Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet - les mer.

De siste tiårene har flerspråklighet blitt stadig mer utbredt i norsk skole som et resultat av innvandring.
De siste tiårene har flerspråklighet blitt stadig mer utbredt i norsk skole som et resultat av innvandring.

Lærerstudenter ser på seg selv som enspråklige

Klasserommene blir stadig mer flerspråklige. Likevel ser lærerstudenter for seg at de i fremtiden skal jobbe i en enspråklig skole.

Publisert

Mange av lærerstudentene ser på seg selv som enspråklige studenter.

De forventer at de i framtiden skal arbeide i en enspråklig skole, selv om de selv faktisk snakker flere språk. Trolig vil de også undervise i flerspråklige klasserom i framtiden.

Dette er av de viktigste funnene i en studie som ser på lærerstudenters første erfaring med flerspråklighet i praksisopplæringen.

Studien er utført av høgskolelektor Jonas Yassin Iversen ved Høgskolen i Innlandet.

Studenters første møte med flerspråklighet

Som en integrert del av lærerutdanningen skal alle lærerstudenter ha praksis. De observerer andres undervisning, og de planlegger og gjennomfører egen undervisning. De får samtidig veiledning og tilbakemeldinger fra ansatte ved skolen.

– En flerspråklig person er ofte definert som en person som bruker mer enn ett språk i hverdagen, mens en flerspråklig skole er en skole hvor elevene snakker flere språk. Flerspråklighet er i dag regelen snarere enn unntaket i norske skoler, mener Iversen.

Norge har alltid vært et flerspråklig land, med språk som samisk, kvensk, romani og romanés, i tillegg til ulike norske dialekter.

De siste tiårene har imidlertid denne flerspråklighet blitt stadig mer utbredt som et resultat av innvandring.

- Siden klasserommene blir stadig mer flerspråklige, er det viktig at lærerutdanningene tilpasser seg, sier Jonas Yassin Iversen.
- Siden klasserommene blir stadig mer flerspråklige, er det viktig at lærerutdanningene tilpasser seg, sier Jonas Yassin Iversen.

Flerspråklighet skal være en ressurs i skolen

Han viser til at den nye læreplanen som innføres denne høsten, slår fast at alle elever skal få erfare at det å kunne flere språk i skolen er en ressurs i skolen og samfunnet.

– I Norge snakker de aller fleste engelsk, og gjerne tysk eller spansk i tillegg til at mange kan noen ord eller uttrykk på andre språk eller dialekter enn sitt eget. Så de aller fleste kan egentlig defineres som flerspråklige, og alle elever skal erfare at deres flerspråklighet er en ressurs, mener Iversen.

I studien har Iversen først og fremst rettet oppmerksomheten mot elevgruppen som snakker et annet språk enn norsk hjemme.

Han har brukt en kvalitativ tilnærming i sin forskning, der han kombinerer fokusgruppeintervjuer, observasjoner i klasserom og språklige selvbiografier. Alt for å skaffe til veie ny kunnskap om hvordan lærerstudentene stiller seg til flerspråkligheten de møter i skolen.

Det viktigste datagrunnlaget er sju kvalitative gruppeintervju med til sammen 24 lærerstudenter ved to ulike lærerutdanningsinstitusjoner i Norge.

Studentene uttrykte i intervjuene at elevene burde begrense bruken av andre språk enn norsk i klasserommet, fordi det kunne være utfordrende for medelever og lærere å forstå hva som foregår når andre språk blir brukt.

Studentene rapporterte å vie elevenes flerspråklighet lite oppmerksomhet, noe som også ble reflektert i Iversens observasjoner.

– I løpet av observasjonen min valgte studentene stort sett å ignorere bruken av andre språk i klasserommet når det en sjelden gang skjedde. De ga i det hele tatt elevenes flerspråklighet minimalt med oppmerksomhet, sier Iversen.

Var villige til å tilpasse undervisningen

Studien viser imidlertid at lærerstudentene har med seg en rekke relevante erfaringer med flerspråklighet, og at de var villige til å tilpasse undervisningen til elevenes ulike behov om noen av dem hadde utfordringer med å forstå innholdet i undervisningen.

Men samtidig mente lærerstudentene at undervisningen av elevenes flerspråklighet ikke måtte gå på bekostning av lærerens kontroll og samarbeid mellom elevene.

– Siden klasserommene blir stadig mer flerspråklige, er det viktig at lærerutdanningene tilpasser seg og utdanner lærerstudenter som kan dra veksler på flerspråkligheten til elevene for å støtte og fremme læring.

– Lærerutdanningens oppgave er å gi studentene kompetanse som gjør dem i stand til å se flerspråklighet som en ressurs, mener Iversen.

Han er av den oppfatning at lærerstudentene bør møte flerspråklige elever på en måte som gjør at de erfarer målene i læreplanen, nemlig at det å kunne flere språk er en ressurs.

– Lærerstudentene bør ha et ressursfokus og legge til rette for at alle elever kan bruke flerspråkligheten sin på en konstruktiv måte i klasserommet. Det kan de gjøre ved å legge opp til aktiviteter hvor flerspråkligheten kan synliggjøres og brukes som et verktøy for læring.

For eksempel kan lærerstudentene legge til rette slik at elever med høy kompetanse i andre språk kan finne relevant informasjon til skoleoppgaver på ulike språk.

– En annen mulighet er at de kan analysere tekster skrevet på ulike språk, samtale om fagstoff med medelever som deler samme språkbakgrunn og presentere samfunnsaktuelle spørsmål fra hele verden med referanser til kilder på flere språk, foreslår Iversen.

Vil involvere praksislærerne

Praksislærerne er en viktig ressurs for lærerstudentene når de er ute i praksis.

Studien tyder på at studentene i stor grad imiterer undervisningen til de mer erfarne lærerne de møter i praksisopplæringen. Han mener at økt oppmerksomhet mot flerspråklighet i utdanningen til lærerstudentene på campus av den grunn vil kunne få begrenset innflytelse.

– Derfor er det viktig at også lærerne i praksisfeltet blir kjent med arbeidet rettet mot lærerstudenter ved lærerutdanningsinstitusjonene. Slik kan elevenes flerspråklighet i større grad involveres i undervisningen når studentene er i praksis, sier Jonas Yassin Iversen.

Referanse:

Jonas Yassin Iversen: Pre-service teachers’ first encounter with multilingualism in field placement. Doktoravhandling ved Høgskolen i Innlandet, 2020. Sammendrag.