Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt senter for e-helseforskning - les mer.
Teknologi i helse- og omsorgssektoren: – Dette handler ikke bare om nye dingser
Nye digitale løsninger kan gi bedre omsorg og gjøre livet lettere for mange.
Bruk av helseteknologi kan gi mer selvstendighet og livskvalitet for brukerne, men vi må også håndtere etiske og sikkerhetsmessige utfordringer.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
I
Norden bruker vi stadig mer teknologi i helsetjenesten. Det kan være alt fra
enkle trygghetsalarmer til roboter som hjelper til med omsorgsarbeid.
Likevel
er det få løsninger som brukes av mange. Forskere tror nå de vet hvorfor: Det
handler ikke bare om teknologien. Det handler også om hvordan mennesker jobber sammen
og tilpasser seg.
Digital fremtid, men ikke uten utfordringer
I en ny bok viser forskere hvordan ny helse- og velferdsteknologi (VFT)
kan hjelpe pasienter, deres familier og helsearbeidere.
– Dette handler ikke bare om nye dingser, sier Gunn Hilde Rotvold.(Foto: Nasjonalt senter for e-helseforskning)
Gunn Hilde Rotvold, Monika
Knudsen Gullslett og Eirin Rødseth fra Nasjonalt senter for e-helseforskning
har samarbeidet med andre nordiske forskere i et eget prosjekt. De har undersøkt hvordan velferdsteknologi
kan gi bedre helsetjenester og øke livskvaliteten for folk.
– Dette handler ikke bare om nye dingser, sier seniorrådgiver og forsker Gunn Hilde
Rotvold.
– Vi må få teknologien til å fungere sammen med måten vi gir
omsorg på.
Alle er forskjellige
Forskningen viser at velferdsteknologi kan hjelpe eldre og folk
med funksjonsnedsettelser til å føle seg tryggere og klare seg mer selv.
Men
det som fungerer for én person, fungerer ikke alltid for en annen.
Rotvold sier vi
må utvikle teknologien sammen med dem som skal bruke den. Hvis ikke, risikerer
vi å lage løsninger som er for vanskelige å bruke eller som ikke hjelper.
God planlegging er viktig
Teknologien kan gjøre arbeidsdagen lettere for helsearbeidere.
Men det holder ikke bare å innføre en ny app eller sensor.
– Gode løsninger krever tid, opplæring og god endringsledelse, sier professor Monika K. Gullslett.(Foto: Hasse Berntsen)
– Gode løsninger krever tid, opplæring og god
endringsledelse, sier professor Monika K. Gullslett.
Hun sier lederne må være tydelige på hvem som har ansvar for hva. Ansatte trenger god oppfølging gjennom hele prosessen.
Alle må være med
Målet er å sørge for at de digitale løsningene faktisk
fungerer for alle – både pasienter, familiemedlemmer og helsearbeidere.
Annonse
– Skal vi lykkes, må vi forstå hva folk trenger, sier Eirin Rødseth.(Foto: Nasjonalt senter for e-helseforskning)
Mange eldre og personer med funksjonsnedsettelser sliter med å
bruke digital teknologi. Noen mangler kunnskap. Andre har ikke tilgang til
utstyret de trenger.
Samtidig kan teknologien gjøre livet mye lettere når den
fungerer som den skal.
– Skal dette lykkes, må vi forstå hva folk trenger, oppsummerer
seniorrådgiver Eirin Rødseth.
– Vi
trenger forskning som viser hva som faktisk fungerer i praksis. Videre må vi se på hvordan vi kan
sikre deltakelse for alle og hvordan vi best kan måle nytteverdien for både
brukerne, helsepersonell og samfunnet som helhet.
Dette nye kapittelet markerer et viktig steg videre for å
vise hvordan proaktiv utvikling og bruk av velferdsteknologi kan forbedre
omsorgstilbudet uten å glemme at mennesker står i sentrum.
Om begrepet helse- og velferdsteknologi (VFT)
Helse- og velferdsteknologi defineres ofte som teknologier som fremmer helse og velvære ved å utjevne forskjeller og setter brukere i fokus.
Som gir bedre helse for alle.
Som bidrar til å redusere opplevelsen av funksjonstap.
Som gjør flere i stand til i større grad å ivareta egen helse.
Som ivaretar individets behov og preferanser.
Referanse:
Helinä Melkas mfl.: Proactive Health
and Welfare Technology for Service Users and Societies: Scanning Horizons and
Future Opportunities. Kapittel i boka Service Design and Innovation, 2024. Sammendrag av kapittel. Doi.org/10.1007/978-3-031-65766-5_8
