I en ny trend i sosiale medier spør kvinner menn om hvor ofte de tenker på Romerriket. Svarene varierer
mellom daglig eller månedlig fra overraskende mange.
Her er en av mange videoer om temaet som florerer både på TikTok og YouTube.
Men tenker en historieprofessor ved Universitet i Agder mye på Romerriket? Ikke ifølge ham
selv.
Han tror likevel det er en enkel grunn til at noen menn gjør det.
– Menn har generelt større fascinasjon for krig og våpen enn
kvinner. De viser også stor interesse for perioder som vikingtiden og krigshendelser
som andre verdenskrig, sier professor Knut Dørum.
Populært etter Russell Crowe
Ifølge Dørum
vokste interessen for Romerriket da filmen Gladiatoren med Russell Crowe
i hovedrollen ble vist på kinolerretet tidlig på 2000-tallet.
Historieprofessoren understreker at filmen
ikke akkurat er historisk korrekt om man ønsker å vite mer om den krigsfylte
tidsperioden.
Men akkurat som i Gladiatoren
var gladiatorkamper og slavehandel en viktig del av romernes samfunn.
– Romerriket var en militærstat med 500.000–600.000
profesjonelle soldater som skulle forsvare store territorier, sier Dørum.
I rikets storhetstid regjerte romerne over store deler av Europa,
Nord-Afrika og Midtøsten.
Flere arkeologiske funn viser rikdommen
de fikk fra plyndring og slaveøkonomi. De bygde store byer og landsbyer,
amfiteatere, festningsverk og veier.
– En kan vandre rundt i Palestina,
Israel, Jordan, Irak og andre steder i Midtøsten og finner slik infrastruktur
etter romerne, sier han.
Korrupsjon og makt
Romernes erobringer satte varige spor for ettertiden. Flere
vestlige språk var et resultat av Romerriket og de mange erobringene.
– Spansk, portugisisk, fransk og rumensk er soldatspråk. Det er språk som har sitt opphav fra romerske
soldater, og er blitt videreutviklet senere, sier Dørum.
Romerriket var det første store imperiet i europeisk sammenheng,
men ikke i asiatisk og afrikansk sammenheng.
Men
Knut Dørum mener også at det er mye negativt ved Romerriket.
Annonse
– Det var lite kunnskap om medisin. Der var romerne lite moderne. Folk døde som fluer av sykdommer og levde ikke
lenge, sier han.
Det
var stor forskjell på de få rike og de mange fattige. Og korrupsjon og
maktovergrep var et fast innslag i romersk politikk. Det foregikk hele
tiden.
Overtok og knuste romerne
Den moderne staten som vi kjenner til
i dag, med lover, politikk, juss, økonomi og demokrati har sitt utspring fra
Romerriket.
Få
imperier gjennom tidene har hatt så stor påvirkning i ettertid som den romerske
og greske sivilisasjonen som nettopp dannet Romerriket, påpeker Dørum.
– Det var med god grunn middelalderen
og renessansen hadde Romerriket som forbilde, sier han.
Men
alle store imperier må til slutt gå under. En av grunnene var at Romerriket ble
for stort og krevende å styre, og rivalisering mellom flere makthavere splittet
imperiet.
–
Ikke minst kom nye folkegrupper, som også ble hyret inn som romerske soldater
og fikk bosette seg innenfor imperiets grenser, til å oversvømme og knuse
Romerriket, sier Dørum.
Det var folkestammer som germanere,
visegotere og vandalere. Det er her ordet vandalisme kommer fra.
Vil feminisere historiefaget
Knut Dørum ser at det
kan bli for mye av det gode når menn gjør drap, våpen og armeer som grunnlag
for sin historieinteresse
Han
mener vi trenger å rekruttere enda flere kvinner inn i historiefaget, for at
flere kan være med på å definere hva historie skal være.
Annonse
–
Vi trenger å feminisere historiefaget. Krig er ikke lek, det er forferdelig. Vi
menn må bli mer opptatt av andre ting enn våpen og krig. Det som kvinner er
opptatt av. Historie skal ikke være gaming, sier han.
Artikkelen er oppdatert med annet illustrasjonsfoto 12.10.23 kl. 15:12