MS (multippel sklerose) er en nevrologisk sykdom, hvor sentralnervesystemet blir angrepet. Over tid, og uten behandling, blir nervetrådene og vevet rundt skadet. Det fører til muskel- og synsforstyrrelser.

Den blir klassifisert som en såkalt autoimmun sykdom, noe som innebærer at ditt eget immunforsvar går til angrep på kroppens celler. Derfor behandles sykdommen med immundempende medisiner.

For noen år tilbake oppdaget professor Øivind Torkildsen ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssjukehus noe som vakte oppsikt på klinikken:

En norsk MS-pasient med en aggressiv form av MS hadde blitt smittet av hiv. Hun startet på et antiviralt legemiddel for å bekjempe hiv-viruset. Overraskende nok så ble pasientens symptomer på MS også forbedret mens hun gikk på hiv-medisinen.

– Etter dette var pasientens MS-symptomer stabile i tre år, inntil hun byttet hiv-medisin. Da kom MS-symptomene tilbake, sier Torkildsen.

Nå skal han og kollegene hans i gang med en ny studie. De skal undersøke om hiv-medisinen kan hjelpe flere med MS.

Hemmer kyssesykevirus

Pasienthistorien underbygger en teori MS-forskere har hatt de siste årene, nemlig at MS skyldes et helt spesielt virus: Epstein Barr-viruset. Viruset gir det vi på folkemunne kaller «kyssesyken». Forskerne har to hovedhypoteser:

– Én av dem er at de som blir smittet med Epstein Barr-viruset, får en autoimmun respons som senere gir dem MS. En annen teori er at Epstein Barr-viruset, på samme vis som andre virus, ligger latent i kroppen, reaktiveres og fører til nye MS-symptomer og sykdomsprogresjon, sier professoren.

Pasienthistorien underbygger særlig den siste av disse to hypotesene, fordi hiv-medisinen pasienten gikk på, også er kjent for å hemme Epstein Barr-viruset. Den hiv-medisinen som pasienten byttet til, gjør ikke det.

«Gluten-hypotesen»

Det er selvsagt ikke alle som får kyssesyken, som får MS. 

Torkildsen forklarer at viruset finnes mange ulike varianter, i likhet med mange andre virus, som influensa- eller koronavirus. 

Sannsynligvis spiller også både genetiske og miljøfaktorer inn og gjør at noen uheldige senere utvikler MS etter å ha hatt kyssesyken.

Hvis det imidlertid er som forskerne tror, at Epstein Barr-viruset ligger latent i kroppen og gir enkelte MS-symptomer, så åpner det muligens helt nye dører for behandling av sykdommen: Med medisiner som hemmer eller dreper viruset, det som er kjent som antiviral behandling.

Forskerne kaller det «gluten-hypotesen». Fjerner man gluten, så har man ikke symptomer på cøliaki lengre. Fjerner man Epstein Barr-viruset, som gir nye MS-symptomer, får man ikke nye symptomer fra sykdommen:

– I motsetning til den vanlige behandlingen, som virker dempende på symptomene på MS, vil denne behandlingen muligens virke på årsaken til MS, forklarer Torkildsen. 

Han tror at den nye medisinen også vil kunne føre med seg færre bivirkninger enn den nåværende immundempende behandlingen.

Mulig å reversere MS-symptomer?

Nå er han og kollegene så vidt i gang med en ny studie. Der får et utvalg MS-pasienter behandling med hiv-medisinen som hjelper mot Epstein Barr-viruset. Resten får placebo. Alt dette i tillegg til den MS-behandlingen de allerede får. 

Torkildsen kaller studien en «tretrinnsrakett».

– Første trinn er å ta spyttprøver av pasientene for å se om det er spor av Epstein Barr-viruset i spyttet. Deretter starter behandlingen, enten med medisin eller placebo. Etter behandlingen tar vi nye spytt- og blodprøver, blant annet for å undersøke hvordan medisinen har påvirket virusinfeksjonen, sier Torkildsen.

Samtidig vil forskerne kontinuerlig vurdere pasientenes MS-symptomer.

– Vi håper å kunne publisere de første resultatene allerede i slutten av 2024, sier han.

Studien er en del av et større EU-prosjekt som Øivind Torkildsen og hans kollega professor Kjell-Morten Myhr leder. Etter denne første studien vil de gå i gang med en større studie hvor de vil se enda nærmere på om medisinen kan redusere MS-sykdomsaktiviteten. Er det mulig med den nye behandlingen å reversere symptomene på MS?

– Det er noe av det vi vil se på. Vi vil også studere hvilke mekanismer som gjør at viruset fører til MS, sier Torkildsen.

Referanse: 

Øivind Torkildsen mfl.: Antiviral therapy with tenofovir in MS.  Mult Scler Relat Disord., 2024. (Sammendrag) Doi: 10.1016/j.msard.2024.105436

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Skitne rumper og åpne sår:­ – De romerske badene var en yngleplass for bakterier og parasitter

• 

  – Prat med fastlegen om parforholdet

• 

  Lite fiber i svangerskapet er koblet til økt ADHD-risiko hos barnet

• 

  Alvorlig underernærte på sykehus har høyere risiko for å dø to år senere

• 

  Derfor kan det være lovlig å drepe sivile i krig

• 

  – En lege som selv har erfart sykdom og sorg, vet noe om lidelse og sårbarhet

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER