Byggingen av Campus Ullevål gir muligheten til å forske og utvikle nye, bedre og mer bærekraftige byggemetoder. Også der forholdene er vanskelige.

Campus Ullevål skal være innflyttingsklart i midten av 2026. Det blir en del av innovasjonsdistriktet Oslo Science City. 

Bygget skal ikke bare fundamenteres på en grunn som inneholder kvikkleire: Her er det også nærings- og boligbygg, og dessuten Ring 3, tett på byggegropa.

Fortetting og kvikkleire

Urbane strøk som trenger å fortettes, og samtidig kvikkleire i grunnen. Denne kombinasjonen finnes i mange norske byer og tettsteder. For eksempel har både Oslo og Trondheim store områder med kvikkleire.

– Byggebransjen har en viktig rolle i arbeidet mot et mer bærekraftig samfunn og for å nå klimamålene. Målet vårt er å bidra til mer bærekraftig bygging i utfordrende grunnforhold i fremtiden, sier Einar John Lande.

Han er avdelingsleder for landfundamentering ved NGI. Dessuten leder han CURIOUS-prosjektet. Det står for «Campus Ullevål: Research and Instrumentation Of Underground Structures».

Lande forklarer at ved å kombinere byggingen av Campus Ullevål med forskning, vil NGI utvikle løsninger for å redusere både kostnader, tidsbruk og klimagassutslipp.

Hvordan fundamentere?

For byggebransjen er det derfor nesten flaks at nettopp grunnforholdene under NGIs nye hovedkvarter er krevende. Her skal den gedigne byggegropen graves ut ned til mektige avsetninger med kvikkleire.

Denne marine leiren er etterlatenskaper etter istiden og den store iskappen som dekket en betydelig del av Nordkalotten for mer enn 10.000 år siden. Ligger den i ro, er kvikkleire stabil og ufarlig. Men blir kvikkleire overbelastet, kan den bli ustabil. Da endrer grunnen seg fra stabilt dekke til ei tynn suppe.

Når det skal graves ut for kjeller i kvikkleire, må byggegropen sikres med en støttekonstruksjon. For å ivareta sikkerheten under byggearbeidene og unngå skader på nabobygg er det også nødvendig å avstive støttekonstruksjonen. Kvikkleira må grunnforsterkes med kalk-sementstabilisering.

Stål i støttekonstruksjoner og bindemiddel i grunnforsterkning fører til betydelige klimagassutslipp. Derfor vil forskerne finne ut hvordan det går an å redusere ressursbehovet og dermed klimafotavtrykket. 

– NGI har ett av verdens fremste kunnskapsmiljøer på nettopp kvikkleire, sier Lande. 

Byggegropens digitale tvilling

Et omfattende instrumenterings- og overvåkningsprogram for grunnarbeidene. Det vil bli en del av grunnlaget for å utvikle nye anbefalinger for å prosjektere og bygge dype byggegroper i bløt leire.

Som en del av arbeidet skal det utvikles en digital kopi, en såkalt digital tvilling, av byggegropen. Her kan måledata i sanntid brukes til å oppdatere modellene automatisk og gjøre utførelsen best mulig.

Som en del av overvåkingsprogrammet skal det gjøres livsløpsanalyser av grunnarbeidene. Analysene skal gi dokumentere påvirkningen fra disse arbeidene. Derfor blir det samlet inn reelle tall på klimagassutslipp fra grunnarbeidene. 

De direkte klimagassutslippene fra energibruken i bygge- og anleggsvirksomhet er anslått til rundt 4,5 prosent av utslippene i Norge. For å nå målet om at klimagassutslipp i Norge skal være redusert med 55 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990, må også utslippene fra bygge- og anleggsvirksomhet reduseres betydelig.

– Det er et uforløst potensial i å optimalisere grunnarbeider i større grad enn det vi gjør med dagens praksis. Ved økt kunnskap og riktig bruk av avansert instrumentering og digitale verktøy kan vi redusere ressursbruk og dermed også kostnader, tid og klimagassutslipp, sier Einar John Lande.

Artikkelen er produsert og finansiert av NGI

Norges Geotekniske Institutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Norges Geotekniske Institutt:

• 

  Klimautløst skred på Grønland ga utslag på seismiske målestasjoner verden over

• 

  Hvordan forutse tsunamier og flodbølger?

• 

  Hvordan skal vi takle et stadig tøffere vær?

• 

  Slik skal norske forskere bidra til at Mars-prøver kommer trygt til jorden

• 

  Kan naturen selv beskytte oss mot konsekvensene av ekstremvær?

• 

  Visste du at bæsj kan hindre at farlige miljø­gifter renner ut i drikke­vannet?

Les flere saker laget av Norges Geotekniske Institutt her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER