Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet - les mer.
Professor Carlos Martín Medina, soppgründer Steven Maddix og stipendiat Sarah Jasmin Klausen ser på hvordan soppen utvikler seg inne i plastposene.(Foto: Erlend Moe/Høgskolen i Innlandet)
Store muligheter for å produsere mer sopp i Norge
Hvordan kan vi produsere mer sopp i Norge ved hjelp av lokale råvarer?
Forskerne
fra Institutt for bioteknologi ved Høgskolen i Innlandet har tatt turen til et
gammelt ysterilokale på Disenå.
Her bygger Steven Maddix opp en soppfabrikk,
Husbonden, som leverer gourmetsopp til restauranter. Samtidig bidrar han til et
forskningsprosjekt om sopp.
Soppens muligheter i Norge er mange
Hundrevis
av poser med sopp står lagret i hyllene. Forskjellige sopptyper som dyrkes i
forskjellige materialer som sagflis og halm. Noen av dem skal til
bioteknologi-labben på Høgskolen i Innlandet til analyse.
Professor Carlos
Martín Medina og de andre forskerne har særlig to spørsmål de søker svar på
gjennom samarbeidet med den lokale produsenten:
Hvordan kan vi produsere mer
sopp i Norge med bruk av lokale råvarer?
Hvordan kan den store mengden
avfall fra produksjonen brukes som en ressurs for å forbedre matjorda?
– Vi ser
at interessen for soppens egenskaper er økende. Mulighetene er mange, også her
i Norge, sier professoren.
Store muligheter
Sopp er
overalt. Vi kjenner til over 100.000 arter, trolig er det mange millioner. Vi
vet i det hele tatt lite om sopp.
Alle har
hørt om penicillium, soppen som har gitt opphav til penicillin, som har
revolusjonert moderne medisin. Og vi hører om sopper som spiser plast og som
kanskje kan løse problemene våre med plastavfall.
Men kanskje har vi bare
sett toppen av isfjellet for bruk av sopp – som mat, til utvikling
av nye medisiner og som del av framtidas bærekraftige og sirkulære jordbruk.
– Matsopp
er en klimavennlig proteinkilde som kan bli en viktigere del av kostholdet vårt
i framtida, som alternativ til kjøtt. Den er også rik på flere viktige
næringsstoffer, sier Medina.
I dag er
produksjonen her til lands minimal. Nesten all sopp vi får kjøpt i butikken, er importert. Dette selv om det på flere måter ligger til rette for norsk
produksjon: Sopp kan produseres under tak året rundt og vokser også ved lave
temperaturer.
Lokale ressurser
I
bioteknologi-labben på Hamar ser forskerne blant annet på ulike materialer som soppen
vokser i. De prøver seg med materialer som vi har mye av her i landet.
Tanken er
at en framtidig norsk sopproduksjon kan basere seg på lokale råvarer.
– Vi tester
flis fra skogbruket og avfall fra jordbruksproduksjoner, blant annet halm fra
flere ulike kornsorter, sier Carlos.
Bonden kan
altså bruke svært kortreiste ressurser fra egen gård eller fra nabolaget,
attpåtil ressurser som ellers ville blitt kastet. I Norden har vi et aktivt
skogbruk, og forskerne tester hvor godt egnet norske tresorter er til
soppdyrking.
Annonse
– Vi møter
stor internasjonal interesse for dette fordi avfall fra skogbruk er en så
enorm, uutnyttet ressurs. Ikke bare her i vår del av verden, men flere steder
hvor det i dag er stor produksjon av matsopp.
Sirkulær produksjon
Men det
stopper på ingen måte der.
Forskerne
gjør også forsøk med restene som blir igjen etter at soppen er høstet. Avfallet
fra storskalaproduksjon skal snus fra problem til ressurs.
– For hver
kilo matsopp som produseres, skapes mellom tre og fem kilo avfall. Spørsmålet vi
stiller oss, er hvordan dette kan utnyttes og hvilke spesielle egenskaper dette
materialet har, sier professoren.
Forskerne prøver
blant annet å vende denne biomassen inn i matjord – som et bærekraftig
alternativ til kunstgjødsel og for å gjøre jorda mer porøs og bedre i stand til
å ta opp næring.
Rensing av
avløpsvann for organiske mikroforurensninger er et annet område der
sopprestene kan gjøre nytte. Det er en annen del av forskningsprosjektet.
Soppen er god på å absorbere tungmetaller og trekke ut giftige
kjemikalier.
Og som
ikke det var nok, forsker de på soppdyrking som en biologisk forbehandling som
kan gjøre plantemateriale til sukker og miljøvennlig matolje, bioplast og
biodrivstoff.
Nylig har
de publisert de første resultatene fra prosjektet, med resultater som er
lovende med tanke på å utvikle nye legemidler.
Er bare i starten
Forskere
ved Institutt for bioteknologi samarbeider med jordbruksforskere i egen
institusjon og med forskere fra flere universiteter i inn- og utland. I tillegg
til gründeren i Disenå.
Det
treårige MUSA-prosjektet er finansiert av Nordforsk, koordineres av Høgskolen
i Innlandet og gjennomføres i samarbeid med Sveriges lantbruksuniversitet,
Universitetet i Tartu og Norsk institutt for naturforskning.
Annonse
Husbonden
og Høgskolen i Innlandet startet samarbeidet i 2021. Samarbeidspartner Steven
Maddix sier de stadig lærer mye nytt, og han snakker seg varm om mulighetene
for bruk av sopp som jordforbedring i landbruksproduksjon.
– Vi er
bare i starten av dette, men jeg tror det er store muligheter. Kunstgjødsel
utarmer jorda og må erstattes, og jeg tror sopp er en del av den
endringen.
For
høgskolen er samarbeidet avgjørende for at de får produsert soppen de trenger
til forsøkene sine. Jordbruksforsøkene gjøres hos en bonde i nærheten av den lille
soppfabrikken.
– Vi deler
interessen for dette kongeriket – soppverdenen – og hva det kan gjøre for
menneskeheten, sier Steven Maddix.
–
Potensialet er utvilsomt stort innen dette feltet, og jeg håper at flere får
øynene opp for soppens verden. Sopp er framtida, sier professor Carlos
Martín Medina.