Avrenning fra landbruket er i dag en av de aller største truslene mot naturmiljøet i Østersjøen. Med støtte fra Nordisk Ministerråd arbeider Bioforsk Jord og miljø for å bedre overvåkingen av landbruksforurensing i vestlige deler av Russland.
Østersjøen er et grunt innlandshav som omfatter 370.000 km2 og et volum på 21.000 km3.
Gjennomsnittsdybden er bare 55 meter, men det største dypet er hele 450 meter. Avrenningsområdet omfatter 1,7 millioner km2 i fjorten forskjellige land, og om lag 80 millioner mennesker er bosatt i dette området. Mer enn 100 større elver og utallige mindre bekker transporterer årlig mer enn 450 km3 ferskvann til Østersjøen.
Østersjøen er verdens største brakkvannsbasseng. Den normale saltholdigheten i havet utenfor Norge er 3,3-3,7 prosent. I sentrale deler av Østersjøen ligger saltholdigheten ned mot 2,0 prosent, mens den i Bottenvika kan ligge ned mot 1,0 prosent. I løpet av et gjennomsnittsår utgjør ferskvannstilførselen 2 prosent av Østersjøens totale volum. Den totale vannmengden i havet byttes ut i løpet av 25-35 år.
Målet er at tiltakene skal virke positivt inn på eutrofieringen i dette ømtålige havområdet.
- Overvåking av vann fra jordbruksområder er viktig for å kunne dokumentere miljøeffekter som tap av næringsstoffer (fosfat, total fosfor, nitrat, total nitrogen) og partikler fra jordbruksarealene, forteller seniorforsker Johannes Deelstra ved Bioforsk Jord og miljø.
God overvåking gir også bedre kunnskap om forekomst av næringsstoffer i vannmiljø, utviklingstrender og potensiell risiko for skadeeffekter.
Overvåker avrenning
I Norge er Bioforsk Jord og miljø ansvarlige for det nasjonale måleprogrammet JOVA - Jord og vannovervåking i landbruket. Programmet har et landsdekkende nett av målestasjoner i små nedbørfelt dominert av jordbruk.
"Målestasjonen ved Skuterud i Ås inngår i JOVA-programmet."
Det måles avrenning og analyseres for vannkvalitet i bekker i jordbrukslandskapet. Samtidig registrer bøndene all landbruksaktivitet i nedbørfeltet.
Dette gir grunnlag for å sammenholde driften på jordbruksarealene med vannkvaliteten i bekkene. Det er også noe overvåking av landbrukspåvirkede elver, drensvann, overflatevann og grunnvann.
Kompetanseutveksling
I samarbeid med russiske myndigheter og svenske organisasjoner utvikler Bioforsk Jord og miljø en metodikk for overvåking av landbruksforurensning i vestlige deler av Russland.
Målet er at man i Kaliningrad og St. Petersburg skal kunne ta i bruk de samme metodene for overvåking av landbruksforurensing som allerede brukes i Norge og de andre landene rundt Østersjøen. Bioforsk Jord og Miljø har lenge samarbeidet med de baltiske land der det er etablert overvåkingssystemer tilsvarende de som finnes i det norske JOVA-programmet.
Nylig ble det arrangert et internasjonalt seminar på Ås der en delegasjon av russiske eksperter fikk lære av erfaringene fra Norge, Sverige, Finland, Latvia og Estland.
Lik overvåkingsmetodikk
- Det er viktig at overvåkingsmetodikken er lik i alle landene rundt Østersjøen, forteller Deelstra.
Bioforsk Jord og miljø har arbeidet med dette siden 1990-tallet, men i det siste har det vært liten interesse blant norske myndigheter for å støtte dette viktige arbeidet økonomisk. Prosjektet har likevel kunnet fortsette takket være bevilgninger fra Nordisk Ministerråd.
"Forurensing kan forårsake fiskedød. Her fra Haapsalu, Estland."
Overvåking av vannkvalitet er særlig viktig for alle de nordiske og baltiske land i forbindelse med innføringen av EUs vanndirektiv. Ved overvåking kan en dokumentere om tiltak som settes i verk har tilstrekkelige effekt, slik at god økologisk status kan oppnås.
Kursing, kompetanseoppbygging og erfaringsutveksling er avgjørende elementer for å få redusert tapet av næringsstoffer fra landbruket - en av de største miljøutfordringene i Østersjøen generelt og Finskebukta spesielt.
