– Validering handler om å anerkjenne eller gyldiggjøre andres følelser fremfor å prøve å endre dem, forklarer Per Magnus Thompson, psykolog og førsteamanuensis på Handelshøyskolen BI.

Han forsker på validering og underviser masterstudenter innen økonomi og ledelse (MBA) og næringslivsledere i dette.

Thompson mener at om du lærer deg validering, så kan du bygge opp mennesker du møter på din vei til å ha det bedre. De vil lære seg å forstå og stole på sine følelser, og håndtere dem på en konstruktiv måte.

Kraften i å anerkjenne

Om en venn kommer til deg og forteller at hun er misunnelig på en kollega som har blitt forfremmet, så kan du validere med å svare følgende: «Jeg forstår at du opplever det sånn, fordi du har jobbet hardt og synes at du fortjener anerkjennelse på jobben».

– Å bekrefte andres følelser betyr å vise at det de føler gir mening, og at det er helt greit å føle det sånn. Validering gjør at folk føler at de ikke er alene om å føle det slik og slipper å skamme seg eller føle at de må skjule følelsene sine, sier Thompson.

Følelser er et nyttig signalsystem og å validere er en god nøkkelferdighet i møte med mennesker rundt oss. Du vil kunne hjelpe medmennesker til å bygge robusthet og emosjonell kompetanse.

Når Thompson kurser ledere, trigges de instinktivt til å bli mer validerende i lederrollen, fordi de selv kjenner på kroppen hvor godt det er når følelsene deres blir anerkjent.

Klare effekter

– Ser vi på forskningen, så er det minst to gode grunner til å validere og bli med inn i andres følelser. For det første, ubehagelige følelser blir mindre og mer håndterlige når andre forstår og aksepterer dem, forklarer Thompson som forsker på empati og relasjonell ledelse.

For det andre, forteller han, du får et bedre forhold til deg selv når de rundt deg er vennlige og nysgjerrige på hva du føler – du lærer at sånn du føler er helt greit og helt normalt. Og dette er kjernen i god selvfølelse,

Mye av forskningen på dette området har fokusert på barn og ungdommer. Funnene er klare på at hvordan vi møter barns følelser har mye å si for deres emosjonelle, sosiale og psykiske utvikling.

Validering viser seg å også være en viktig del av velfungerende parforhold.

– Noe av den aller mest interessante forskningen på feltet viser at systematiske treningsopplegg har veldig god effekt. Blant annet er det et spennende doktorgradsprosjekt ved Universitetet i Oslo der foreldre til barn med utfordringer får opplæring i validering, forteller Thompson.

Noen fallgruver

Å bli invalidert derimot kan oppleves ganske ille. Ofte er nemlig vår første respons i møte med vonde følelser å ugyldiggjøre dem.

Når noen er stresset, irritert eller fortvilet vil vi gjerne si noe som får dem til å føle seg bedre. Et optimistisk «det kommer til å gå bra», et oppmuntrende «dette klarer du» eller kanskje gi dem et godt råd.

Å prøve å hjelpe folk ut av ubehagelige følelser er noe vi alle stadig gjør.

Si at en person kommer til deg og forteller at de synes noe er vanskelig. Om du svarer: «Ja, men det er jo ikke noe problem, du er jo kjempeflink», så mener du godt. Du vil jo ikke at personen skal føle det sånn, men personen kan selv føle at de ikke blir forstått.

Som enkelthendelse er ikke dette problematisk, men om personen opplever dette igjen og igjen, begynner det å tære på personens selvbilde.

Å møte andres vanskelige følelser med rasjonelle argumenter, problemløsing, bagatellisering eller ved å bytte tema er verken effektivt eller relasjonsbyggende.

– Forskning på langtidseffekter hos barn av sterkt invaliderende foreldre, er skremmende lesning, og en tydelig oppfordring til foreldre om å møte barn med forståelse. Barn som blir oversett eller belært om hva de bør føle, kan få mentale sår for resten av livet, sier forskeren.

Han forteller videre at laboratorieforskning på voksne viser hvordan man på få minutter får fysiologiske utslag og stressreaksjoner dersom man utsettes får gjentagende invalidering. Selv forsker han på dette i ledelsesettinger.

Trening gjør supermester

Validering er altså ikke en naturlig ryggmargsrefleks. Vær klar over at du kommer til å fortsette å invalidere, men du blir bedre ved å trene.

Her er råd fra Thompson om øvelser i validering:

• Lytt til hva den andre sier og prøv å identifisere personens følelser.
• Si fordi i stedet for men. Da unngår du invalidering. «Det er ikke rart du føler deg …, fordi …»
• Sørg for at personen opplever at sine følelser er forstått, før du eventuelt svarer med å oppmuntre eller foreslå løsninger. Velg dine ord med omhu.
• Å validere betyr ikke at du trenger være enig med den andre, å være med på konklusjonen den andre trekker, men du viser at du forstår.

Psykologer og terapeuter validerer stadig sine pasienter. Hvis alle begynner å praktisere dette, vil vi oppmuntre, hjelpe og inspirere hverandre frem.

Basert på humanistiske grunnverdier

Når du nå setter i gang med å øve kan du oppleve at det er lettere sagt enn gjort.

Thompson understreker: Vær derfor klar over at validering i stor grad handler om empati og det å orke å virkelig leve seg inn i den andres situasjon. Gjør vi ikke det blir fort responsen vår upresis og platt.

Selv om innlevelse kan være både emosjonelt krevende og til og med ubehagelig der og da, gir det altså uttelling både for deg selv og den andre på lengre sikt.

– Dypest sett handler validering om verdier og menneskesyn. Dette med å anerkjenne andres følelser har sitt utspring fra humanistisk psykologi og antagelsen om at folk får det bedre når de blir møtt med aksept, forståelse og vennlighet, forklarer Thompson.

Med et slik verdigrunnlag i bunn, vil validering fungere nærmest som en superkraft. Ifølge forskeren vil du gjøre verden bedre for menneskene rundt deg fordi de opplever at følelsene deres virkelig blir tålt, sett og forstått.

Å være snill med seg selv

Om du selv har opplevd å ikke bli emosjonelt anerkjent, er det du ikke kjenner igjen dine egne følelser. I noen tilfeller skyldes dette foreldre som ofte ba deg om å være mindre nærtagende.

Kanskje har du også en partner som misliker hvordan du reagerer på ting, noe som bare bidrar til å gjøre reaksjonen din sterkere.

Når du nå skal ut å øve, valider også deg selv underveis, er rådet fra forskeren. Si til deg selv: «Det er ikke så rart at jeg ikke får det til med en gang. Det skal litt til å mestre det. Denne gangen var jeg for sliten og hadde ikke overskudd til å leve meg inn i den andres følelser.»

– Ved å anerkjenne våre egne følelser, tar vi kontroll over dem, i stedet for at de få kontrollen over oss, sier Per Magnus Thompson.

Referanser:

Thompson, P. M. M., Fosse, T. H., & Skouverøe, J. B.: Leaders that don't care. Investigating leader caregiving from an attachment-theoretical perspective. The Psychologist-Manager Journal, 2021. (under publisering)

Witkowski G.: The Effect of Emotionally Validating and Invalidating Responses on Emotional Self-Efficacy. Doktorgradsavhandling. Walden University, 2017. Sammendrag.

Shenk, C. E. og Fruzzetti, A. E.: The impact of validating and invalidating responses on emotional reactivity. Journal of Social and Clinical Psychology, 2011. Sammendrag.

Fakta om validering

Validering er et begrep innen flere psykologiske tradisjoner. Positive effekter av validering er godt dokumentert. I Norge gjøres det nå forskning som sammenligner ulike opplæringsmetoder i validering. Internasjonalt er det en økende interesse blant organisasjonspsykologer for denne ferdigheten og det tilhørende rammeverket for emosjonsfokusert ferdighetstrening/terapi/mestring. Store norske leksikon nevner begrepet under begrepet mestring.

Artikkelen er produsert og finansiert av Handelshøyskolen BI

BI er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra BI:

• 

  Hvordan overbeviser du rasistiske onkel Bjørn om å endre synspunktene sine?

• 

  Gjør sosiale medier deg mindre mandig?

• 

  Hvorfor ser noen medarbeidere ut til å motarbeide sin leder?

• 

  – De rikeste må betale for velferden

• 

  Mediemagnet med støttenner og hengebart

• 

  Flyturister setter klimamålene i fare

Les flere saker fra Handelshøyskolen BI her.