Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt senter for e-helseforskning - les mer.
I følge WHOs undersøkelse er det stor variasjon blant landene i Europa for hvor gode strategier de har laget for bruk av digital kontakt og avstandsoppfølging.(Foto: Anna Shvets / Pexels)
Folk får flere digitale helsetjenester i Europa
Digital kontakt og avstandsoppfølging har tatt et stort steg fremover i helsesektoren i Europa. Det viser en undersøkelse fra Verdens helseorganisasjon (WHO).
Fra å være et nisjeområde innen helse er digitale tjenester nå mer utbredt, men fortsatt er det faktorer som hemmer utviklingen.
Pandemien tvang helsesektoren til å tenke
nytt. Mange land innførte digital kontakt og behandling for å yte helsetjenester
til befolkningen mens smittevernstiltak gjorde det vanskelig å møtes fysisk.
Ifølge WHOs spørreundersøkelse fra 2022, som involverte 53 europeiske land, er digital kontakt og avstandsoppfølging på fremmarsj. Tjenester som teleradiologi, telepsykiatri og telemedisin er blant de mest utbredte.
I Norge har det vært en interessant utvikling på feltet, og forskere ved Nasjonalt senter for e-helseforskning har fulgt de nye trendene.
Professor Monika Knudsen Gullslett ledet arbeidet i Nasjonalt senter for e-helseforskning.(Foto: Hasse Berntsen / Nasjonalt senter for e-helseforskning)
– Det var bakgrunnen for at WHOs Europa-kontor inviterte oss til et samarbeid. Vi har bidratt ved å sammenfatte funn og trekke fram norske eksempler i en vitenskapelig artikkel.
Det sier professor Monika Knudsen Gullslett, som ledet arbeidet i Nasjonalt senter for e-helseforskning.
Norge har over mange år vært
en forkjemper for digital helse. Et godt eksempel er teleradiologi, som har
vært i bruk i Norge i over tre tiår.
Denne teknologien gjør det mulig for
radiologer å analysere røntgenbilder og diagnostisere pasienter på avstand, noe
som sparer tid og ressurser.
– Teleradiologi har vært banebrytende
innen telemedisin. Nytt nå er bruken av kunstig intelligens i billedanalyse. Dette
representerer et lovende skritt mot å forbedre kvaliteten på radiologiske
tjenester og redusere tiden det tar å analysere bildene. Et norsk prosjekt
utforsker dette potensialet, som kan gi raskere og mer presise diagnoser, bedre
planlegging, nye forskningsmuligheter og en mer bærekraftig helsetjeneste i det
lange løp, sier Gullslett.
Et annet område hvor Norge har vært
ledende, er innen digital mental helse.
Bruken av digitale løsninger for å
tilby psykisk helsehjelp økte betydelig under pandemien. Programmet eMeistring er blitt tilgjengelig for alle. Personer med psykiske lidelser har her et tilbud om nettbasert kognitiv atferdsterapi.
Dette er et eksempel på hvordan teknologi kan
bidra til bedre helse for flere.
Finansiering, regelverk og andre hindre
Til tross for digitaliseringens fremskritt
er det fortsatt flere utfordringer som må løses. Finansiering er den største
barrieren, ifølge WHOs undersøkelse.
Mange europeiske land rapporterte at de sliter
med å finne ressurser til å utvikle og opprettholde digitale tilbud. Tjenester
i Norge har imidlertid kommet langt.
En annen utfordring er
mangelen på klare regler og retningslinjer. Under pandemien ble det innført
midlertidige regler som muliggjorde rask innføring av digital kontakt og
behandling, men disse må nå erstattes med permanente løsninger.
Annonse
Norge har vist
vei ved å gjøre midlertidige tiltak, som e-konsultasjon for sykemelding, til en
permanent ordning fra juli 2023.
– Undersøkelser gjort av Nasjonalt senter
for e-helseforskning viser at e-konsultasjoner for dette formålet førte til mer
effektivitet og fleksibilitet, noe som bidro til endringen i retningslinjene,
sier Gullslett.
Evaluering og kompetanseheving
Skal digital oppfølging bli en
varig del av helsevesenet, må landene satse på systematisk overvåking og
evaluering på tiltakene som innføres. Det er viktig å vite at de digitale løsningene faktisk fungerer og gir bedre helse for pasientene.
Her har Norge allerede tatt noen
grep. Norske studier viser at hjemmeoppfølging av pasienter kan gi bedre helse,
økt pasientsikkerhet og smartere bruk av helsepersonell.
Befolkningen må også få kompetanse i bruk av digitale verktøy, slik at dette virkelig skal kunne bidra til bedre helse for alle. Bedre
internett-tilgang og økt digital opplæring er derfor viktige tiltak.
–E-helseløsninger krever pasientmedvirkning, men når ikke alle. Særlig ikke
personer med kognitiv svikt, lav inntekt, rusproblemer, psykisk uhelse eller
innvandrere med lav språk- og teknologikompetanse. Vi må derfor tenke nytt på hvordan
vi kan tilrettelegge for digitale løsninger for alle, noe som krever mer forskning og innovasjon, sier Gullslett.
Digitale helsetjenester har potensial til
å revolusjonere helsevesenet, særlig når vi vet at landet får
flere eldre og mer knapphet på helsepersonell.
Undersøkelsen viser at dette krever en felles innsats fra
myndigheter, helsepersonell og teknologileverandører. Det handler også om finansiering, regulering, bærekraft og ikke minst befolkningens behov.
