Se for deg at du er innlagt på et sykehus over flere dager. Du er sulten og tørst og kjenner at du burde ha vært på do. Men du kommer deg ikke ut av senga selv og trenger hjelp. 

Sykepleierne er få og travle. De må prioritere andre pasienter først. Det betyr at du må vente. Lenge.

Hadde det ikke da vært fint om en robot kunne ha hjulpet deg? Det kan bli en realitet takket være et nytt forskningsprosjekt på nettopp robot-teknologi.

Sosial service-robot

– Dette er en sosial service-robot. Den kan utføre ulike oppgaver på et sykehjem, som å servere pasientene, underholde dem, lære dem å gå etter slag, sette opp fjernsamtale med lege eller telefonsamtaler med pårørende og så videre. 

Det sier professor Trygve Thomessen i PPM Robotics AS. Han er prosjektleder for forskningsprosjektet hvor både Nord universitet og det ungarske universitetet ELTE er samarbeidspartnere.

PPM Robotics AS leverer høyteknologiske industrirobot-systemer for småserieproduksjon til norsk og internasjonal industri.

Han forklarer at hovedpoenget for en helsearbeider som er på jobb, er å gjøre pasientrettet arbeid. Da får de bruke utdanningen sin, de får større jobbtilfredsstillelse, og pasientene får mer nytte av det. 

Men per i dag er den prosenten hvor de virkelig får jobbet med pasientene ganske liten, trolig et sted mellom 30 og 40 prosent. 

– En god del av de oppgavene som en helsearbeider må gjøre i dag, består av transport og gåing, og andre oppgaver som ikke pasientene får glede av. Når vi introduserer denne typen teknologi, kan de få tatt bort en del av de ikke-faglig retta oppgavene. Dermed får de mer tid til å gjøre det de kan og skal, forklarer Thomessen.

Avhengige av positive institusjoner

Nylig var prosjektgruppen samlet i Levanger for å jobbe videre med prosjektet. De skulle også besøke Staup helsehus som er positive til å ta i bruk ny teknologi.

– Vi er helt avhengige av å kunne teste dem fortløpende i virkelige institusjoner. Det er en utfordring at for få ønsker å ha en robot inne i sine institusjoner, sier programmerer Balint Tahi fra Ungarn.

Han forteller at roboten allerede er programmert for å kunne gjenkjenne stemmer og forstå ulike språk. Det er likevel litt krevende i Norge på grunn av de mange dialektene. 

– Men på engelsk fungerer den ganske bra. Uansett er det behov for å utvikle den ytterligere for å gjøre den enda mer pålitelig, sier Tahi.

– Ny teknologi er en av løsningene

Forsker Kari Ingstad er prodekan for forskning ved Nord universitet. Hun er involvert i prosjektet, først og fremst for å komme med faglige innspill slik at robotens egenskaper blir mest mulig hensiktsmessige.

– Jeg gir innspill hva som er gjeldende rutiner og arbeidsoppgaver ved norske sykehjem. Hva er det for eksempel demente faktisk har behov for? Kan man servere frokost og i så fall hvordan? Det viktige er at vi får roboten til å gjøre noe som avlaster helsepersonell, gir pasientene merverdi eller bidrar til større pasientsikkerhet, sier Ingstad.

En robot aldri helt og fullt kan erstatte de mellommenneskelige faktorene mellom pasient og sykepleier. Hun er likevel klar på at robot-teknologi er helt nødvendig for å løse mange av utfordringene helsesektoren står overfor.

– Jeg er veldig opptatt av at vi skal ha gode arbeidsplasser som gir gode arbeidsvilkår i helsesektoren. Mange vil ha det som før, og at vi kan løse det meste ved å ansette flere. Men vi mangler arbeidskraft, kanskje mer enn vi mangler penger. Da er teknologi en av løsningene.

Ingstad synes heller ikke det er riktig å ubegrenset importere arbeidskraft fra utlandet. De aller fleste land har færre helsepersonell enn oss. 

– Vi skal definitivt jobbe for å utdanne mange flere innen helse, men vi må også ta i bruk teknologi for å få gode arbeidsplasser og tjenester i årene som kommer, sier hun.

Fortsatt mye som gjenstår

Trygve Thomessen er helt klar på at prosjektet er helt avhengig av tverrfaglig samarbeid. 

– Problemstillingene vi står overfor er veldig tverrfaglige. Du kan ikke løse dem innenfor ett fagområde, det være seg om du er dataekspert, robotekspert, sykepleier eller psykolog. Vi er avhengige av å ha en gruppe som jobber veldig tett sammen med de ulike fagområdene, som snakker sammen og som forstår hverandre. Det er noe av kjernen for å lykkes, sier han.

Han vil likevel ikke spå hvor mange år det tar før slike roboter er et vanlig syn på norske sykehjem.

– Vi har et ferdig kommersielt produkt, men det må mere utvikling til for å gjøre storskala ut av det. Mye handler om å gi roboten en forståelse av rollen på et sykehjem: hvor skal den gå inn, hva skal den gjøre og ikke gjøre og hvordan skal den opptre sammen med pasientene. Alle disse tingene er åpne ennå. Men slik det er nå, kan vi uansett gå i gang og prøve med enklere oppgaver, sier Trygve Thomessen.

Artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet

Nord universitet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Nord universitet:

• 

  Blæretang gir mindre metan i promp

• 

  Forskere avdekker hvithaiens slektshistorie

• 

  1974: Et møte mellom tre menn på Solli plass i Oslo skulle få konsekvenser for ytringsfriheten i Norge

• 

  Avanserte genetiske metoder ga svar på om to tilsynelatende like hoppekreps kunne pare seg med hverandre

• 

  Hva spiser lirypa?

• 

  Trend: Nyutdannede journalister forlater distriktene

Les flere artikler fra Nord universitet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER