Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges Geotekniske Institutt - les mer.
Energi i bakken: Innovativ energiløsning på Campus Ullevål
Som det første bygget i Norge skal en støttevegg av spunt i byggegropa på Campus Ullevål i Oslo bli til en energivegg.
I Campus Ullevål brukes bakken som termisk batteri. Det er antatt at energiveggen vil kunne dekke inntil ti prosent av energibehovet.(Illustrasjon: Aspelin Ramm)
Når NGI – Norges
Geotekniske Institutt sitt nye hovedkvarter i Sognsveien, kloss inntil Ring 3 i Oslo, tas
i bruk i 2026, vil deler av energien komme fra det innovative energilageret.
– Det er en
ganske enkel ide: Vi bruker noe vi allerede er i ferd med å bygge, men gir det
en ekstra funksjon, sier Sondre Gjengedal. Han er senioringeniør hos NGI.
Prosjektet
representerer også et nyskapende samarbeid mellom bygningsingeniører, geologer,
VA og automasjonsingeniører og arkitekter. Sammen skal de finne løsninger som fungerer i
et urbant landskap som Oslo. Et landskap hvor plass er en ettertraktet vare.
– Ikke alle
områder har grunnforhold som egner seg for tradisjonelle grunnvarmeløsninger,
sier Gjengedal.
Podcast: Om fundamentering av Campus Ullevål
I denne episoden av NGIs podcast-serie Med blikket mot bakken kan du høre mer om prosjektet på Campus Ullevål.
Mer enn 26 prosent av
Norges areal har 30 meter eller mer med løsmasser over berg. I disse områdene
ligger det et uutnyttet potensial i Norge: nemlig muligheten til å hente ut og
lagre energi via støttekonstruksjoner.
Grunnforholdene der Campus Ullevål
reises, er utfordrende på grunn av kvikkleire. Dette gjør at det må bygges en
spuntvegg i byggegropen for at bygget skal kunne reises.
En spuntvegg er en konstruksjon som brukes til å omgi eller avgrense utgravninger på land eller i sjøen.
Spunten på Ullevål holder
leiren på plass inntil byggets grunnmur er på plass.
For første gang er en spuntvegg blitt gjort om til energivegg ved at spunten har fått påmontert et rørsystem.(Foto: NGI)
– Leire
holder imidlertid godt på varme på en måte som gjør den godt egnet til varmelagring.
Derfor ser vi nå på å gjenbruke spuntveggen som en stor varmeveksler med leiren
på utsiden som varmelager, sier Gjengedal.
Dermed er det mulig å
bruke bakken som et termisk batteri. Overskuddsvarme fra ventilasjonssystemet
og annen aktivitet i bygget blir sendt ned i bakken omkring bygget via et rørsystem
som er festet til spunten. Her lagres både varme og kulde, og kan tas i bruk
ved behov.
I Campus Ullevål er
det antatt at energiveggen vil kunne dekke inntil ti prosent av energibehovet.
Resten vil bli dekket av fjernvarme.
I grunnen der Campus Ullevål bygges, er det mye leire – et materiale som er godt egnet til å lagre varme. Om sommeren kan energilageret brukes til å kjøle ned bygget, om vinteren til oppvarming.(Illustrasjon: NGI)
– Campus
Ullevål er et stort bygg, med nesten 40.000 kvadratmeter grunnareal. Energiveggdelen
av spunt er kun på 4.250 kvadratmeter. Dekningsgraden avgjøres av hvor stor
veggen er i forhold til byggets behov. Et mindre bygg med tilsvarende
spuntvegg vil oppnå høyere dekningsgrad, forklarer Gjengedal.
Han legger til at de
beregningene som er gjort for bygget, er konservative. Dekningsgraden kan forhåpentligvis vise seg å bli høyere når bygget er i bruk.
Hvordan kan løsningen
skaleres?
Den nyskapende
energiløsningen får støtte fra Enova. I den skal forskerne samle erfaringer om hvordan
løsningen kan skaleres opp og tas i bruk også i andre prosjekter.
– Kostnadene
ved å implementere spunten som system for energilagring trenger ikke nødvendigvis å
bli så høye. Spunten må nemlig uansett måtte bli brukt i byggeprosessen, sier Gjengedal.
Han forklarer at
løsningen kan være økonomisk konkurransedyktig. Spesielt i områder hvor det
ikke er tilgang på billig fjernvarme eller hvor det er behov for å bygge nye
energiløsninger fra bunnen av.
Annonse
Selv om prosjektet på
Campus Ullevål er nytt, har det allerede vakt stor interesse både i Norge og
internasjonalt. Tyskland og Nederland har vært spesielt interesserte. De har allerede erfaring med lignende løsninger.
Gjengedal påpeker at de største
utfordringene så langt har vært praktiske ettersom det er første gang en spunt
er brukt på denne måten i Norge.
– Det er
mye læring underveis, men vi er veldig positive til at dette kan bli en vanlig
løsning i framtiden, sier NGI-forskeren.