Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges Geotekniske Institutt - les mer.
Grunnforhold blir ofte vanskelig i store byggeprosjekter. Som en del av intercitysatsingen skal Bane Nor bygge dobbeltspor fra Venjar like syd for Eidsvoll til Langset (Minnesund) i sørenden av Mjøsa.(Foto: Bane NOR)
Hva skjuler seg under bakken når det bygges i Norge?
Store byggeprosjekter blir ofte mye dyrere enn beregnet. Hvordan kan entrepenørene unngå å bli overrasket på grunn av grunnforholdene?
Øydis UlrikkeCastbergKommunikasjonssjef
Norges GeotekniskeInstitutt
Publisert
Grunnforhold i byggeprosjekter har en tendens til å skape problemer som påvirker tidsplaner, kostnader og beslutninger.
Hvordan kartlegger du grunnforhold? Hvor usikkert er det å bygge stort på et nytt sted?
Odd Arne Fauskerud er fagdirektør i Multiconsult. Tone Ratcliffe Smaavik er avdelingsleder for miljøgeoteknikk i NGI. De vet mye om hvordan entreprenørene kan unngå overraskelsene.
Podcast: Hvordan unngå grunnforholdfella i bygge- og anleggsprosjekter
Krevende og uforutsette grunnforhold i byggeprosjekter gjør at byggeprosjekter ofte blir dyrere og tar lengre tid.
Denne episoden av podcasten «Med blikket mot bakken» handler om å unngå «grunnforholdfella». Deltagere er Odd Arne Fauskerud, fagdirektør i Multiconsult, og Tone Ratcliffe Smaavik, avdelingsleder for miljøgeoteknikk i NGI. Begge er erfarne geotekniske ingeniører med lang erfaring i å håndtere grunnforhold. Du finner episoden nederst i denne artikkelen.
Forstår grunnforhold
Eksperter undersøker grunnen med spesialiserte rigger og ulike
målemetoder for å måle motstanden i bakken.
Geologer tar jordprøver som blir analysert i laboratorium. Med geofysiske verktøy sender de signaler ned i bakken, som vibrasjoner eller elektromagnetisme. Så tolker de refleksjoner for å forstå grunnforholdene bedre.
– Det er smart å starte med å finne ut hva vi vet fra før. Ofte finnes mye informasjon fra tidligere grunnundersøkelser, ulike typer rapporter og
lokal kunnskap om grunnforhold. Dette er det verdt å kartlegge før vi går videre
med konkrete undersøkelsesprogrammer, forklarer Fauskerud.
Vanskelig kartlegging
Kartleggingen av grunnforholdene er ikke uten problemer.
– Begrenset budsjett kan begrense omfanget av grunnundersøkelser slik at vi kanskje ikke får
nok data eller informasjon på riktig sted. Tilkomst er en annen
utfordring. Infrastruktur, som rør og ledninger i bakken, kulturminner, eller
bratt terreng, kan begrense mulighetene våre til å gjennomføre undersøkelser der
vi ønsker, sier Smaavik.
Det er naturlige variasjoner i grunnen. Grunnundersøkelser gir bare punktinformasjon. Derfor er det opp til den geotekniske
ingeniøren å vurdere hvilket område grunnundersøkelsen kan representere. Dette
krever en kost-nytte-vurdering og en kontinuerlig risikovurdering.
Balansen
mellom mye data og gode data
Fauskerud påpeker
hvor viktig det er å finne riktig balanse for grunnundersøkelser.
– Man kan
faktisk gjøre for mange grunnundersøkelser. Det er viktig å fokusere på
kvalitet og riktige typer undersøkelser på riktig sted. Noen ganger er det
dybden til fjell som er viktig. Andre ganger er det styrken på leire. Det handler like
mye om å ha riktig kvalitet og type informasjon som kvantitet.
Usikre grunnforhold
Et gjennomgående
tema er usikkerheten om grunnforhold.
Det er viktig å finne ut av kostnader, alternative konsepter
og løsninger og hvordan de påvirker tidsplanen.
– Usikkerheten i grunnforholdene må avdekkes,
diskuteres og være en del av beslutningsgrunnlaget. Vi må kvantifisere
usikkerheten. Å ignorere usikkerheten er en dårlig tilnærming, sier Smaavik.
Annonse
Fortelle om usikkerheten
Hvordan fortelle om grunnforhold og usikkerhet til
beslutningstakere? Slik kommunikasjon må være enklere og mer effektiv, mener de to.
Geotekniske ingeniører kan ha et fagspesifikt språk som kan virke
fremmedgjørende. Fauskerud sier at det er viktig å bli flinkere til å
fortelle om risiko og konsekvenser av ulike beslutninger på en forståelig måte.
– Teknologi,
som avansert visualisering, kan være til stor hjelp i denne sammenhengen, sier
han.
Smaavik påpeker også at det er viktig å forklare usikkerheten og risikoen på en klar
måte, spesielt for de som ikke er eksperter på området. Hun fremhever at det trengs mer tid og ressurser til kunnskapsoverføring og samarbeid med
beslutningstakere.
Arbeider med bedring
Bransjen jobber
kontinuerlig med å forbedre kunnskapen og metoder innen geoteknikk.
– Standardisering
av metoder og formater for datautveksling, bruk av maskinlæring for tolkning av
data og digital visualisering er noen av de områdene vi ser på. Vi tror at
disse teknologiene vil bidra til å forbedre kommunikasjonen og forståelsen av
grunnforhold, sier Smaavik.
Fauskerud
legger til at teknologien også kan bidra til å frigjøre tid for dyktige fagfolk.
– Vi må
bruke teknologi for å effektivisere oppgaver som ikke krever menneskelig
ekspertise, slik at fagfolk kan fokusere på de kritiske oppgavene som virkelig
gir verdi, sier han.
Alltid vanskelig
De to forteller at grunnforhold i
byggeprosjekter alltid vil være vanskelig i Norge. Men med riktig kartlegging,
kommunikasjon, bruk av teknologi og tverrfaglig samarbeid kan bransjen gjøre jobben lettere.
Annonse
Geotekniske eksperter har mye kunnskap om både usikkerhet og risiko i grunnforholdene. Disse fagfolkene spiller derfor en
avgjørende rolle i denne prosessen. Derfor bør de bli involvert tidlig i store byggeprosjekter, mener Odd Arne Fauskerud og Tone Ratcliffe Smaavik.