Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges Geotekniske Institutt - les mer.
Norge har stort landareal, en utfordrende geografi og et utfordrende vær. Vi har derfor alltid hatt flom, skred og overvann i Norge.(Foto: Nikita Sobolkov)
Hvordan skal vi takle et stadig tøffere vær?
Eksperter på klimatilpasning foreslår at Norge bruker flere milliarder kroner på forebyggende tiltak hvert år.
«I hardt vær» – Den nasjonale konferansen for klimatilpasning er Norges største møteplass for
klimatilpasning og skadeforebygging. Tidlig i mai var samfunnsledere, forskere, gründere og de som arbeider med klimatilpasning, samlet for å diskutere løsninger.
– Å møtes er alfa og omega. Klimatilpasning er komplekst. Det krever at ulike samfunnsaktører setter seg sammen og jobber på tvers, sier Erlend Moster Knudsen. Han er avdelingsleder for klimatilpasning og hydrodynamikk ved NGI - Norges Geotekniske Institutt.
Han forteller at kommuner som har opplevd hendelser forårsaket av klimaendringer, som «Hans», også gjør mer klimatilpasningstiltak.
– Vi har ikke råd til at alle kommuner skal oppleve en «Hans» før vi får løftet standarden. Derfor må vi ha økt fokus på klimatilpasning. Vi må ha bedre informasjonsflyt og høyere krav og forventninger, sier Knudsen.
Han sier videre at vi i tillegg må ha regelverk og lover, som plan- og bygningsloven, forurensningsloven og samfunnssikkerhetsloven. Vi må også ta hensyn til at klimaet er i endring.
– Og ikke minst: Midlene til beredskap, vedlikehold og sikring må øke. Vi vet at det er mye mer lønnsomt å forebygge enn å reparere i etterkant.
Podcast: Hvordan kan vi tilpasse oss konsekvensene av klimaendringene?
Hvor godt rustet er vi i Norge til å takle dagens og framtidas vær? Bør koordineringsansvaret for klimatilpasning bli lagt til én myndighet og ikke åtte departementene som i dag?
Gjester i denne episoden av podcasten Med blikket mot bakken: Erlend Moster Knudsen, avdelingsleder for klimatilpasning og hydrodynamikk (NGI), Hege Hisdal, direktør for hydrologisk avdeling (NVE), Geir Holmgren, konsernsjef (Gjensidige).
Fra venstre: Programleder Liv Røhnebæk Bjergene, direktør Geir Holmgren i Gjensidige, direktør Hege Hisdal i Hydrologisk avdeling hos NVE og avdelingsleder Erlend Moster Knudsen ved klimatilpasning og hydrodynamikk på NGI.(Foto: NGI)
Svært kostbart ikke å
klimatilpasse
På oppdrag fra Finans
Norge og Fremtind har Menon Economics og NGI - Norges Geotekniske Institutt nylig
utredet at kostnadene ved vær- og naturrelaterte hendelser allerede nå ligger
på 5,5 milliarder hvert år.
Uten ytterligere tiltak vil dette beløpet øke til
19 milliarder kroner årlig i 2100. Det betyr en samlet kostnad på svimlende 265
milliarder fram til århundreskiftet.
Ekspertene anbefaler at den
statlige rammen for forebyggende tiltak økes fra 0,5 til 3–6 milliarder kroner
per år.
– Jeg er skuffet over at vi som
samfunn ikke evner å ta et større økonomisk ansvar for det vi må gjøre på
forebyggingssiden. Vi har kunnskap slik at vi kan starte med og investere i de
prosjektene som har størst lønnsomhet, sier konserndirektør Geir Holmgren i Gjensidige.
Han sier at vi som samfunn har ansvar for å
investere i sikringstiltak og skape trygghet for folk som bor i utsatte områder.
Samtidig må vi tørre å si nei til områder hvor vi mener at det ikke er
forsvarlig å bygge på grunn av ras, skred eller flom.
Bygge kunnskap og
prioritere riktig
Norge har stort
landareal, en utfordrende geografi og et utfordrende vær. Vi har derfor alltid
hatt flom, skred og overvann i Norge.
– De forebyggende virkemidlene er
egentlig ganske like slik vi har jobbet i mange år, nemlig kartlegge hvor det
kan bli oversvømmelser eller skred. Men vi må også ta med oss effekten av
klimaendringene inn i kartleggingen, sier direktør Hege Hisdal ved hydrologisk avdeling hos NVE.
Slik mener han vi ikke bygger oss inn i nye
problemer.
– Arealplanlegging er derfor et utrolig viktig virkemiddel i det
forebyggende arbeidet.
NVE har sammen med NGI og
PwC anslått at det å sikre eksisterende bebyggelse mot flom og skred alene vil koste 85 milliarder kroner fra
mot år 2100. Det er ikke medregnet fritidsbebyggelse.
Annonse
– Behovet er stort. Derfor er det
viktig å gjøre gode kost-nytteanalyser. Slik får vi mest mulig tilpasning for
midlene og bruker dem der behovet er størst. Dessuten trenger vi flere hoder og
hender som kan gjøre jobben. For eksempel hvordan man skal lage et godt
flomsikringsanlegg eller et grønne tak som fungerer godt. Å bygge kunnskap og å
prioritere riktig er derfor utrolig viktig, sier Hisdal.
