Forskerne fra Institutt for bioteknologi ved Høgskolen i Innlandet har tatt turen til et gammelt ysterilokale på Disenå. 

Her bygger Steven Maddix opp en soppfabrikk, Husbonden, som leverer gourmetsopp til restauranter. Samtidig bidrar han til et forskningsprosjekt om sopp.

Soppens muligheter i Norge er mange

Hundrevis av poser med sopp står lagret i hyllene. Forskjellige sopptyper som dyrkes i forskjellige materialer som sagflis og halm. Noen av dem skal til bioteknologi-labben på Høgskolen i Innlandet til analyse. 

Professor Carlos Martín Medina og de andre forskerne har særlig to spørsmål de søker svar på gjennom samarbeidet med den lokale produsenten: 

• Hvordan kan vi produsere mer sopp i Norge med bruk av lokale råvarer? 
• Hvordan kan den store mengden avfall fra produksjonen brukes som en ressurs for å forbedre matjorda? 

– Vi ser at interessen for soppens egenskaper er økende. Mulighetene er mange, også her i Norge, sier professoren.

Store muligheter 

Sopp er overalt. Vi kjenner til over 100.000 arter, trolig er det mange millioner. Vi vet i det hele tatt lite om sopp. 

Alle har hørt om penicillium, soppen som har gitt opphav til penicillin, som har revolusjonert moderne medisin. Og vi hører om sopper som spiser plast og som kanskje kan løse problemene våre med plastavfall. 

Men kanskje har vi bare sett toppen av isfjellet for bruk av sopp – som mat, til utvikling av nye medisiner og som del av framtidas bærekraftige og sirkulære jordbruk.

– Matsopp er en klimavennlig proteinkilde som kan bli en viktigere del av kostholdet vårt i framtida, som alternativ til kjøtt. Den er også rik på flere viktige næringsstoffer, sier Medina. 

I dag er produksjonen her til lands minimal. Nesten all sopp vi får kjøpt i butikken, er importert. Dette selv om det på flere måter ligger til rette for norsk produksjon: Sopp kan produseres under tak året rundt og vokser også ved lave temperaturer. 

Lokale ressurser 

I bioteknologi-labben på Hamar ser forskerne blant annet på ulike materialer som soppen vokser i. De prøver seg med materialer som vi har mye av her i landet.

Tanken er at en framtidig norsk sopproduksjon kan basere seg på lokale råvarer.

– Vi tester flis fra skogbruket og avfall fra jordbruksproduksjoner, blant annet halm fra flere ulike kornsorter, sier Carlos.

Bonden kan altså bruke svært kortreiste ressurser fra egen gård eller fra nabolaget, attpåtil ressurser som ellers ville blitt kastet. I Norden har vi et aktivt skogbruk, og forskerne tester hvor godt egnet norske tresorter er til soppdyrking. 

– Vi møter stor internasjonal interesse for dette fordi avfall fra skogbruk er en så enorm, uutnyttet ressurs. Ikke bare her i vår del av verden, men flere steder hvor det i dag er stor produksjon av matsopp. 

Sirkulær produksjon 

Men det stopper på ingen måte der.

Forskerne gjør også forsøk med restene som blir igjen etter at soppen er høstet. Avfallet fra storskalaproduksjon skal snus fra problem til ressurs.

– For hver kilo matsopp som produseres, skapes mellom tre og fem kilo avfall. Spørsmålet vi stiller oss, er hvordan dette kan utnyttes og hvilke spesielle egenskaper dette materialet har, sier professoren. 

Forskerne prøver blant annet å vende denne biomassen inn i matjord – som et bærekraftig alternativ til kunstgjødsel og for å gjøre jorda mer porøs og bedre i stand til å ta opp næring. 

Rensing av avløpsvann for organiske mikroforurensninger er et annet område der sopprestene kan gjøre nytte. Det er en annen del av forskningsprosjektet. Soppen er god på å absorbere tungmetaller og trekke ut giftige kjemikalier. 

Og som ikke det var nok, forsker de på soppdyrking som en biologisk forbehandling som kan gjøre plantemateriale til sukker og miljøvennlig matolje, bioplast og biodrivstoff. 

Nylig har de publisert de første resultatene fra prosjektet, med resultater som er lovende med tanke på å utvikle nye legemidler. 

Er bare i starten

Forskere ved Institutt for bioteknologi samarbeider med jordbruksforskere i egen institusjon og med forskere fra flere universiteter i inn- og utland. I tillegg til gründeren i Disenå. 

Det treårige MUSA-prosjektet er finansiert av Nordforsk, koordineres av Høgskolen i Innlandet og gjennomføres i samarbeid med Sveriges lantbruksuniversitet, Universitetet i Tartu og Norsk institutt for naturforskning.

Husbonden og Høgskolen i Innlandet startet samarbeidet i 2021. Samarbeidspartner Steven Maddix sier de stadig lærer mye nytt, og han snakker seg varm om mulighetene for bruk av sopp som jordforbedring i landbruksproduksjon.

– Vi er bare i starten av dette, men jeg tror det er store muligheter. Kunstgjødsel utarmer jorda og må erstattes, og jeg tror sopp er en del av den endringen. 

For høgskolen er samarbeidet avgjørende for at de får produsert soppen de trenger til forsøkene sine. Jordbruksforsøkene gjøres hos en bonde i nærheten av den lille soppfabrikken. 

– Vi deler interessen for dette kongeriket – soppverdenen – og hva det kan gjøre for menneskeheten, sier Steven Maddix.

– Potensialet er utvilsomt stort innen dette feltet, og jeg håper at flere får øynene opp for soppens verden. Sopp er framtida, sier professor Carlos Martín Medina. 

Referanser: 

Martín m.fl.: Spent substrate from mushroom cultivation: exploitation potential toward various applications and value-added products, Taylor & Francis 2023. 

Klausen m.fl.: Evaluation of the extraction of bioactive compounds and the saccharification of cellulose as a route for the valorization of spent mushroom substrate, Molecules, 2023. 

Artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet

Høgskolen i Innlandet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Høgskolen i Innlandet:

• 

  Hvordan er det å vokse opp med Downs syndrom i Norge?

• 

  En av tre ungdommer er utsatt for seksuell trakassering: – Et alvorlig folkehelseproblem

• 

  – Arbeidsgiverne forstår ikke hvilken ressurs gamerne kan være

• 

  Eldre, skeive og usynlige

• 

  Haren sliter med fargen når klimaet endrer seg

• 

  Fem tips for en mer miljøvennlig sommer

Les flere saker fra Høgskolen i Innlandet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER