Når NGI – Norges Geotekniske Institutt sitt nye hovedkvarter i Sognsveien, kloss inntil Ring 3 i Oslo, tas i bruk i 2026, vil deler av energien komme fra det innovative energilageret.

– Det er en ganske enkel ide: Vi bruker noe vi allerede er i ferd med å bygge, men gir det en ekstra funksjon, sier Sondre Gjengedal. Han er senioringeniør hos NGI.

Prosjektet representerer også et nyskapende samarbeid mellom bygningsingeniører, geologer, VA og automasjonsingeniører og arkitekter. Sammen skal de finne løsninger som fungerer i et urbant landskap som Oslo. Et landskap hvor plass er en ettertraktet vare.

– Ikke alle områder har grunnforhold som egner seg for tradisjonelle grunnvarmeløsninger, sier Gjengedal.

Leire som termisk batteri

Mer enn 26 prosent av Norges areal har 30 meter eller mer med løsmasser over berg. I disse områdene ligger det et uutnyttet potensial i Norge: nemlig muligheten til å hente ut og lagre energi via støttekonstruksjoner. 

Grunnforholdene der Campus Ullevål reises, er utfordrende på grunn av kvikkleire. Dette gjør at det må bygges en spuntvegg i byggegropen for at bygget skal kunne reises. 

En spuntvegg er en konstruksjon som brukes til å omgi eller avgrense utgravninger på land eller i sjøen.

Spunten på Ullevål holder leiren på plass inntil byggets grunnmur er på plass.

– Leire holder imidlertid godt på varme på en måte som gjør den godt egnet til varmelagring. Derfor ser vi nå på å gjenbruke spuntveggen som en stor varmeveksler med leiren på utsiden som varmelager, sier Gjengedal.

Dermed er det mulig å bruke bakken som et termisk batteri. Overskuddsvarme fra ventilasjonssystemet og annen aktivitet i bygget blir sendt ned i bakken omkring bygget via et rørsystem som er festet til spunten. Her lagres både varme og kulde, og kan tas i bruk ved behov.

I Campus Ullevål er det antatt at energiveggen vil kunne dekke inntil ti prosent av energibehovet. Resten vil bli dekket av fjernvarme.

– Campus Ullevål er et stort bygg, med nesten 40.000 kvadratmeter grunnareal. Energiveggdelen av spunt er kun på 4.250 kvadratmeter. Dekningsgraden avgjøres av hvor stor veggen er i forhold til byggets behov. Et mindre bygg med tilsvarende spuntvegg vil oppnå høyere dekningsgrad, forklarer Gjengedal.

Han legger til at de beregningene som er gjort for bygget, er konservative. Dekningsgraden kan forhåpentligvis vise seg å bli høyere når bygget er i bruk.

Hvordan kan løsningen skaleres?

Den nyskapende energiløsningen får støtte fra Enova. I den skal forskerne samle erfaringer om hvordan løsningen kan skaleres opp og tas i bruk også i andre prosjekter.

– Kostnadene ved å implementere spunten som system for energilagring trenger ikke nødvendigvis å bli så høye. Spunten må nemlig uansett måtte bli brukt i byggeprosessen, sier Gjengedal.

Han forklarer at løsningen kan være økonomisk konkurransedyktig. Spesielt i områder hvor det ikke er tilgang på billig fjernvarme eller hvor det er behov for å bygge nye energiløsninger fra bunnen av.

Selv om prosjektet på Campus Ullevål er nytt, har det allerede vakt stor interesse både i Norge og internasjonalt. Tyskland og Nederland har vært spesielt interesserte. De har allerede erfaring med lignende løsninger. 

Gjengedal påpeker at de største utfordringene så langt har vært praktiske ettersom det er første gang en spunt er brukt på denne måten i Norge.

– Det er mye læring underveis, men vi er veldig positive til at dette kan bli en vanlig løsning i framtiden, sier NGI-forskeren.

Hør hele episoden her:

Artikkelen er produsert og finansiert av NGI

Norges Geotekniske Institutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Norges Geotekniske Institutt:

• 

  Slik skal forskere formidle klimaendringer på en måte som engasjerer

• 

  Snøskredfare: – Jeg håper alle som skal ut på tur denne vinteren følger disse rådene

• 

  Klimautløst skred på Grønland ga utslag på seismiske målestasjoner verden over

• 

  Hvordan forutse tsunamier og flodbølger?

• 

  Hvordan skal vi takle et stadig tøffere vær?

• 

  Slik skal norske forskere bidra til at Mars-prøver kommer trygt til jorden

Les flere saker laget av Norges Geotekniske Institutt her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER