Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt senter for e-helseforskning - les mer.
Hvordan samarbeider personene i teamet? Hvilke utfordringer oppstår? Hvilke digitale verktøy bruker de når de kommuniserer?(Foto: Colourbox)
Helseforskning: – Nesten alle studier rundt om i verden blir forsinket
Tverrfaglig, komplisert – og forsinket. Dette kjennetegner mange forskningsstudier innen digital helse. Kollegalæring og nye kurs kan gi bedre samarbeid.
Forskningsstudier følger ofte en overordnet
oppskrift: Først har forskerne en problemstilling. Deretter utformer de et
prosjekt. Etter det rekrutterer de deltakere og samler inn data. Neste trinn er
å analysere de innsamlede dataene. Til slutt presenteres resultatet.
Meghan Bradway har lenge jobbet i tverrfaglige, internasjonale forskningsgrupper som studerer bruk av digitale verktøy i helsetjenesten.(Foto: Nasjonalt senter for e-helseforskning)
Men hva skjer egentlig bak scenen i denne ofte langvarige og komplekse prosessen?
Hvordan samarbeider personene i teamet? Hvilke utfordringer oppstår? Hvilke digitale verktøy bruker de når de kommuniserer?
Nesten alle blir forsinket
Forsker Meghan Bradway ved Nasjonalt senter for e-helseforskning skjønte at hun befant seg midt i smørøyet for å prøve å finne svar på det.
Hun har lenge jobbet i tverrfaglige, internasjonale forskningsgrupper som studerer bruk av digitale verktøy i helsetjenesten.
– Arbeidet vårt består blant annet i å undersøke hvordan teknologi som smartklokker, mobilapper og andre digitale enheter kan påvirke folks helse og mestring. Og så bruker forskere og partnere prosjektverktøy for å gjennomføre studien. I tillegg kommuniserer teammedlemmene både digitalt og analogt med hverandre, sier Bradway.
Hun har lagt merke til én ting.
– Nesten alle studier rundt om i verden blir forsinket. Altfor mange blir ikke ferdige i tide eller innenfor budsjett. Noe bør gjøres, spesielt siden den teknologiske utviklingen løper fra den tregere forskningen, konstaterer hun.
To spørsmål
Bradway mener at forskere må lære av andre
forskere for å forbedre prosjektstyringen.
Hun startet med to spørsmål: Hvordan
håndterte forskere komplekse studier innen digital helse? Og, hvilke
teknologier og strategier brukte de i samarbeidet?
Bradway og kollegene søkte i tidligere forskning og fant relevante studier. Deretter kontaktet de forskere og spurte om å få intervjue
dem. 15 forskere fra 8 internasjonale studier sa ja til
å delta. De fleste av dem var kvinner. Intervjuene ble gjort mellom 2020 og 2022.
– Målet var å få innsikt i teknologibruk,
men også i de menneskelige faktorene. Blant annet ville vi høre om hvordan personene
opplevde ulikheter og relasjoner.
Måtte prøve seg frem
Intervjuene viste at flere av
forskerne ikke følte seg som «fødte» prosjektledere. Likevel tok de på seg
lederrollen i teamet. En forsker svarte følgende i intervjuet:
«Jeg er ikke
et teknologimenneske. Jeg er sykepleier … Jeg ble på en måte nettopp satt inn
i denne lederrollen, så jeg tror i starten at jeg ikke visste så mye om hvordan
jeg skulle gjøre det … Det var prøving og feiling.»
Flere som stiftet bekjentskap med forskning på digital helse for første
gang, syntes at det var spennende. Flertallet svarte at det var bra å ha folk
med ulik faglig bakgrunn. Noen pekte på at partnere var ivrige i starten, men
ofte falt av mot slutten.
Annonse
En felles forståelse av målet og et godt arbeidsmiljø ble fremhevet av
flere som viktig. En ga denne kommentaren:
«Jeg tror det virkelig hjalp [å si] «… dere kan alle snakke i teammøtet … Vi lærer alle sammen … Du kan tilby
verdifull innsikt fra et administrativt synspunkt som vil være fordelaktig for
studiet.» Jeg fortalte folk at talentene deres var verdifulle.»
Brukte teknologien de hadde
Intervjuobjektene ble spurt om hvilke teknologier de brukte i forskningsprosjektene. Noen svarte at det kunne være tilfeldig – de brukte
teknologiske løsninger som var kjøpt inn av arbeidsgiveren deres.
Én rapporterte
å ha fem ulike Microsoft Teams-kontoer. Mange av de spurte oppga at epost var vanligste kommunikasjonsform og at samarbeidspartnere kunne være
lite villige til å jobbe sammen i en annen digital plattform.
Krav til personvern og datasikkerhet
Forskere pekte også på at reglene for behandling av personopplysninger
førte til at studien ble forsinket.
Det kunne skje hvis de for eksempel skulle
overføre data fra elektroniske pasientjournaler eller nasjonale helseregistre.
Noen ganger utgjorde personvern og sikkerhetskrav en stor barriere, slik én
person beskriver det:
«Det tok mer enn 1,5 år å få de fullstendige
dataene.»
I én av studiene måtte deltakerne søke om å hente ut data fra en
database hver gang de ønsket tilgang til datasettet. Å få eksportert data
krevde kunnskapen til en annen forsker som ikke var lett å få tak i.
Epost vanligst
Forskningsteamene brukte mest epost i det daglige arbeidet. Det til tross
for at det var krevende å holde styr på informasjonsflyten der.
Annonse
Noen ganger
fikk de motsatt problem. De fikk ikke nok eposter. Det kunne skje hvis de
trengte svar fra en partner. Informasjon kunne glippe når medarbeidere sluttet
eller nye begynte.
Noen team brukte meldingsapper på mobil når de utvekslet
informasjon som ikke var sensitiv. Enkelte ble stresset av å motta meldinger «dag og natt» og meldte seg ut av gruppechattene.
Personer i nesten samtlige team svarte at de hadde brukt skyløsninger
som for eksempel Google Drive. Fordelen var at de kunne jobbe i dokumentene
samtidig. Men noen sa at folk hadde tilgang, men aldri logget på løsningene.
Teammedlemmene ble til slutt spurt om hva de ville ha gjort annerledes.
– Mange
svarte at det var lurt å planlegge hvilke teknologiske løsninger som skulle
brukes til ulike formål og faser. Men få hadde fått dette bra til i praksis.
Noen mente at automatisk uttrekk av data ville gjort arbeidet lettere, sier
Bradway.
Få det inn i kurskatalogen
Hva ble konklusjonen?
– God kommunikasjon og informasjonsflyt var
svært viktig for at forskerne skulle nå målene. Hvis alle i gruppen klarte å
legge egoene sine til side, gikk alt lettere, sier Bradway.
Å samarbeide på tvers av fag, fakulteter, samfunnssektorer og land er vanskelig. De forskerne som fikk det best til, klarte å enes om visjonen og var
tydelige på oppgaver og ansvar. De kommuniserte jevnt og trutt.
– Forskere får ofte kultursjokk når de
begynner å jobbe sammen med folk fra andre industrier og sektorer. Det tar tid
å tilpasse seg dette. De som er lydhøre og tilpasningsdyktige, har et stort
fortrinn, understreker Bradway.
Hun mener det bør utvikles prosjektverktøy som støtter forskning på en
effektiv måte. Verktøyene må bidra til godt tverrfaglig samarbeid. De bør gi et
bedre alternativ enn de mange «digitale siloene» som finnes i dag.
– En studie er ikke en liste med objektive
oppgaver som skal utføres. Det krever god innsikt i menneskelige og
psykologiske faktorer og godt lederskap. Slike ting påvirker et
samarbeidsklima. Det vil være et fremskritt hvis universitetene tar inn flere
slike tema i kurs og studieprogrammer, sier Bradway.
