En mannlig pasient kommer til en indremedisiner med pusteproblemer. Han er urolig og bekymret. Mens legen, halvveis med ryggen til, leser journalen, forteller pasienten stille om konas bortgang og at pusteproblemene kom på den tid.

Det er nå tre år siden han ble enkemann. Legen ser på mannen, og oppfølgingsspørsmålet er:

– Røyker du?

Scenarioet er fra virkeligheten, og er ikke unikt. Hendelser som dette, og mange tilsvarende, ble observert da en doktorgradsstipendiat fra Universitetet i Tromsø skulle synliggjøre hvordan legene håndterer moralske verdier.

Avhandlingen viser at leger ikke fokuserer på pasientenes personlige bekymringer.

Blir oversett

– Mange pasienter prøver å si noe om hvordan de har det personlig, og det overrasket meg å se hvor systematisk disse temaene ble avvist av legen, sier lege og stipendiat Kari Agledahl.

Hun mener leger i stor grad overser den personlige delen av pasientenes kommunikasjon.

– Pasientenes personlige bekymringer blir systematisk oversett av legene. For å bruke sin biomedisinske kunnskap om anatomi og organfunksjoner til å hjelpe pasientene, forholder de seg ofte til pasientene som objekter.

– For pasienter innebærer det et moralsk overtramp å bli avvist og behandlet som objekt, og det kan oppleves som svært ubehagelig for dem, fortsetter Agledahl.

Observerte pasientkonsultasjonene

Doktorgraden hennes bygger på omfattende datamateriale hentet fra to kvalitative studier; en med observasjoner og intervju med 17 leger fra allmennpraksis og sykehus, og en med observasjon av 101 videoopptak av lege-pasient konsultasjoner på sykehus.

– Jeg ønsker ikke å kritisere legene. Det er noen umulige idealer de har å leve opp til, og de ønsker oppriktig å hjelpe pasientene sine. De er både høflige og vennlige, men de bryr seg ikke om hva pasientene egentlig forteller.

– Alt de er interessert i er det medisinske, og det viser også oppfølgingsspørsmålene de kommer med, sier Agledahl.

Ingen forskjell på legene

Forskningen hennes viser at legene har denne upersonlige pasienttilnærmingen uavhengig av alder og kjønn.

– Behandlingen av pasientene er veldig lik, uavhengig om legen var gammel eller ung, om han er fastlege eller sykehuslege.

– Mens pasienten forteller dem om sine personlige erfaringer, alt fra dødsfall, utroskap og graviditet, avbryter legen og omdefinerer samtalen til et medisinsk problem – kanskje ikke det problemet som pasienten kom med i utgangspunktet, konkluderer Agledahl.

– Ettersom målet med klinisk medisin er å hjelpe pasientene, har alt medisinsk arbeid også en moralsk side, og hensikten med mitt prosjekt er å synliggjøre legers håndtering av de moralske sidene av klinisk arbeid.

Kari Agledahl, som selv er lege, mener leger i dag ikke har de nødvendige redskaper til å kunne se hele mennesket. De kan sin medisin, men har ikke kunnskap, og kanskje heller ikke mulighet, til å ta seg av pasientenes personlige bekymringer.

– Mange konsultasjoner med pasienter er derfor ubehagelige. For eksempel når det gjelder døende kreftpasienter. Disse pasientene kan være både redde og fortvilet.

– De ser at kroppen brytes mer og mer ned, men legen snakker bare i medisinske uttrykk og om beskrivelser av behandlingsmetoder. De eksistensielle problemene berøres ikke, legen ønsker å holde problemet nede på et medisinsk nivå, konkretiserer Agledahl.

Må få større fokus

Hun mener leger og medisinerutdanninger må øke fokuset på dette temaet.

– Studien antyder at slike moralske krenkelser, som vi her har snakket om, er uunngåelig i medisinsk arbeid. Det viktige er at legene er klar over ubehaget det kan medføre, og hvordan de kan minske det.

– Et råd er å si til pasienten at de hører hva som blir sagt, de forstår at pasienten er nedbrutt, men heller forklare at denne personlige problemstillingen ligger utenfor deres fagfeltet, avslutter Agledahl ved Universitetet i Tromsø.