Sang utløser velværehormoner, demper stresshormoner og
trener muskler og skjelett.
Du får dessuten bedre holdning når du står oppreist og
synger, enten det er i kor, på skolen eller hjemme i dusjen. Når du hører noen
synge, blir du glad selv også.
Det viser forskningen til Anne
Haugland Balsnes.
Naturlig å synge
Balsnes er musikkprofessor ved Universitetet i Agder (UiA). Hun er opptatt av at man skal synge med småbarn, på skolen og la sangen følge deg
gjennom livet.
– Stemmen er det eneste instrumentet som er en del av
kroppen. Vi er alle født med en stemme som fint kan brukes sammen med andres.
Småbarn synger av seg selv, det er en naturlig del av det å være menneske. Man
blir rett og slett glad av å synge. Men sang må holdes ved like ellers dør den
ut av seg selv, sier hun.
Anne Haugland Balsnes ønsker mer sang i barnehage, skole og folks hverdag.(Foto: Tor Jørund Føreland Pedersen)
Selv om sang er nyttig for mye, mener Balsnes det aller
viktigste er at sang, som en menneskelig og estetisk uttrykksform, har
egenverdi.
Stemmeskam og sangtrygghet
Dessverre er det ikke uvanlig å kjenne på stemmeskam. At du
ikke synes at stemmen din er fin nok og lar være å synge.
Vi hører musikk og
sang på mange arenaer og har mange å sammenligne oss med.
Ifølge Balsnes er
det også mange som ikke klarer å skille mellom det å ha en utøverstemme og å
være med i allsang.
– Det motsatte av stemmeskam kaller jeg sangtrygghet. Det at
du er så fortrolig med stemmen at du kan dra i gang en sang blant venner eller
være med i allsang, sier hun.
Styrker språkferdigheter og konsentrasjon
Sang kan brukes i læring. Elever kan synge gangetabellen
eller om fellesskap. Når du har lært en sang som består av fraser og setninger,
kan du setningsoppbygging.
Det er en smart måte å lære språk på fordi det er
lettere å lære en sang enn å lære en tekst eller å snakke.
Balsnes har blant annet forsket på sang i skolen. Hun mener
det bidrar til konsentrasjon.
– Når man begynner en time med å synge, får elevene felles
fokus, sier hun.
Men forskningen hennes viser at sang på mange skoler ikke
har en like stor plass som tidligere.
Annonse
Musikk er ikke lenger en obligatorisk del
av lærerutdanningen. Det må tas som fordypningsstudium. Sang har heller ikke
særlig stor plass i skolens læreplaner.
– Jeg ser at skolene gjerne er avhengig av noen enkelte
ildsjeler. Derfor blir det også veldig forskjell fra skole til skole hvor mye
som synges. Og når en slik lærer slutter, er det ikke sikkert det er noen som
kan overta, sier hun.
Hun tror det synges en god del i musikktimer og på større
samlinger, gjerne ledet av musikklærere, men det virker å være mindre sang
ellers i klasserommene.
Noen ganger kan det skyldes stemmeskam, men også fordi
læreren ikke er vant til det når de ikke har hatt det i utdannelsen.
– Hvis du går gjennom skolen uten å synge og begynner på
lærerstudiet, så lærer du sannsynligvis heller ikke noe om sang der. Når du da
begynner å jobbe som lærer, synger du selvfølgelig ikke. Det blir en ond
sirkel, sier hun.
I undersøkelser hun har gjort, er det få lærere som er
negative til sang. Likevel er det mange som ikke føler seg trygge på å synge selv. Når lærere
trenger musikk, bruker de, ifølge Balsnes, gjerne karaokeversjoner på YouTube.
Sang binder sammen
For Balsnes handler ikke sang om kvalitetskriterier, men om
fellesskap og tradisjon. Om kulturarv, å uttrykke seg og å sette ord på
følelser. Selv om det også er meningsfullt å jobbe med kvalitet.
– Det synges på fotballkamper, fester og i religiøse
sammenhenger. Og ikke minst på 17. mai. Her er sang viktig. Vi må jo kunne
synge nasjonalsanger sammen. Det ville vært veldig trist hvis vi mistet det
felles limet. Vi trenger sanger til høytid og fest, i sorg og glede, og sang er
med på å skape identitet, sier hun.
Kor – en god møteplass
– Jeg pleier å kalle korsang for lyden av fellesskap. Man
hører at folk samarbeider og blander sine forskjellige stemmer, sier hun.
Som forsker har Balsnes intervjuet mange korsangere i ulike
livssituasjoner. Blant annet personer med kroniske sykdommer, flyktninger og
pensjonister.
Annonse
– Noen av de jeg intervjuet, som hadde kroniske sykdommer og
ikke kunne jobbe lenger, var opptatt av fellesskapet. De andre i koret ble som
kolleger. Koret ble et sted hvor de ikke bare var pasienter. Sang kurerer
ikke nødvendigvis sykdom, men fremmer den friske delen av mennesket.
Kordeltakelse kan også forhindre ensomhet, sier hun.
Mange synes det er godt å ha noe fast å komme til. For
noen oppleves det som et fristed og en vitamininnsprøytning. I et kor har du
noe å se fram til når det øves til konserter, og du kan få nye venner.
Men det
er viktig med god ledelse, et inkluderende miljø og et passende repertoar. Alle
kor passer ikke for alle. Du må finne et som passer ditt nivå og din
interesse.
Sang og demens
Mange fulgte med på NRKs serie Demenskoret og så hvilken
glede sangen ga koristene. Demenssykdommen rammer ikke den delen av hjernen
hvor sanger er lagret, så demente husker sanger de har lært før de ble syke.
Hvis sang skal være en ressurs i siste del av livet, og når sykdommen rammer,
så må man begynne i andre enden.
– Jeg pleier å si til studentene mine at nå har dere i lekse
å ta kontakt med besteforeldrene deres, og dere må få ut minst én sang som de
er glad i. Og så må du lære deg den sangen slik at dere har den felles, sier
professor Anne Haugland Balsnes.
Referanser:
Anne Haugland Balsnes: Singing for singing`s sake? Community singing in Norwegian schools. Kapittel i boka The Oxford Handbook of Community Singing, 2024. Sammendrag.
Anne Haugland Balsnes: Singing for a better life: Choral singing and public health. Music and Public Health, 2018. Sammendrag.
