Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Matavfallet vårt kan bli til en ren svamp som renser bort mikroplast

Organisk avfall kan omdannes til biokull som binder miljøgifter og karbondioksid.

Forskere vil ha slutt på usynlig forurensning

Bitte små, usynlige kjemikalier finnes i jakker som beskytter mot regn og i belegg i stekepannen som gjør at maten ikke svir seg.

Svartskifer kan danne syre og må lagres riktig

Forskning viser at det er trygt å mellomlagre den litt skumle svartskiferen i inntil seks måneder. Det er viktig kunnskap for byggherrer og entreprenører.

UTVALGTE STILLINGER:

Peler i bakken kan hente grunnvarme til nybygg

Ny teknologi gjør at energien fra løsmasser under bakken kan komme til nytte i bygninger. Såkalte energi-peler kan gi billigere strømregninger, mindre press på strømnettet og lavere utslipp av CO2.

Plastsøppel skal bli til butikk i flyktningleir

Søppelet skal bli omgjort til produkter som kan selges på det lokale markedet i leiren i Etiopia.

Da dronning Elizabeth nesten fikk norsk kvikkleire på kåpa

Har du sett serien The Crown om det britiske kongehuset? At dronning Elizabeth og prins Philip i 1981 besøkte Norges Geotekniske Institutt, er ikke med i manus. Her er historien.

Vellykket rydding i gamle miljøsynder langs kysten

I Horten er et areal på havbunnen tilsvarende 60 fotballbaner dekket med ny, ren sand og titallstusen kubikk med forurenset sjøbunn er blitt fjernet og dekket til.

Milliarder å spare på å redusere byggskader

Graving under byggearbeider får bakken til å sige . Forskere har samarbeidet med bygg- og anleggsbransjen om nye metoder som kan redusere slike setningsskader.

Vant innovasjonsprosjekt for døgnkontinuerlig miljøovervåking av anleggsprosjekter

Høyere havnivå krever økt kompetanse

Forsker på kjemikalier i vann

Vannet kaffen din er brygget på, kan inneholde uønskede stoffer.

Forsker på farlige kjemikalier i vann

Jakter på den forsvunne plasten i havet

Forskere sprengte to hus i lufta

Legendarisk tungtvannskjeller gjenskapes

Skal forske på Astrups hengende kunstnerhage

Nytt samarbeid skal gjøre forskning samfunnsnyttig

Ny metode gir bedre målinger av miljøgifter i sjø og hav

Forskere har utviklet en ny metode for å måle miljøgifter som lekker ut i vannet fra sjøbunnen.

Satellittmålinger skal gi tryggere E18-utbygging

Hvorfor er det mer miljøgift i fisk fra Tyrifjorden?

I 2014 og 2015 fant Miljødirektoratet at miljøgiftnivåene i fisk fra Tyrifjorden var mye høyere enn i fisk fra Mjøsa og Randsfjorden. Hva skyldes det?

Mikroplast setter seg fast i gjeller, munn og mage på fisken

Mikroplast er blitt en del av kostholdet til fisk, skalldyr og fugler. Da blir veien kort til vårt eget matfat.

Hvordan dempe lyd vi ikke hører?

Lydbølger vi ikke hører, skaper også vibrasjoner i tak, vegger og vinduer.

Gamle miljøgifter i nye produkter

Avfall er en ressurs som kan utnyttes som råmateriale til nye produkter. Problemet er bare at betydelige mengder av dagens avfall inneholder kjemikalier som er giftige for mennesker og miljø.

Ny app forenkler tunnelarbeid

Et klassifiseringssystem som brukes i tunnelarbeid over hele verden, har fått en app. Dette vil forenkle arbeidet og gir bedre kontroll, ifølge forskerne bak appen.

Kan spare hundretalls millioner i skadekostnader

Skader, tvister og rettssaker i forbindelse med bygg og anlegg koster samfunnet milliardbeløp hvert år. Aktørene i bransjen kan spare enorme summer hvis de følger rådene fra nylig avsluttet forskningsprosjekt.

Forskerhjelp til «Bølgen»

Norges første katastrofefilm, Bølgen, åpner årets filmfestival i Haugesund i dag. Forskere har sørget for at flodbølgescenene i filmen er så realistiske som mulig.

Nytt fra akademia: Japan og Norge samarbeider om bedre tsunamisikring

Samarbeidet har ført til bedre sikring mot katastrofale flodbølger og mer pålitelige beregninger og risikovurderinger.

Økt kunnskap om sandstein kan gi sikrere CO2-lagring

Det er viktig å ikke lagre CO2 på steder det kan oppstå sprekker og lekkasjer. Ny innsikt i sandsteinformasjoner kan bidra til tryggere CO2-lagring og mindre klimautslipp.

Nytt fra akademia: Eksperter på flodbølger fra skred samles i Oslo

I dag og i morgen samles tsunamiforskere fra hele verden til seminar i regi av Norges Geotekniske Institutt (NGI) og Universitetet i Oslo.

Hver tredje vei og bane er skredutsatt

Dagens ekstremvær kan bli fremtidens normalvær, men det er ikke norske veier og jernbanelinjer bygd for.

Tildekking kan hjelpe både fjord og klima

Omfattende tiltak trengs for de sterkt forurensede Grenlandsfjordene. En livsløpvurdering av foreslåtte miljøtiltak viser at man kan hjelpe både fjorden og det globale klimaet.

Økte avlinger og bedre klima

Norske forskere har blandet inn biokull i jordsmonnet på seks ulike maisåkre i Zambia, og resultatene er oppsiktsvekkende: Avlingene ble opptil firedoblet, og klimagassutslippene ble redusert.

Bakgrunn: Bygninger dreper - ikke jordskjelv

Det siste tiåret har vært blant de verste noensinne når det gjelder skader og omkomne på grunn av jordskjelv, til tross for økende kunnskap om hvordan skader og tap av menneskeliv kan forebygges.

Mye å lære om snøskred

Vinteren 2010/2011 har gått over i historien som den verste snøskred-vinteren på 25 år, med hele 13 omkomne innen utgangen av april. – Dette viser at man kan aldri lære for mye om snøskred, sier snøskredekspertene Karstein Lied og Steinar Bakkehøi.

Bakgrunn: Beviste at monsterbølger finnes

De såkalte monsterbølgene med bølgehøyder opp mot 30 meter var lenge noe bare sjøfolk snakket om, hvis de overlevde. Men da oljeplattformen Draupner E i Nordsjøen ble truffet av en nesten 26 meter høy bølge som ble registrert av måleinstrumenter ombord, måtte forskerne innrømme at monstrene virkelig eksisterte.

Bergen har lært av Oslo

Planleggingen av miljøopprydding i Oslo havn fokuserte ikke på utadvendt kommunikasjon. Det har Bergen havn tatt lærdom av.

Alunskifer - bergartenes sorte får

Det er stort behov for godkjente deponier for alunskifer – en bergart som kan sove fredelig i flere hundre millioner år, men den kan bli både sur, giftig og kostnadsdrivende hvis den graves opp eller forstyrres på andre måter.

Fjellskred gir størst fare for flodbølge

Potensielle fjellskred på Vestlandet utgjør den største faren for flodbølger i det nordøstlige Atlanterhavet.

Avslører 1050 år gammelt innbrudd

Arkeologene som gravde ut Osebergskipet i 1904 fant samtidig spor etter et gammelt innbrudd i gravhaugen, men det skulle ta lang tid å fastslå når innbruddet hadde skjedd. Nå har svaret omsider kommet, 106 år senere.

Plaststrimler mot forurensning

Miljøovervåking har aldri vært enklere. En nyutviklet prøvetaker som består av enkle plaststrimler, kan brukes til å måle innholdet av organiske forurensninger i både luft, vann og jord/sedimenter. Prøvetakeren kan attpåtil brukes til å avsløre kilden til forurensningene.

Ser tvers gjennom fast fjell

Elektromagnetisk teknologi gjør det nå mulig å ”se” gjennom fast fjell. Fjellsiden ovenfor Flåm kan inneholde sprekker som muligens kan føre til skred og flodbølger.

Endret adferd farligere enn økt skredfare

De pågående klimaendringene kommer til å forårsake flere skred i deler av Norge, og dermed kan det skje flere ulykker med tap av menneskeliv og materielle verdier. Men menneskenes endrede adferd og bruk av naturen er en større risikofaktor.

- Uakseptabel tsunamifare

Forskere har kommet fram til at risikoen for flodbølger er uakseptabelt høy i deler av Sørøst-Asia som tidligere har vært betraktet som trygge, eller hvor risikoen ikke har vært kjent.

Bakgrunn: Mer vind i geoseilene

Geoenergi er allerede blitt en utbredt energiform i Norge, men mulighetene er mye større enn det som hittil er realisert, mener forsker.

Fred mot naturkatastrofer

– Fred og demokrati er den beste ”medisinen” mot dødsfall og ødeleggelser på grunn av skred og andre naturkatastrofer, sier forskeren Graziella Devoli.

Gode vibrasjoner - dårlige resultater

Bruce Springsteens konsert på Nya Ullevi i 1985 er legendarisk blant musikkelskere, og enkelte mener at mannen aldri har spilt bedre. Konserten er også legendarisk blant geoteknikere, fordi Nya Ullevi holdt på å ramle ned.

Følsom på bunnen

Den elektromagnetiske teknologien som i dag brukes til å påvise olje i reservoarer i Nordsjøen, er nesten ufattelig fintfølende. Den gjør det billigere og mer effektivt å lete etter og utvinne olje og gass.

Overdreven frykt for La Palma-tsunami

I 2001 spådde en amerikansk forsker at et skred fra øya La Palma i Kanariøyene kunne forårsake en opptil 900 meter høy og katastrofal tsunamibølge. Norske forskere har nå utviklet og kjørt en matematisk modell som viser at de maksimale bølgehøydene vil bli atskillig mindre.

Forurensning krever lokal løsning

Forurensningsproblemer i bunnsedimenter i fjorder og havner bør primært løses med lokalt tilpassede tiltak. Dette er en av de foreløpige konklusjonene fra et stort forskningsprosjekt på NGI. Men alle fjorder og havner er forskjellige, og derfor må løsningene skreddersys for hvert enkelt tilfelle.

Med datakraft mot skred

Behovet for varsling av flom og jordskred i Nicaragua er minst like stort som behovet for snøskredvarsling i Norge. Varslingssystemene i Norge og Nicaragua bygger i stor grad på den samme datateknologien, selv om informasjonen som behandles er høyst forskjellig.

Forurenset havneslam blir verdifulle strandtomter

Vannkvaliteten i mange norske havner er dårlig fordi sedimentene på bunnen inneholder forurensninger. To prosjekter i Trondheim og Hammerfest viser at de forurensede sedimentene kan forvandles til verdifulle strandtomter.

Kull mot forurensning

Aktivt kull er et utmerket legemiddel mot magetrøbbel, men kan også brukes på forurensede havner. En ny metode prøves nå ut for å fjerne fordøyelsesproblemene i Trondheim havn.