Denne artikkelen er produsert og finansiert av Handelshøyskolen BI - les mer.
Dyrehistorier appellerer til følelser og engasjerer leserne. Det gjør også Freya – her i Frognerkilen i Oslo.
(Foto: Trond Reidar Teigen, NTB)
Mediemagnet med støttenner og hengebart
Denne sommeren har hvalrossen Freya blitt A-kjendis. Saken om den 600 kilo tunge hvalrossen i Indre Oslofjord har mange kjennetegn som gir den nyhetsverdi.
Du kan knapt ha unngått henne dersom du har fulgt med på nyhetene i sommer. Et søk i mediearkivet Retriever på «Freya AND hvalross» gir nærmere 500 treff.
Både lokale og nasjonale medier har fulgt hvalrossen tett. Det har vært direktesendt hvalross-TV i VG, og i Tønsbergs Blad ble det utpekt en egen hvalrossreporter da Freya gjestet vestfoldbyen, ifølge Medier24. Til og med internasjonale medier har fattet interesse for den eksotiske skapningen.
Medieforsker Ragnhild Kristine Olsen trekker frem noen grunner til at Freya er så populær.
Konflikt mellom natur og kultur
– Mot et ellers dystert bakteppe av krig, konflikt, pandemi, energi- og klimakrise, fremstår en hvalross som har forvillet seg inn i indre Oslofjord nokså smått rent nyhetsmessig, sier hun.
Et velkjent sett med nyhetsverdier er VISAK-kriteriene. VISAK står for vesentlighet, identifikasjon, sensasjon, aktualitet og konflikt. Jo flere av disse kriteriene som er til stede i en sak, jo mer nyhetsverdi vurderes den å ha fra et journalistisk ståsted.
– Freya er ikke en viktig sak i den forstand at den berører mange. Den har imidlertid sensasjon i rikt monn. At en hvalross oppholder seg så lenge i våre farvann, tilhører sjeldenhetene.
Olsen trekker også frem at saken setter konflikten mellom natur og kultur på spissen.
– Natur kolliderer med kultur. Det mytiske, ville dyret tar seg inn i velordnede, lokale småbåthavner og gjør skadeverk på privat eiendom. Småbåteiernes interesser kommer i konflikt med hvalrossens. Menneskelig fascinasjon og tiltrekning mot det sensasjonelle kommer i konflikt med det ville dyrets behov for fred og ro i situasjoner der folk har stimlet sammen rundt dyret og kommet det for nær.
Bare en agurksak?
Når nyhetskriteriene er tydelig til stede i en sak, bidrar det til å få saken over nyhetsterskelen som en sak må oppfylle for å bli prioritert og publisert.
Nyhetsterskelen senkes om sommeren, i den perioden vi gjerne kaller agurktiden. Terskelen er også lavere for dyrehistorier som Freya-saken. Dette er med på å forklare hvorfor Freya-saken har blitt så stor.
– Ifølge medieforsker Claire Molloy hører dyrehistorier til det vi kaller myke nyheter, som gjerne har en menneskelig og emosjonell appell. Dyrehistoriene er en vesentlig del av miksen i nyhetsmediene og fungerer som en motvekt til harde nyheter som typisk handler om politikk, krim, ulykker, forskning, økonomi, krig og konflikt.
Dyr engasjerer leserne
Dyrehistoriene i nyhetsmediene er ofte kuriøse, skrevet for å vekke publikums sympati, fascinasjon og nysgjerrighet. Det er innhold som engasjerer. Derfor er dette også saker som har kommersiell appell. Dyr selger aviser. Det gir klikk og leserengasjement på nett.
– I sosiale medier ser vi stadig hvordan dyrehistorier – enten det er søte kattevideoer eller skremmende og ville dyr – for eksempel hai som angriper mennesker - ofte går viralt, sier Ragnhild Olsen.
– Når norske medier skriver om hvalrossen Freya, er det ikke minst fordi det er saker som «flyr» på nettet. Det vil si at de spres raskt til mange i et medielandskap der det å tiltrekke seg lesernes oppmerksomhet har blitt stadig viktigere og vanskeligere. Lesernes respons er dermed også med på å gi en sak nyhetsverdi når de klikker på, leser og deler den.
Referanser:
Tony Harcup og Deirdre O’Neill: What is News?. Journalism Studies, 2017. Doi: 10.1080/1461670X.2016.1150193
Claire Molloy: Popular Media and Animals. Springer, 2011.
Les også disse sakene fra BI:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
