Digitale strømmetjenester har gitt oss tilgang til en stor mengde filmer. Vi kan velge og vrake, og få alle filmene rett inn i stua – eller er det egentlig slik?

Hvor synlige er norske filmer på de kjente strømmetjenestene sammenlignet med hvor synlige de er på kino?

– I vår rapport har vi sett på hvilke norske filmer noen av de største strømmetjenestene i Norden tilbyr på sine nettsider. Resultatene er ikke spesielt oppløftende, sier forsker Roel Puijk. 

Han har ledet arbeidet med en undersøkelse av dette sammen med Audun Engelstad fra TV-skolen på Universitetet i Innlandet.

Beskjeden plass på strømmetjenestene

De to har med støtte fra Medietilsynet undersøkt synligheten til norske filmer på TV 2 Play, Altibox, Viaplay, Vega hjemmetjeneste, Telia Play og SF Anytime.

Det de har gjort, er å se på utstillingsvinduene for film på sidene deres. Det vil si hvilke spillefilmer de viser fram på sine norske hjemmesider for film. 

Dette gjorde de i uke 43 og 47 i fjor.

Strømmetjenestene viser hva de tilbyr gjennom små filmplakater og kortfattet informasjon om filmen. 

– Tar vi strømmetjenestene under ett, så viser det seg at mer enn halvparten av filmene som strømmetjenestene viste fram på sine nettsider, har USA enten som hovedprodusentland eller som co-produsent med amerikansk kapital, forteller Puijk.

Norsk film har en forholdsvis beskjeden plass i utstillingsvinduet. I snitt ligger andelen norske filmer på under ti prosent i de to periodene som er undersøkt.

– Sett i lys av at norsk film, i likhet med amerikansk film, er forholdsvis populær på kino, skulle man tro at norske filmer ville fremheves ekstra godt i utstillingsvinduet. Det gjør de ikke, ifølge Puijk.

Strømmetjenestene har en rekke muligheter til å sette spotlys på eller gi ekstra plass til de filmene de ønsker at folk skal se på.

De kan for eksempel vise fram norske filmer i åpningsbildet, vise større plakater, sette flere plakater av samme filmen ved siden av hverandre eller lage egne kategorier eller overskrifter som framhever norsk film.

– Denne type teknikker brukes av de fleste hjemmesider vi har undersøkt. I vår analyse av hvordan slike teknikker for framhevelse ble brukt på norsk film, finner vi likevel at de ikke er brukt i særlig omfang, forteller Puijk.

God plass på kinoene

Posisjonen til norske filmer i Oslos kinomarked fremstår som solid, ifølge rapporten. Det er i motsetning til det de to professorene fant hos strømmetilbydere.

Undersøkelsen for kinoene ble gjennomført i oktober og november i 2024. Forskerne telte seg til at det var totalt 87 filmer fordelt på 510 forestillinger i Oslo denne perioden.

14 av disse filmene var norske – noe som utgjorde 16 prosent av det totale tilbudet av filmtitler. Ser vi på antall forestillinger, er bildet et helt annet.

– De 14 norske filmene hadde til sammen 228 forestillinger de 4 fredagene i perioden. Dette gir norske filmer en andel på hele 45 prosent, forteller Engelstad.

De understreker at denne konklusjonen er basert på tilbudsside, antall titler og visninger, og ikke på brukertall eller markedsandeler, seertall eller solgte billetter.

De norske filmene hadde også totalt sett en bred spredning. Samtlige kinoer i Oslo viste norske filmer i den aktuelle perioden, og tilbudet strakk seg fra formiddagsvisning til kveldsforestillinger.

– Det er grunn til å hevde at norske filmer blir godt ivaretatt på kino, i den forstand at de gis god eksponering og gjøres tilgjengelig for publikum så lenge det er forsvarlig i henhold til besøkstall, sier Engelstad.

I rapporten understreker de to at det er viktig å huske på at perioden ikke er representativ for hele året. Undersøkelsen bare gir et øyeblikksbilde av situasjonen.

De mener likevel at undersøkelsen viser noen generelle tendenser for norsk films synlighet i sal og på skjerm.

– Det er viktig å se hva vi får tilbudt. Det er veldig vanskelig å få innsikt i hva disse strømmetjenestene har i sine kataloger, men vi ville gjerne se på hva de «selger» til sine kunder, sier Puijk.

Referanse:

Roel Puijk og Audun Engelstad: Mangfold i hjemmemarkedet for film: Hva strømmetjenester og Oslo-kinoene byr sine brukere. Oppdragsrapport, 1/2025,  Universitetet i Innlandet, 2025.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Innlandet

Universitetet i Innlandet er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.