Tag: geoteknikk

Hvordan forsker vi på snø og snøskred?

– Med økt kunnskap om snø og snøskred er det blitt mye tryggere, sier snøskredekspert.

Er det trygt å pumpe tonnevis med CO2 ned i havbunnen?

– Norsk sokkel har nok lagringskapasitet til å ta imot Norges og Europas CO₂, sier geolog.

Hvor mye snø er det egentlig i fjellet? Denne droneturen kan være første skritt mot bedre snøkart

Dybden på snøen i høyfjellet er viktig informasjon for de som jobber med klima, flom og vannkraft.

UTVALGTE STILLINGER:

Forskere finner viktig bergart ved å bruke matematikk

Bergarten pegmatitt inneholder mineraler og grunnstoffer som er viktige for det grønne skiftet.

Satellittnavigasjon gjør grunnboring mer presis

Med dette systemet kan Vegvesenet kan jobbe både raskere og bedre.

Jordvarme kan forsyne hele verden med energi

Jo dypere vi går, jo mer er det å hente.

Forskarar grev seg tilbake millionar av år

Kva skjer på toppen av fjellet Gamlemsveten i Ålesund?

Skritt for skritt legger han grunnlaget for at geologer kan dra på virtuelt feltarbeid

300 bilder må til for å lage et detaljert 3D-kart over en 15 meter lang bit av fjellet. Den revolusjonerende metoden kalles fotogrammetri.

Det kan bli både trygt og miljøvennlig å bygge på kvikkleire

Tusenvis av tonn med kalk og sement gjør grunnen stabil før bygging. Men trenger vi så mye?

Ny metode avslører hemmelighetene til veldig dype jordskjelv

Forskere klarer nå å måle hvor høyt trykket var under jordskjelv på mer enn 20 kilometers dyp.

Peler i bakken kan hente grunnvarme til nybygg

Ny teknologi gjør at energien fra løsmasser under bakken kan komme til nytte i bygninger. Såkalte energi-peler kan gi billigere strømregninger, mindre press på strømnettet og lavere utslipp av CO2.

Slik gjorde istiden kvikkleire til et norsk problem

Norge, Sverige og deler av Nord-Amerika er verdens verste kvikkleire-områder.

Dataspill skal vise hvordan kvikkleire oppfører seg ved skred

Skredet som gikk på Byneset i Trondheim i 2012 blir nå studert fra alle vinkler. Datasimuleringer skal gjøre oss bedre forberedt på kvikkleireskred i framtida.

Fiskebein fra istiden gir ny viten om evolusjon

Bitte små gamle fiskebein ble til en tidsmaskin som spant seg tilbake hele 13 000 år.

Vår tids teknologi gir gamle landskapsfoto ny verdi

Med dagens teknologi kan vi hente ut ny informasjon frå gamle landskapsfoto. Skjulte data kjem fram frå eldre fotografi ved å kartfeste bildepunkt. Det er mogleg gjennom bruk av metoden monoplotting.

Forskere utvikler droner som kan varsle skred

De prøver å oppdage raset før det skjer. Nå lager forskere droner som skal fly lavt over terrenget og varsle både snøskred, steinsprang og kvikkleireskred.

Isfjell på kollisjonskurs: Hvordan skal de taues bort fra faresonen?

Drivende isfjell kan bli en større trussel mot skip og plattformer når det blir mer aktivitet i havet i nord. Matematikere dro til Svalbard for å studere dem.

Disse sikringstiltakene kan hindre skred

En rekke metoder kan brukes for å hindre skred i bygg og anlegg. Kalk- og sementpæler brukes mye. Salt-stabilisering kan brukes for å sikre eksisterende bebyggelse. Metoden ble brukt før bygging av Ring 3 i Oslo.

Salt kan hindre kvikkleireskred, men det tar lang tid

Brønner med salt kan bores ned i grunnen for å stabilisere kvikkleire, også på steder hvor det allerede er bygd. Men det kan ikke brukes ved akutt skredfare.

Slik beregner forskere faren for kvikkleireskred

Selv om forskerne kan dele inn områder etter farenivå og skadepotensial, er det fortsatt svært vanskelig å forutse kvikkleireskred.

Over halvparten av kvikkleireskred i Norge de siste 50 årene er utløst av menneskelig aktivitet

Raset i Rissa i Trøndelag i 1978 skyldtes også kvikkleire. Det ble utløst av fyllmasse fra en bonde. Da startet en kartlegging av skredfarlige kvikkleireområder i Norge. En amatørfilm viser hus som raser ned i vannet med en fart på 30 kilometer i timen.

Algoritmer lærte overraskende kjapt å kjenne igjen kvikkleire

Det kan være gode nyheter for norsk byggenæring. De fleste kvikkleireskred utløses nemlig av menneskelig påvirkning.

Milliarder å spare på å redusere byggskader

Graving under byggearbeider får bakken til å sige . Forskere har samarbeidet med bygg- og anleggsbransjen om nye metoder som kan redusere slike setningsskader.

Luftsjokk aukar skadane ved fjellskred

Ekstremt kraftige luftstraumer med småbitar av knust berg kan drepe og felle trær heile tre kilometer unna sjølve skredet.

Viktig grafitt er funnet i Nord-norge

Det kan bli stor etterspørsel av grafitt i verden framover. Nå er det funnet mange tonn i Nord-Norge.

Oksygen ga første nedfrysing av kloden

For 2,5 milliarder år siden førte økningen av oksygen i jordens atmosfære til nedfrysing av store deler av jordkloden. «Snowball Earth» var et faktum.

Gjellestadhaugen tilhørte jernalderens elite

Byggingen av skipshaugen på Gjellestad var nøye planlagt og utført. Det viser ferske geoarkeologiske og geofysiske analyser.

Forskere vil kartlegge bakken under vikingborgene i Danmark og Sverige

Med nye metoder kan forskerne nemlig lage 3D-bilder som gir en fornemmelse av å «fly gjennom bakken».

Har kartlagt terrenget under isbreer i Antarktis

Forskere har kartlagt et lite utforsket område i Antarktis. Kunnskapen kan de bruke til å forutse isbreenes framtid.

Isbreen gjorde fjorden til innsjø

Et dramatisk breframstøt på Svalbard på 1400-tallet stengte av en fjord og dannet øyrikets største innsjø.

Storm flytter kampesteiner på flere hundre tonn

Forskere har for første gang grundig dokumentert havets superkrefter. Ved hjelp av før- og etter-fotografier viser de hvordan bølger ved storm har flyttet steiner på hundre tonn langt inn på land.

Vil bygge enorme murer rundt Grønland

Murer, kunstige øyer og enorme pumper kan hindre at havet stiger, sier forskere.

«Her har det aldri gått skred»

KRONIKK: Kari og Ola Nordmann bygger stadig flere boliger og hytter i et land som i store områder består av bratte fjell og trange daler. Det er trangt om plassen når nye bygninger skal plasseres trygt for skred og andre naturfarer.

Forskeren forteller: Med satellitt kan vi finne de ukjente snøskredene

Snøskredvarslingen i Norge mangler i dag data om hvor det har gått skred, hvilke typer skred og hvor mange og store de er. Vi har utviklet en metode som automatisk kartlegger snøskred ved hjelp av satellittbilder.

Hvor gode kan vi bli til å varsle skred?

Farlig fjell blir overvåket med radar, droner, data og annen ny teknologi. Men forskerne kan fortsatt bare si noe om hvor det kan gå skred, ikke når.

Forskeren forteller: Vi kan lagre CO2 og samtidig produsere olje

Det er rikelig med CO2 rundt oss. Utfordringen er å få tak i den. Klarer vi det, kan vi bruke den til å øke oljeutvinning på eksisterende felt, istedenfor å lage nye.

Ny app forenkler tunnelarbeid

Et klassifiseringssystem som brukes i tunnelarbeid over hele verden, har fått en app. Dette vil forenkle arbeidet og gir bedre kontroll, ifølge forskerne bak appen.

Kan spare hundretalls millioner i skadekostnader

Skader, tvister og rettssaker i forbindelse med bygg og anlegg koster samfunnet milliardbeløp hvert år. Aktørene i bransjen kan spare enorme summer hvis de følger rådene fra nylig avsluttet forskningsprosjekt.

Skal sette verdensrekord i jordvarme

I Italia er forskere og teknologer i ferd med å bryte en geologisk barriere. De borer seg ned til det som kalles superkritisk vann. Lykkes de, blir dette en månelanding i jordas indre.

Nytt fra akademia: Eksperter på flodbølger fra skred samles i Oslo

I dag og i morgen samles tsunamiforskere fra hele verden til seminar i regi av Norges Geotekniske Institutt (NGI) og Universitetet i Oslo.

Afrika deles i to

Forskere mener det afrikanske kontinentet er i ferd med å dele seg, og at vi kan få et nytt hav om noen millioner år.

Undersøker CO2-lagring på Svalbard

Svalbards undergrunn rister for tiden av dynamitt, og lydbølgene skal fortelle forskerne om berglagenes evne som CO2-deponi. Håpet er at man her i fremtiden skal kunne lagre klimagassene på 900 meters dyp.

Vegbygging avslørte skredhistorie

Melhus i Sør-Trøndelag er et av mange områder som opp gjennom historien har vært rystet av en rekke dramatiske leirskred. Både sør, vest og nord for bygdas sentrum er det påvist svært store groper og tykke lag av skredmasser etter det som må ha vært enorme, og ganske sikkert dødelige, kvikkleireskred.

Skredfarer på sjøbunnen granskes

Sjøbunnen utenfor Finneidfjord i Nordland blir et fullskala feltlaboratorium for forskning på undersjøiske skred.

Her synker Trondheim

Havneområdet Brattøra i Trondheim synker med tre centimeter pr. år. Satellittbilder viser at også andre områder i byen er preget av innsynking. Ett boligområde er grundig sjekket etter at bilder fra verdensrommet viste bevegelser i grunnen.

Avslører dårlig fjell

Nye aktsomhetskart bidrar til å avdekke svakhetssoner i fjell i det sentrale østlandsområdet. Kartleggingen kan hjelpe tunnelbransjen til å bygge fjellanlegg billigere, sikrere og raskere, mener forskerne.

Trondheim bygd på gammel sjøbunn

Trondheim er byen fra havet! Folket her lever og bor på gammel sjøbunn. For 10 000 år siden slo saltvannet inn over strendene hele 175 meter høyere enn i dag. Bymarka og Estenstadmarka var store øyer i istidens Trondheimsfjord.

- Større aktivitet enn jeg trodde

- Jeg trodde ikke at prosjektet var så stort! Boktrykker og lokalhistoriker Åge Fylling fra Ålesund har nettopp tatt seg ned fra det stupbratte fjellet Åkneset.

Farlige fjell under overvåking

I løpet av 2007 skal det det ustabile fjellmassivet Åkneset i Møre og Romsdal være satt under konstant operativ overvåking. Millionsatsingen på kartlegging og overvåking av det farlige fjellet i Stranda kommune gir resultater allerede nå.

Hegguraksla truer Tafjorden

Som en truende slegge henger to løse fjellhammere ved Hegguraksla 700 meter over Tafjorden.

Like ustødig som valutakurser

Sikker på at du har fast grunn under føttene? Jordkloden forandrer seg hele tiden, og ikke et punkt er konstant. Geodesi er et av verdens eldste fagområder som dateres helt tilbake til oldtiden. Oppmåling av jordkloden er noe som alltid har vært nødvendig for menneskene.

Kan rase i løpet av hundre år

Uten et robust beredskapssystem i bygdene rundt Åknes i Møre og Romsdal er det ti til hundre ganger større sannsynlighet for å miste livet i et fjellskred enn i en trafikkulykke. Det ustabile fjellpartiet Åknes blir nå klassifisert som et hundreårsskred.

Kartlegger skredfare i Bergen

Det er større fare for steinsprang enn for jordskred i områder med potensiell skredfare i Bergen. Det viser de første resultatene fra grovkartleggingen i kommunen.

Tettar hol med vatn

Ei spesiell vassblanding hindrar sand i å øydeleggje for oljeutvinning. Blandinga kan også nyttast til å tette veggar i tunnelar og stoppe erosjon.

Gigantiske flodbølger i Geiranger

Et skred som omfatter hele det ustabile fjellpartiet Åkneset i Møre og Romsdal kan generere en flodbølge som skyller hele 20-40 meter opp over Hellesylt og Geiranger. Bølgen vil ramme de to tettstedene fem og ti minutter etter at skredet har gått.

15 millioner til fjellskredovervåking

Regjeringen bevilger 15 millioner kroner til overvåking av de ustabile og skredutsatte fjellpartiene i Åkneset og Tafjord i Møre og Romsdal.

Mot Norge i fantastisk fart

Dette er en forskningsmessig parantes. Hva skjer egentlig i Norge når Indonesia opplever et jordskjelv - 9 578 kilometer unna? Bevegelsene i jordskorpa raser mot oss i fantastiske 3,6 kilometer per sekund.

Boret seg ned 800 meter i Fredrikstad

Geologer har gjennomført en vellykket dypboring på Rødsmyra skole i Fredrikstad. Målet er å forstå hvordan varme lagres og transporteres i berggrunnen.

Avslører dårlig fjell med magnetisme

Tunnelbyggere får et nytt verktøy for å kartlegge soner med dårlig fjellkvalitet på Østlandet. Fly- og helikoptermålinger av berggrunnen avslører nå dypforvitret fjell.

Leter etter olje i Atlanterhavet

I store havområder langs grensene av det som en gang var land, intensiveres jakten på rike olje- og gassforekomster. Bedre metoder og modeller skal skaffe til veie ny kunnskap fra Arktis til Antarktis.

Ustabilt fjellparti større enn antatt

Omfanget av det ustabile fjellpartiet ved Åkerneset i Møre og Romsdal vokser. Sommerens undersøkelser tyder på at svakhetssonene strekker seg enda lenger ned i fjellsida enn det forskerne hittil har trodd.

Utreder fjellmassiv med laser

Det ustabile fjellmassivet Åkerneset i Møre og Romsdal granskes ved hjelp av detaljerte lasermålinger. Det er første gang en slik metode brukes til å utrede fare for fjellskred i Norge.

Leter etter mer nikkel i Norge

Det kanadiske selskapet Blackstone Venture har startet leting etter nikkelmalm i norske fjell. De nye undersøkelsene er satt i gang etter vellykkede geofysiske målinger med helikopter i henholdsvis Espedalen og på Kvikne.

Rjukan-bebyggelse i fare ved nye skred

Nye skredkart for Rjukan avdekker at mye bebyggelse i det trange dalføret ligger i faresonene for jordskred, steinsprang og snøskred. Geologene ber nå Tinn kommune innføre skjerpet beredskap og planer for evakuering ved ekstreme nedbørsmengder.

Økt fare for fjellskred i Åkerneset

Faren for et dramatisk fjellskred fra fjellmassivet Åkerneset i Møre og Romsdal kan være langt større enn forskerne hittil har trodd. Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Møre og Romsdal fylke anbefaler nå Stranda kommune å utføre en grundig kartlegging, stabilitetsanalyse og overvåking av det ustabile fjellpartiet.

Borer etter varme i dype fjell

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har i vinter gjennomført to dype boringer inn i selve grunnfjellet i Oslo-området. Målet er å øke kunnskapen om hvordan varme produseres og transporteres i ulike bergarter på forskjellig dyp.

SFF: Til kamp mot naturkatastrofene

- Dette handler om å redde menneskeliv og redusere materielle skader, sier Farrokh Nadim ved Norges Geotekniske Institutt (NGI). Bare i løpet av 2001 mistet mer enn 25 000 mennesker livet i naturkatastrofer verden over, og Nadim leder SFF-miljøet som nå skal trappe opp kampen mot katastrofene.

Kvikkleireskred utløses uten ytre påvirkning

Oppbygging av vanntrykk er vanlig utløsningsårsak for jordskråninger, men det ser ikke ut til å være vesentlig for stabiliteten i en kvikkleireskråning. Derimot spiller leiras indre liv en større rolle.