– Vi står foran stupet. Vi kan allerede se hvordan ulikhet gjør forholdene mer ustabile både for planeten og alle vi som lever på den, sier Jørgen Randers.

Han er en av forfatterne av boken «Earth for All: A Survival Guide for Humanity», som nylig ble lansert.

Forskerne i boken sier at om intet gjøres, vil vi oppleve at velferden synker i tiårene fremover og at økt sosial ulikhet fører til et stadig mer dysfunksjonelt samfunn. I en slik verden vil også samarbeidet for å håndtere verdens klimaendringer bli stadig vanskeligere.

Hvilke endringer er viktigst å iverksette for å skape en lysere fremtid, blir da det store spørsmålet.

To scenarier som gir verdifulle innsikter

I boka presenterer forskerne resultatene av et toårig forskningsprosjekt hvor de har brukt en moderne systemdynamisk datamodell for å simulere hvordan verden kan utvikle seg over tid.

Prosjektet er et samarbeid mellom Handelshøyskolen BI, Stockholm Resilience Centre, Potsdam Institute for Climate Impact Research og Romaklubben.

– I boken beskriver vi to scenarier som begynner i 1980 og slutter i 2100. Disse scenariene viser hvordan befolkning, økonomier, ressursbruk, forurensning, velferd og sosiale spenninger kan endre seg dette århundret avhengig av hvilken politikk man velger å følge, forklarer Per Espen Stoknes, som er en av lederne av forskningsprosjektet.

Scenariene kaller de «Too Little, Too Late» og «The Giant Leap».

Too Little, Too Late – scenario

Dette scenariet viser hva som vil skje om vi ikke foretar oss noe, men kun viderefører den økonomiske politikken vi har hatt de siste 40 år.

Selv om bruttonasjonalproduktet (BNP) vil øke og alle blir rikere, så vil ulikheten øke, sammen med temperaturen og føre til stadig mer intens sosial uro og mer konflikt.

– Uten tiltak er det en økende sjanse for lokal sosial kollaps, sier Randers.

The Giant Leap – scenario

Dette scenarioet viser hva som vil skje om vi gjennomfører omfattende snuoperasjoner i høyt tempo frem mot 2050.

Med endringene vil vi holde temperaturøkningen under 2°C, som er over førindustrielt nivå, stabilisere befolkningen på godt under ni milliarder mennesker, redusere forurensning, bevare mer skog med biomangfold og nærme oss en slutt på ekstrem global fattigdom.

– Dersom man ikke går til ekstraordinære tiltak, vil vi oppleve et vedvarende fall i velferden for folk flest, selv i velstående stater, sier Stoknes som også er medforfatter av boken.

De fem snuoperasjoner

For å bygge økonomier som sikrer velferd for alle, samtidig som vi beskytter planeten, anbefaler forskerne en omfattende satsing på fem snuoperasjoner:

1. Alle land hjelpes til å nå en årsinntekt på USD 15.000 per person (som er det produktivitetsnivået som trengs for å nå FNs bærekraftsmål).
2. Inntekten til verdens 10 prosent rikeste begrenses til 40 prosent av nasjonalinntekten.
3. Global likestilling tilstrebes for å øke velferden og bidra til å stabilisere befolkningsveksten innen 2050.
4. Matsystemet må transformeres til regenerativt og bærekraftig landbruk som gir nok sunn mat til alle innenfor planetens tålegrenser.
5. Bruken av kull olje og gass halveres hvert tiår for å bidra til netto nullutslipp av klimagasser innen 2050.

De rikeste må betale

Den gode nyheten er altså at vi kan fortsatt holde den globale temperaturøkningen på under 2°C og få slutt på fattigdom innen 2050.

Men vi må sette i gang nå.

– Det trengs dramatiske tiltak, og kostnaden ved omstillingen må betales av verdens rikeste 10 prosent, som for tiden mottar 50 prosent av verdens inntekter. Effektiv progressiv beskatning, inkludert formuesskatt, kan enkelt gi midlene som trengs, sier Randers.

– Ved en målrettet innsats betalt av de rikeste kan vi i løpet av århundret unngå at velferden synker, oppnå mindre ulikhet og sikre sosial stabilitet, sier Stoknes.

Referanse:

Sandrine Dixson-Declève mfl: Earth for All: A Survival Guide for Humanity. Bok utgitt september 2022. Om boka.

Artikkelen er produsert og finansiert av Handelshøyskolen BI

BI er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra BI:

• 

  Hvordan overbeviser du rasistiske onkel Bjørn om å endre synspunktene sine?

• 

  Gjør sosiale medier deg mindre mandig?

• 

  Hvorfor ser noen medarbeidere ut til å motarbeide sin leder?

• 

  Mediemagnet med støttenner og hengebart

• 

  Flyturister setter klimamålene i fare

• 

  Betaler du for å bli overvåket hjemme i stua?

Les flere saker fra Handelshøyskolen BI her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER