Tag: bioforsk

Endret kosthold beste klimatiltak

Mindre kjøtt og mer vegetabilsk mat i kostholdet vårt er det mest effektive tiltaket for å redusere utslipp av klimagasser fra jordbruket.

Hermetisert myr kan gje meir mat

Omgraving av myr kan vere ein klimavennleg måte å forbetre myrjord på, og auke norsk matproduksjon.

Nytt fra akademia: For streng med mange bekker små

Over halvparten av Norges bekker og elver som i dag blir vurdert som forurenset av jordbruk, er ikke påvirket likevel.

UTVALGTE STILLINGER:

Denne midden foretrekker døde hunner

Den lille spinnmiddhannen, som kan gjøre stor skade på jordbær og mange andre vekster, har en forkjærlighet for hunnkadaver drept av en sopp.

Fôrer lam med eksotisk salat

Den eksotiske salaten sikori kan gi et ekstra løft for lammene. Det mener forskere som har prøvd ut sikori i fôret etter at ungsauene kommer ned fra fjellet om høsten.

Ursau spiser lyngen og redder den

Den gammelnorske sauen kan leve ute på øyene nesten hele året, mye takket være den truede kystlyngheia. Lyngen overlever på sin side ved at sauen spiser den.

Hvor klimafarlig er rapen til sauen?

Sauen raper farlige klimagasser. Nå skal forskerne finne ut hvor mye.

Grønn, norsk olje i stedet for importert soya

Norske oljeplanter kan erstatte soya fra Brasil, mener forskere. De er må i gang med å løse flere av problemene bonden har med oljevekstene.

Forskjellige tomater til forskjellig bruk

Tomatsalget eksploderte etter at forskerne fant ut hvor sterke meninger folk faktisk har om tomaten.

Sultne på bringebær – hele året

Ferske bringebær er blitt så populært at norske dyrkere ikke klarer å skaffe nok. Nå arbeider forskerne med å utvide sesongen.

Strekkode finn grunnen til sjukdom

Er plantene ramma av ein ukjent sjukdom? Når sjukdomsorganismane har fått strekkode, så kan du sjå både raskare og sikrare kva som feiler dei sjuke plantene.

Gulrøtter som er behandlet pent, smaker best

Stresset gulrot smaker bittert. Derfor er alle som arbeider med dem, snillere mot gulrøttene enn noen gang før.

Flagger for å kontrollere flåtten

Forskerne stryker håndklær over vegetasjonen for å fange opp flått. Det kalles flagging og gir ny kunnskap om hvor og når flåtten trives best.

Er opne om sjukdom – held potetane friske

I Noreg er alle opne om kor potetane blir sjuke. Det er med på å hindre meir sjukdom, trur forskar.

Bønder bør sjonglere med ballane

Bøndene bør blande rundballane frå det dei slår om våren, sommaren og hausten for å få betre og jamnare fôr.

Viktig å velge riktig havre

Noen havresorter er mer sårbare for soppgifter enn andre. – Hvis bøndene bare velger de beste sortene, kan vi fjerne de svakeste fra markedet, sier forsker.

Lengre potetliv på lager

Jo meir modne potetane er, jo lenger kan dei lagrast. Med gulrot er det stikk motsett.

Filmer ku og kalv for å gjøre det lettere å skille dem

I økologisk landbruk får kua og kalven lov til å være sammen lengre enn i tradisjonelt landbruk, men for hver dag blir det vanskeligere å skille mor og barn. Nå skal forskere filme dyra for å forstå samspillet mellom dyra.

Slik ble tre kilo frø til 4,5 tonn

Da skytefeltet Hjerkinn på Dovre ble lagt ned og skulle settes tilbake til sin opprinnelige stand, måtte forskerne ut og sanke frø. Og det ble mye frø.

Meitemarkens grøde

Meitemarken gir ikke bare god kvalitet på jorda. Den gir også mye næring til plantene.

Fra kubæsj til strøm

Metangass fra husdyrgjødsel er en av de store utfordringene bøndene møter når de skal redusere klimautslippene sine. For å bøte på, kan de bruke kubæsj til å produsere strøm.

Fjellplanter gjør naturen grønn igjen

Etter utbygging av veier og kraftverk, skal naturen få plass til å vokse fram igjen. DNA fra seks ulike fjellplanter forteller hvilke planter som gjør det fortest mulig grønt igjen.

Vinteren stresser golfgreenen

Om lag 70 prosent av golfbanene i Skandinavia opplever vinterskader, noe som gir store økonomiske tap. Riktig gjødsling om høsten kan avgjøre om plantene overlever vinteren eller ikke.

KORT OM HAGEKRYP: Slik overlever småkrypene vinteren

Hele sommeren er det livlig aktivitet fra all slags insekter i hager og bed. Men hvor blir det egentlig av disse småkrypene når høsten kommer?

KORT OM HAGEKRYP: Løpebiller holder skadedyr og ugras i sjakk

Løpebiller tar for seg av både skadedyr og ugras i frukthager og bed. Dette gjør dem til noen av de nyttigste insektene i hagen vår.

Matjorda blir surere – trenger mer kalk

Det brukes for lite kalk i jordbruket. De siste ti åra har forbruket gått mye ned, og resultatet er at jorda forsures.

KORT OM HAGEKRYP: Sommerfugl på epleslang

Har du funnet mark i eplet? Da kan det være larven til rognebærmøllen du har oppdaget – det mest ødeleggende skadedyret vi har på epler her til lands.

Bakgrunn: KORT OM HAGEKRYP: Beskytt trærne mot bladspisende veps

Bladverket til lindetrær og eik kan til slutt ligne brune, tørre kniplinger når larvene til den bladspisende lindebladvepsen har vært på ferde.

Potet-overvåking gir resultater

Mens flere europeiske land sliter med å holde parasitten potetcystenematoder i sjakk, er Norge først ute med et felles register over eiendommer med restriksjoner.

Roboten plukkar sukkererter

Bioforsk-roboten har vore på Nøtterøy og plukka sukkererter. Nå reknar forskarane på økonomien: Kor mange robotsystem treng du for å erstatte ein plukkar?

KORT OM HAGEKRYP: Lille Petter edderkopp hjelper deg i hagen

Mange synes de er avskrekkende og ufyselige. Men edderkoppene bør du ta vare på - de kan nemlig renske opp i hagen din.

KORT OM HAGEKRYP: Syngende bladlussluker

Gulløye er ikke bare et av hagens viktigste nyttedyr; den kan også lokke til seg partner med en egen sang.

KORT OM HAGEKRYP: Kålmarken går til angrep

Larvene til kålsommerfuglen går til attakk i samlet tropp og kan snaugnage hele kålåkeren i år med masseangrep.

KORT OM HAGEKRYP: Blir ikke kvitt bringebærtjuven

Blant bringebærplukkere er bringebærmark kjent som en særdeles irriterende og ødeleggende gjest. De små larvene kan være veldig vanskelig å bli kvitt.

KORT OM HAGEKRYP: Blomsterfluene

Blomsterfluene ligner kanskje på vepser og bier, men verken stikker eller biter og mange er svært nyttige insekter i hagen og naturen.

Bakgrunn: KORT OM HAGEKRYP: Sommernattens lystmorder

Bladlusgallmyggen er en lystmorder som opererer på nattestid og dreper bladlus med lammende gift.

Bakgrunn: KORT OM HAGEKRYP: Vepsen som snylter

Snyltevepsene er litt som Klatremus - de går helst på besøk for å få noe å bite i.

Golfbane med paraply

Utenfor Grimstad ligger Nordens største testanlegg for golfbaner. En av banene har et automatisk tak som flytter seg når det regner, for å simulere en helt tørr sommer.

Fiskebæsj gir planter og planter gir fisk

Fiskeoppdrett og planteproduksjon i samme basseng. Det er godt nytt for dem som vil drive bærekraftig matproduksjon.

KORT OM HAGEKRYP: Gamle kjerringråd mot rosebladlus

Lusa på rosebladene har mange naturlige fiender. Men med et alarmsystem, lure knep og allianse med mauren slår de tilbake. Da kan gamle kjerringråd vise seg å være nyttige!

KORT OM HAGEKRYP: Mellus gjør rododendronbusker stygge

Det er ikke så lett å bli kvitt alperosemellusa fra rododendronbuskene når den først har slått seg ned. Men støvsuger og gule limfeller kan hjelpe.

Bakgrunn: KORT OM HAGEKRYP: Jordbærsnutebillen forsyner seg av jordbæra

Jordbærsnutebillen er blant de mest problematiske skadedyrene hos norske jordbærdyrkere, og kan gi dårlig avling i små hager.

KORT OM HAGEKRYP: Hageoldenborre

De glupske larvene til hageoldenborren kan gjøre stor skade på norske plener. Nå er det blitt flere av dem, uten at vi vet hvorfor.

Kan alger erstatte soya?

Ja, mener forskere ved Bioforsk. De tester ut hvordan alger kan bli en alternativ proteinkilde til soya, som i dag importeres fra Sør-Amerika.

Kanskje vi kan smøre oss med norsk kylling i framtiden

Om noen år får du kanskje kjøpt grønnsaksbasert biola, hudkrem av kyllingskinn og kosttilskudd innpakket i potetrester. Alt lagd av mat som ellers ville gått i søpla.

KORT OM HAGEKRYP: Liljebillen

Så fort liljene dukker opp av jorda om våren er den lille billen på plass. For å få bukt med den må det håndplukking eller spyling til - helst så tidlig som mulig.

Kulturminner tåler ikke alltid dagens lys

Skal kulturminner graves opp til allmenn beskuelse eller bør de bli liggende blant jord og møkk? Av og til er svaret det siste.

Ny metode avdekker smittekilder for E. coli

E. coli-smitte i vann kan skyldes en lekk avløpsledning eller husdyrmøkk. Sporing av smittekilder er helt sentralt for å redusere helserisikoen, men har hittil vært vanskelig å gjennomføre. En ny metode kan endre på dette.

Hageavfall kan spre plantesykdommer

Hvert år oppdages nye plantesykdommer her i landet. Sykdommen som kommer fra importerte planter kan i verste fall spres ut i naturen og gjøre skade på vegetasjonen.

Bær gir nytt liv til gamle veksthus

Gamle drivhus var ikke effektive nok og ble brukt som lagerplass. Nå har de fått nytt liv med nye bringebær.

Klimaendringer kan gi mer norsk frukt

I vår blomstret frukttrærne i Ullensvang i Hardanger en hel måned tidligere enn i fjor. Et varmere klima kan gi bedre vilkår for norsk fruktproduksjon.

Svartsurbær gir mindre antibiotikabruk

Sykehjemsbeboere som drakk juice fra svartsurbær i tre måneder halverte antall antibiotikakurer mot urinveisinfeksjon.

Mulig å gjøre landbruket mer klimavennlig

Klimagassutslipp fra norsk landbruk kan kuttes med 20 prosent. Det kan gjøres ved å legge om fra kjøttproduksjon til kornproduksjon og å stoppe nydyrking av myr.

Forurensning gir mindre lyng

Nitrogenforurensning kan føre til at dagens areal med lyngarter blir redusert. Endringer i vinterklima vil også påvirke sammensetningen av arter.

Mindre tungmetaller med biokull

I tillegg til å binde karbon i jorda, er biokull med på å redusere plantenes opptak av bly og kadmium.

Oppdaget ny insektart på Seychellene

Forsker Sverre Kobro benytter en hver anledning til å samle insekter. Under et besøk på Seychellene oppdaget han en tripsart som var ny for vitenskapen.

Hestens favorittfôr utsatt for muggsopp

Hesten foretrekker saftig fôr fremfor tørt høy, men nå viser det seg at yndlingsretten er mer utsatt for muggsopp. Konserveringsmiddel og tettere innpakking kan være løsningen, ifølge forskerne.

Blindpassasjer kan ødelegge europeisk sitrusindustri

En ufarlig, men ulekker sopp som kan smitte over på europeiske sitrusfrukter skaper hodebry i EU. Nå har de fått hjelp av en norsk forsker.

Kuer liker ikke regn

Kyr trives best med å være mye ute og beite. Men hvor mye de faktisk gjør det, er som for folk flest, avhengig av været.

Meir møkkakøyring langs vegane

Større bruk og jord spreidd på mange jordstykkar gjer at gardbrukarane brukar meir tid og pengar på å køyre ut møkka.

Lyng har tilpasset seg menneskers bruk av ild

Flere tusen år med skjøtsel – for eksempel beite og brann – har skapt kulturlandskapene våre. Røsslyngen her har utviklet sin egen brannberedskap som svar på menneskers ildbruk.

Frøya-brannen kan gi bedre beite

Sauebonden Raymond Sandvik mistet store deler av sauebeite under brannen på Frøya tidligere i år. Forsker mener brannen kan gjøre beitet bedre på lang sikt.

Farlige blindpassasjerer i plantehandel

Hvert år importeres store mengder prydplanter. På lasset følger ofte mikroskopiske organismer som kan forårsake sjukdom og store ødeleggelser i sine nye miljøer.

Gulrotsugeren er ikke lettlurt

Finmasket dekke over åkeren og varsel om svermetider er blant tiltakene som kan hjelpe mot gulrotsugeren, som rammer 70 prosent av områdene hvor det dyrkes gulrøtter i Norge.

Lønnsomme vintertomater

Er det bærekraftig og lønnsomt å dyrke tomater om vinteren i Norge? Ja, mener både produsenter og forskere.

Spør hestene om de fryser

I vinterkulda lurer mange hesteeiere på om hestene deres trenger leskur eller kanskje varme klær. Forskerne lar dyrene selv få bestemme. De spør ganske enkelt hestene om de fryser.

Nett-TV: Hvordan begrense næringsstofftap?

Se hva som skjer når regn og snø drar med seg jord og næringsstoffer fra ulike jordbruksareal, og noen av tiltakene som kan settes inn for å begrense vannforurensning.

Best forhold for nydyrking på Østlandet

Nydyrking av jord kan bidra til økt produksjon av mat i Norge. Mest lønnsomt vil det være å satse på korn i lavlandet på Østlandet.

Sollys betyr lite for tomatsmak

Det er ikke ekstra lys, men saltinnhold i vanning og modningsgrad ved høsting som påvirker sukkerinnholdet i tomater.

Til USA for å finne juletresopp

En spesiell soppart gjør stor skade på edelgran i Skandinavia. Ikke minst gjelder det fjelledelgran. Forskere undersøker om soppen kan ha blitt med frøene fra USA.

Quinoafrø kunne vært dagens potet

Hvis de spanske erobrerne hadde tatt andre valg for 500 år siden, kunne vi spist quinoafrø sammen med juleribba, istedenfor potet. Nå undersøker forskere om det er potensiale for quinoadyrking i Norge.

Nett-TV: Fjelledelgran - det nye norske juletreet?

Fjelledelgrana kommer fra Canada og USA, og har slått rot i Norge. Men dyrking i norske forhold byr på noen utfordringer.

Spør en forsker: Når er epla mogne?

Farge, fastleik og stivelse er tre viktige faktorar som avgjer kor mogne epla er.

Lang veg til klimarobuste eple

Mange av dei norske eplesortane har sitt opphav heilt andre stader i verda. Det nordlige klimaet krev robuste frukter. Vegen til Noreg er difor lang.

Sopp kan drepe flått

Flåtten kan gå farlige tider i møte. Forskere jobber med å finne ut om sopp kan drepe flått der sau beiter.

Dårlig drenert jord gir økte lystgassutslipp

Nitrogengjødsling og høy fuktighet, blant annet på grunn av utilstrekkelig drenering av jorden, gir økte utslipp av lystgass fra landbruket.

Flått dreper sau

Høye lammetap i Møre og Romsdal skyldes ikke bare rovdyra. Flåtten er sterkt mistenkt når forskerne leter etter dødsårsaker.

Lys og UV mot sykdom på grønnsakene

Rødt lys eller kjemisk sprøyting? Lys og ultrafiolette stråler kan holde grønnsaker og bær fri for meldugg.

Søtt arktisk jordbruk

Flere planteprodukter som produseres i Nord-Norge smaker søtere enn produkter fra Sør-Norge.

Smånesle – den sårbare brennenesla

UKAS UGRAS: I motsetning til sin storebror storneslen, har småneslen blitt kraftig redusert i senere år. Situasjonen er nå så alvorlig at denne brenneneslen regnes som sårbar og står oppført i Norsk Rødliste.

Ugressklokke – prydelig plante til besvær

UKAS UGRAS: Ugressklokka er så vakker når den blomstrer at planteskoler solgte den som prydplante. Men har dette ugresset først kommet inn i hagen, er det ikke lett å få det ut.

Stornesle – sviende ugress og superfood

UKAS UGRAS: Stornesle, eller brennesle, har gjennom tidene blitt brukt i alt fra mat og drikke til folkemedisin og tekstiler, og den har nesten like høyt antioksidantnivå som blåbær.

Engsoleie - giftig for kua men nyttig som kalender

UKAS UGRAS: Smørblomsten er et av våre mest vanlige ugress, men den kan også irritere huden og være farlig for storfé.

Skvallerkål - ugras, medisinurt og matplante

UKAS UGRAS: Skvallerkål ble innført av munker som medisinplante mot gikt i middelalderen og var brukt som matplante under krigen. For hageeiere er den kanskje mest kjent som et plagsomt ugress det er vanskelig å bli kvitt.

Økologiske storavlingar må under tak

Økologiske jordbær må under tak for at du skal vera trygg på resultatet. Men gjer du det riktig, kan avlinga bli stor.

Krypsoleie – et vandrende ugress

UKAS UGRAS: Krypsoleiens vandrende stengel gjør at den kan danne kloner ved siden av morplanten og hindrer andre planter i å vokse. Men litt kunnskap om planten og planlegging av blomsterbedet kan sette en stopper for vandringen.

Løvetann – en nyttig plage

UKAS UGRAS: Løvetann er en stor plage for plen- og hageeiere, og det krever litt å bli kvitt den. Men det er faktisk ikke så lenge siden blomsten med bustehodet fikk stå i fred. Og visste du at løvetannblad passer godt i sommersalaten? Eller hva med et glass løvetannvin?