Ellefsen mye felles.
– Vi elsker begge muskler! kommer det
kjapt fra Anna.
Stian og forskergruppa han er del av på
INN, har sett på hva som skjer i musklene ved fysisk aktivitet. Anna har
forsket på hva som skjer i musklene når du har type II diabetes.
– Vi har forskjellig fokus, men sammen
blir dette veldig bra, sier de to.
Artikkelen deres handler om å se på
kjønnsforskjeller i hvordan muskelen oppfører seg under trening for folk med
diabetes II. Det var Anna som ble spurt
av en av redaktøren i tidsskriftet om å skrive en artikkel.
Annonse
Anna sa ja, men ville ha med seg
forskningsmiljøet på Lillehammer. Og sånn ble det.
– Dette samarbeidet har vært utrolig
fruktbart. Sånne som Anna bringer til torgs nye perspektiver og nye metoder, og
gir oss en type tverrfaglighet som er veldig vesentlig i all forskning. Til
syvende og sist gir dette økt forskningskvalitet, og gjør fagmiljøene våre mer
konkurransedyktige, sier Ellefsen.
Det er ikke bare Universitetet i Innlandet
som tjener på dette samarbeidet.
– Synergien er virkelig reell. Det er et
utrolig potensial å koble det som gjøres i Lillehammer og det vi gjør i
Stockholm. Jeg tror vi bare så vidt har skrapet overflaten av det potensialet
som ligger her, sier Anne Krook.
Bevisste
og fleksible
– Dette her er helt klart et godt eksempel
på et professor II-samarbeid som har fungert veldig godt.
Det er Marit Sletmoens dom over
samarbeidet mellom idrettsforskningsmiljøet på Lillehammer og det Anna Krook og
kollegaene driver med i Stockholm.
– Har INN en strategi og en bevisst
tanke bak rekrutteringen av professor II-ere?
– Min holdning er at dette er veldig
nyttig, men at vi skal være bevisst på hvordan vi bruker det, sier prorektoren
for forskning.
– Bør man ikke prioritere å bruke
penger på å ansette folk i fulle stillinger i stedet?
– Det er et valg vi bør tenke bevisst
igjennom, men disse stillingene gir tilgang til solide fagfolk uten å måtte
ansette i fulle stillinger. Det gir en fleksibilitet, og er en fin måte å løfte
et miljø i perioder uten de varige forpliktelsene som en fast stilling fører
til, sier Sletmoen.
Og verdien av å knytte til seg gode
professor II-folk kan ikke måles, spør du Stian Ellefsen og Anne Krook.
Annonse
– Det at vi har fått publisert dette i
Nature Reviews Endocrinology er en milepæl for fagmiljøet vårt og for hele
institusjonen, sier Ellefsen.
– Det har vært veldig givende for meg
også. Det tar litt tid å komme i gang, men nå går toget i full fart. Vi begynte
på denne artikkelen for mer enn et år siden. Nå er den ute. Og vi har flere
andre prosjekter på gang, forteller professor II på Universitetet i Innlandet,
Anne Krook.
Referanse:
Kirstin MacGregor, Stian Ellefsen mfl.: Sex differences in skeletal muscle metabolism in exercise and type 2 diabetes mellitus. Nature Reviews Endocrinology, 2025. (Sammendrag) Doi.org/10.1038/s41574-024-01058-9