– Måten vaktstyrken på en nyfødt intensivavdeling er satt sammen på, kan føre til kunnskapsutvikling og nyskapning.

– Sammensetning av personal kan også forhindre den enkelte i å gjøre det den opplagt kan – noe som kan føre dramatiske konsekvenser for barnet, forteller stipendiat Inger J. Danielsen ved Universitetet i Tromsø.

Hun holder på med en doktorgradsavhandling som tar for seg hvordan erfarne spesialsykepleiere ved nyfødt intensivavdeling arbeider.

– Denne yrkesgruppen er spesielt opptatt av hvem de skal være på vakt sammen med, og de orienterer seg om vaktstyrken så snart de kommer på jobb. De vet at vaktlista har stor innflytelse på hvordan arbeidsdagen kommer til å bli.

– Uerfarne sykepleiere, og sykepleiere som ikke er kjent i avdelingen eller er del av den faste arbeidsstyrken, er ikke like opptatt av dette når vakta starter. De stoler på at arbeidsstyrken er i stand til å takle det som kreves i løpet av vakta. De erfarne vet at slik er det ikke alltid, sier Danielsen.

Må kjenne kollegaene

Hun har blant annet fulgt en nyfødt intensivavdeling i Norge gjennom et helt år, og mener det er mange årsaker til at sammensetningen av vaktlista får betydning for pasientbehandlingen.

– Arbeidet i ei nyfødt intensivavdeling er preget av teamarbeid.

– Den enkelte utøver, både sykepleier og lege, er avhengig av hva andre i teamet er i stand til å gjøre og forstå, sier stipendiaten og vektlegger nødvendigheten av at de som har vakt sammen har oversikt over kollegaens kompetanse, sier Danielsen.

Hvis sykepleier eller lege ikke evner å gjøre det som er forventet i en krisesituasjon, glir ikke arbeidet godt. Det kan føre til frustrasjon, og i verste fall risiko for barnet. I tillegg er det arbeidsoppgaver som må fordeles direkte i krisesituasjonen, og de fordeles ut fra hva den enkelte mestrer.

– Denne arbeidsdelinga krever at de som jobber sammen har god innsikt i hva de andre deltakerne er i stand til å gjøre. Her er det ikke bare snakk om faglig kompetanse, selv om den er viktig, men også hvor godt kjent den enkelte er i avdelinga og på sykehuset.

– Arbeidet krever at sykepleierne er i stand til å hente utstyr på lager, og er kjente nok til å kunne delta i kritiske situasjoner på barselavdelinga og operasjonsstua, sier Danielsen.

Hun forteller at det har hendt at pasientbehandlinga har blitt svekket og risikofull på grunn av at personer som ikke er godt nok kjent blir sendt for å hente nødvendig utstyr de ikke klarer å finne.

Ikke nødvendigvis personlig kjemi

Alle som har vært i et arbeidsmiljø vet at man ikke kan ha like god kjemi med alle kollegene sine, men Danielsen mener personlig kjemi er underordnet når den optimale vaktstyrken settes sammen.

– Jeg ser at selv de som ikke omgås like lett, er glade for å ha hverandre der når krisen oppstår. Det avgjørende er personens evne til å handle der og da – hvordan den enkelte klarer sine oppgaver.

– Kollegaer må være i stand til å samhandle og forholde seg kreativt og skapende for å få det beste ut av andre, for det er langt viktigere for arbeidsmiljøet enn hvor godt folk liker hverandre, sier hun.

Viktig tolkning av fortidligfødte

Et annet viktig funn Danielsen har gjort i sin studie, er de erfarne spesialsykepleiernes evne til å ”lese” fortidligfødte ved å bruke sine sanser.

– Pasientene i en nyfødtintensivavdeling er skjøre, og marginene for feil er små. For å raskt vurdere og respondere på forandringer hos barnet bruker de erfarne spesialsykepleierne sine sanser.

– Via syn, hørsel og berøring får de tak i og tolker barnets kroppslige uttrykk og mønstre. De å hører på gråtelyder og pust, de kjenner etter spenst og svake rykninger, ser etter utspilt stram mage med tydelige blodkar og tyder ansiktsuttrykk og hudfarge, forteller Danielsen.

Hun legger til at denne informasjonen om barnet så kombineres med objektive funn som puls, temperatur, blodprøvesvar og røntgenfunn.

– Kombinasjonen av ulike informasjonskilder om barnet bidrar naturlig i det diagnostiske. Kompetansen til spesialsykepleierne blir høyt verdsatt på avdelingen, og man kan ikke lese seg frem til den. Den utvikles via arbeid, presiserer Danielsen.

– Min studie viser at erfarne spesialsykepleiers kunnskap utvikles gjennom praksis og erfaring, dermed er det ikke bare formell utdanning og tilgang på forskningsbasert kunnskap som har betydning for pasientbehandling.

– Akademia har problemer med den kunnskap som ikke bare kan læres via det skrevne ord, derfor er jeg bekymret for vilkårene for denne type kunnskap og kunnskapsutvikling innenfor sykepleieryrket, avslutter hun.