– I dette bygget bak meg kjøpte Helga Eng en leilighet i tredje etasje i 1905. Her ble hun boende i nesten tretti år. På den tida manglet det institusjonelle rammer rundt arbeidet hennes, så det var i stor grad her hun satt og jobbet med forskningen sin.

Det sa utdanningshistoriker Harald Jarning under avdukingen av skiltet som hedrer Helga Eng.

Nylig ble et såkalt blått skilt avduket ved inngangsdøra til i Waldemar Thranes gate 42 på St. Hanshaugen sentralt i Oslo. De blå skiltene minnes historiske personer, steder og hendelser.

Skiltet er hengt opp til minne om Helga Kristine Eng (1875–1966). Hun flyttet hit som 30-åring og bodde her i 27 år mens hun gjorde den forskningen hun er aller mest kjent for.

– Hit gikk hun etter at arbeidsdagen på Lakkegata skole var over. Det var her hun satt og forberedte seg da hun skulle forsvare sin doktoravhandling i 1913, sier Willy Aagre.

Han har fordypet seg i denne delen av norsk skolehistorie og holdt et kåseri om Helga Eng etter avdukingen av skiltet.

Grunnla dagens Institutt for pedagogikk

Dagens Institutt for pedagogikk på Universitetet i Oslo (UiO) skylder Helga Eng en stor takk. Det var nemlig hun som grunnla instituttet i 1938. Den gang het det Pedagogisk Forskningsinstitutt. Samtidig ble hun en av de første professorene i pedagogikk.

Helga Eng forsvarte doktorgraden sin i stemmerettsåret 1913. Hun ble da den tredje kvinnen som tok doktorgrad i Norge – alle fagfelt sett under ett.

– Hun samlet inn mye av det empiriske grunnlaget for sin doktorgrad om barns språkforståelse mens hun underviste på Lakkegata skole ved Botanisk hage i Oslo, forteller Aagre.

Engs historiske betydning kommer også til uttrykk i navnet på bygget som i dag huser instituttet og resten av Det utdanningsvitenskapelige fakultet på Blindern. Navnet er nemlig Helga Engs hus.

Skiltet gjør den abstrakte historien mer håndfast

De blå skiltene har siden 1980-tallet blitt satt opp av Oslo Byes Vel. Det var etter inspirasjon fra London. Der startet de med slik skilting mer enn 100 år før. I Norge sprer skiltene historisk kunnskap på bygninger eller steder som kan knyttes til viktige personer eller hendelser. 

Denne gangen kom initiativet til skiltet fra professor emeritus Willy Aagre ved Universitetet i Sørøst-Norge. UiO støttet forslaget og tok det videre.

– Jeg er veldig glad i ideen bak de blå skiltene. De viser som regel til betydningsfulle personer som i sin tid var en del av et bestemt gatemiljø. Det opphøyde og nærmest abstrakte ved personen blir på den måten mer konkret. Dette mennesket gikk ut og inn av akkurat den inngangsdøra, sier Aagre.

Argumenterte for at vi må forstå barnet bedre

Willy Aagre begrunner hvorfor han synes Oslos innbyggere bør eksponeres for historien om nettopp denne kvinnen:

– Det er vel verdt å hedre Helga Eng. I dag er forskningsfeltene gjerne spesialiserte og smale, men Eng jobbet uvanlig bredspektret, samtidig som hun gikk i dybden. Det imponerer sett i ettertidens lys.

Han forteller at hun både drev med forskning både på ungdom og barnekultur, med barnets psykologi, med praktiske og kognitive tester, med kunstpedagogiske problemstillinger og med barns kreative uttrykksformer.

– Et hovedpoeng for Helga Eng var at man måtte forstå barnet for å undervise det bedre. Hun oppfordret skolefolk til å være kritiske til resultatene av intelligenstester, sier Aagre.

Et nettverk av mektige lærerinner i samtida

Aagre har tidligere tatt initiativ til at skoleleder Anna Sethne (1872–1961) skulle hedres med blått skilt. Sethne bodde bare 400 meter fra Helga Eng. De to skiltene henger dermed et solid steinkast fra hverandre – på hver sin side av St. Hanshaugen.

I likhet med Sethne var Eng en forsker som fikk stor betydning for hvordan man så på barn, læring og utdanning i første halvdel av det 19. århundre.

Anna Rogstad, en tredje markant pedagog i samtida, inviterte Helga Eng til å holde foredrag på det første landsmøtet i Norges Lærerinneforbund i Bergen i 1913. Willy Aagre forteller:

– Helga Eng var god til å formidle forskningen sin til lærere både i form av populærvitenskapelige tekster og foredrag.

Aagre beskrev nettverket av betydningsfulle skolekvinner i et innlegg i Drammens Tidende i 2022 og i en episode av podkasten Rekk opp hånda tidligere i år.

Synet på barnet og skolen endret seg mye i den perioden Helga Eng forsket. Forskning.no har tidligere formidlet forskningen til historiker Afshan Bibi om denne perioden i norsk skolehistorie. Bibi fortalte da:

– Det er i mellomkrigstida at ideen om at ikke alle barn er like, får ordentlig fotfeste. Det er først nå dette synet virkelig får konsekvenser for hvordan man tenker om utdanning og oppdragelse.

Forsket på barnetegningene til niesen

Helga Eng ble internasjonalt kjent for sin forskning på barnetegninger. Hun satte barns utvikling av abstrakte begreper i sammenheng med deres ferdigheter i tegning.

Hun utga blant annet en bok der hun analyserer tantebarnet Mette Margrethes tegninger – fra ti måneders til åtte års alder.

Også Mette Margrethe, kalt Titten, bodde i Waldemar Thranes gate 42.

– Vi kan se for oss at det var her de to satt og snakket om tegningene som Titten nettopp hadde laget, sier Willy Aagre.

Flere av Helga Engs søstre bodde også i det samme bygget. Hun delte leilighet med søsteren Elise, som også jobbet som lærer. 

– De to søstrene hadde nok mange inspirerende faglige samtaler både i hverdagen og når de reiste sammen, sier Aagre.

Fra småbruk i Østfold til studietur i Roma og Milano

Opprinnelig kom de fra Rakkestad i Østfold. Der vokste de opp på et lite småbruk i en søskenflokk på åtte. Helga var den eldste av søstrene. Biografen Elisabeth Lønnå har tidligere uttalt at hun tok mye ansvar da moren døde da Helga var elleve (kilden.no).

Men likevel fikk hun altså gå i farens lærerfotspor og senere ta steget til universiteter – både innenlands og utenlands.

– Hun hadde nemlig en tydelig internasjonal orientering. Hun studerte psykologi og pedagogikk i flere universitetsbyer i Tyskland. Hun besøkte også Montessori-barnehager i Roma og Milano, forteller Willy Aagre.

Grunnla pedagogisk psykologi i Norge

Selv om Helga Eng hadde et bredt interessefelt, markerte hun seg særlig innenfor det vi i dag kaller pedagogisk psykologi. Hun har blitt omtalt som grunnleggeren av dette fagfeltet i Norge.

Den dag i dag er det et sterkt fagmiljø for pedagogisk psykologi ved Institutt for pedagogikk. Forskerne her studerer blant annet språkutvikling hos minoritetsspråklige barn og på leseforståelse.

Hvert år utdanner instituttet dessuten 20–30 personer til pedagogisk-psykologiske rådgivere. Mange av disse ender opp i pedagogisk-psykologisk tjeneste. For en del av disse er testing av barn en av oppgavene de holder på med.

Her går det en historisk linje tilbake til Helga Eng.

– Mens Helga Eng bodde i Waldemar Thranes gate, jobbet hun nemlig med å tilpasse Binets intelligenstester til norske forhold. Barna på naboskolen Ila skole deltok i dette arbeidet, sier Willy Aagre.

Dette arbeidet resulterte i de såkalte Osloprøvene. Prinsippene fra Binet-testen ligger ifølge Store Norske Leksikon til grunn for de fleste intelligenstester også i dag.

Forsvant fra pensum på 1950-tallet

Helga Eng selv understreket imidlertid at intelligenstester ikke ga hele bildet. Historiker Elisabeth Lønnå har uttalt følgende om dette til Kilden:

– Hun var kritisk til testforskningen. Hun mente den ga utilstrekkelig og overflatisk innsikt i menneskets psyke. 

Hun brukte derfor andre metoder i tillegg. For eksempel undersøkte hun puberteten og ungdommens psyke ved å analysere dagbøker.

Helga Eng lot med andre ord kvalitative metoder utfylle de kvantitative. Dette bidro trolig, ifølge det samme intervjuet med Lønnå, til at tekstene hennes forsvant fra studentenes pensum når kvantitative metoder fikk en sterkere posisjon utover 1950-tallet.

Men dagens instituttleder Tone Kvernbekk understreker at arven fra forgjengeren hennes fortsatt står:

– Helga Eng står igjen som en som nøt stor internasjonal anerkjennelse som forsker, i sin samtid. Hun bygde også opp et institutt fra grunnen og hadde meget ambisiøse studieplaner. Det er til inspirasjon for oss alle.

Referanser:

Elisabeth Buk-Berge mfl.: Pionerer i norsk fagpedagogikk: Helga Eng og Einar Høigaard på nært hold. Didakta Norsk Forlag, 2000. Sammendrag

Erling Lars Dale: De strategiske pedagoger. Ad Notam, 1999. Sammendrag

Geir Knudsen og Trude Evenshaug: Universitetet og lærerutdanningen. Historiske perspektiver. Unipub forlag, 2008. Sammendrag

Elisabeth Lønnå: Helga Eng: Psykolog og pedagog i barnets århundre. Fagbokforlaget, 2002. Sammendrag

Sigmund Skard og Åse Gruda Skard: Menneske vi møtte. Det Norske Samlaget, 1985.

Åse Gruda Skard: Psykologi og psykologar i Norge. Universitetsforlaget, 1959.

Ola Stafseng: «Forholdet mellom fag og politikk i Helga Engs pedagogikk». I Buk-Berge. Red. Pionerer i norsk fagpedagogikk. Didakta, 2000.

Willy Aagre: «Lærerinnenes gyldne triangel: Anna Rogstad, Anna Sethne og Helga Eng». St. Hallvard. Vol. 96, nr, 2., 2018.

Willy Aagre: Folkeopplyseren. Anna Sethne og den norske reformpedagogikken. Fagbokforlaget, 2016. Sammendrag

Willy Aagre: Anna Rogstad. Kampen for en mer praktisk skole. Fagbokforlaget, 2024. Sammendrag

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Vi trenger alternativer til antibiotika. Nå har forskerne kanskje en kandidat

• 

  Annette (26) visste ikke at hun hadde ADHD: – Jeg ble ofte oppfattet som en sjefete sladrehank

• 

  Slik kan den omstridte skjermen bidra til praktisk læring i skolen

• 

  Ny metode testa på mus: Nytt håp for immun­terapi mot prostatakreft

• 

  Morkaken er ditt aller viktigste organ

• 

  Forskere ville lære studentene om klima og politikk. Da fant de opp et nytt spill

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER