Det har vært en utbredt oppfatning at
Norge ligger etter i kunnskapsutviklingen innenfor flåttbårne sykdommer. Dette
har ført til at en del pasienter har søkt behandling i utlandet, spesielt for borreliose.
– Vår forskning viser at dette ikke er nødvendig, sier professor Randi Eikeland ved Universitetet i Agder.
Hun er nevrolog og forsker og leder den nasjonale kompetansetjenesten for flåttbårne sykdommer. Nylig publiserte hun og en rekke internasjonale kolleger en oversikt over hvordan flåttbårne sykdommer behandles i Nord-Europa.
– Hvis du blir behandlet av det offentlige helsevesenet i Nord-Europa, så vil du få lik behandling alle steder, forteller hun.
– Forskjellene som finnes, er små. De handler om hvor mange dager behandlingen varer og om antibiotika gis intravenøst eller med piller ved enkelte sykdomstilfeller. Men diagnostisering og hvilke midler som brukes til behandling, er helt like, sier Eikeland.
«Borreliaopprøret»
For noen år siden var det protester
utenfor Stortinget. «Borreliaopprøret» samlet folk for å protestere mot hvordan
sykdommen ble behandlet i Norge.
– Opprettelsen av Nasjonalt kompetansesenter
for flåttbårne sykdommer, en egen enhet ved Sørlandet sykehus, skjedde blant
annet på grunn av disse protestene, sier hun.
– Det er ikke rart at folk kunne bli både
forvirrede og frustrerte på grunn av diagnostikk og behandling av flåttbårne
sykdommer. Det var mange klinikker som hevdet at de kunne dette
bedre enn det offentlige helsevesenet, sier Eikeland.
Slike klinikker fantes både i Norge og i
utlandet. Kjennetegnet var manglende dokumentasjon på behandlingsmetodene
de brukte. Dette gjorde at det ikke gikk an å etterprøve resultatene deres. I tillegg
var behandlingene veldig dyre.
– Hvis du spurte en av disse klinikkene om
du hadde en infeksjon som skulle behandles, så ville svaret nesten alltid være
ja. Det fantes alltid noe å behandle. Som mennesker hører vi historier og
stoler på folks erfaringer, og ofte er det de mest ekstreme historiene som får
mest oppmerksomhet, sier Eikeland.
Dårligere på tidlig diagnose
Hun kan godt forstå at mange har vært
fortvilet når de har fått sykdommer som borrelia.
– Den viktigste kunnskapen vi har om disse
sykdommene, kom på 1980-tallet og seinere. Dette er ny kunnskap som er i
utvikling. Da sitter ikke helsevesenet på alle svarene. Slik er det å jobbe
kunnskapsbasert i et nytt felt.
En ting som forskningen har avdekket, er at
Norge er dårligere på ett felt: De som tror de har symptomer på flåttbårne
sykdommer. I andre land finnes tverrfaglige klinikker hvor pasienter kan møte
fagfolk som samarbeider for å avklare diagnosen tidlig.
– Dette er viktig for å unngå at pasienter
går fra spesialist til spesialist og dermed mister tillit til helsevesenet. Vår
forskning viser at andre land på den måten er bedre til å ta pasientene på
alvor. Vi er gode på informasjon og forebygging, men kan bli bedre på utredning
av de tilfellene som ikke er helt rett frem, sier Eikeland.
– Noen blir så frustrerte at de søker
hjelp hos dyre klinikker i utlandet. Det er unødvendig og noe vi kan gjøre noe
med. Å håndtere denne frykten og usikkerheten er viktig, sier hun.
Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne
sykdommer tilbyr nå en rekke forskjellige tjenester. På nettstedet flattsjekk.no kan du sende inn bilder av et mistenkt flåttbitt og få det vurdert av leger. Kompetansetjenesten bidrar også
med informasjon om utredning, behandling og oppfølging.