Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.
Om vi skal bevare karbonlagrene i skogen og i jorden, kan ikke klimamodifisering erstatte andre klimatiltak, ifølge en ny studie.(Illustrasjonsfoto: Rainforest / Adam Greig / CC BY-SA 2.0)
– Å manipulere klimaet er ingen god løsning
Sprøyting av partikler opp i atmosfæren skygger for solen og bremser temperaturstigningen. Ikke et godt klimatiltak på sikt, mener forskere.
Vi mennesker kan sprøyte ut partikler som skygger for solen. Vi kan gjødsle alger så de tar opp mer CO2. Vi kan spre mineraler som reagerer med CO2. Eller vi kan ta ut klimagassen direkte fra luften.
Dette er eksempler på klimamodifisering. Tiltakene er blitt foreslått for å motvirke den menneskeskapte temperaturstigningen.
– Om vi skulle begynne med klimamodifisering, kommer vi likevel ikke utenom andre klimatiltak, sier Hanna Lee, som er forsker ved Bjerknessenteret for klimaforskning og NORCE.
Klimatiltakene Hanna Lee refererer til, handler om å bevare skog.
I en ny studie har hun sett på hvordan klimamodifisering vil kunne påvirke vegetasjonen på jorden. Arbeidet er utført sammen med kolleger fra Bjerknessenteret, NORCE, NTNU og Universität Bern.
Forskerne sammenlignet vegetasjonen i en fremtid med klimamodifisering og i en fremtid med andre klimatak.
Til tross for at plantene fikk gode vekstvilkår under klimamodifisering, tilsier resultatene at det vil lagres mer karbon hvis man satser på å bevare eller plante skog.
Vulkanen Pinatubo på Filippinene blåste store mengder partikler og gasser ut i atmosfæren da den brøt ut i 1991.(Foto: Richard P. Hoblitt / USGS)
Teknologien etterligner naturen
Idéen bak klimamodifisering er å etterligne slike verdensomspennende effekter på klimaet. Det kan innebære å sprøyte ut partikler, som under vulkanutbrudd, eller å gjødsle store havområder for å få plankton til å vokse og ta unna mer CO2 fra luften.
Formålet er å bremse temperaturstigningen som økt drivhuseffekt fører til, slik at vi kan fortsette å slippe ut CO2. Inngrepene må selvsagt gjøres i stor skala. De vil da påvirke mer enn bare temperaturen på jorden.
Konsekvensene lar seg vanskelig teste i virkeligheten, så datamodeller som kan simulere virkelige hendelser et nyttig verktøy.
I studien brukte Hanna Lee og kollegene en klimamodell til å teste tre former for klimamodifisering. Den første innebar å skygge for solen ved å legge inn et dobbelt Pinatubo-utbrudd, med store mengder aerosoler i stratosfæren. Aerosoler er finfordelte svevende dråper eller partikler.
I en annen simulering sprøytet de salt ut i atmosfæren over tropene. Saltet gjør skyene tettere, og i likhet med vulkanpartiklene fører det til at mindre sol når bakken.
I de siste simuleringene gjorde de de fjærlette cirrusskyene vi ser høyt oppe på himmelen, tynnere. Da vil mer varme slippe ut av atmosfæren.
To verdener med samme temperatur
For å se hva de ulike formene for klimamodifisering ville føre til, sammenlignet forskerne to versjoner av en verden med middels høy temperaturstigning i løpet av dette århundret.
I det ene scenarioet fortsatte man å slippe ut CO2 for fullt, men begrenset oppvarmingen ved hjelp av klimamodifisering. I det andre slapp man også ut en god del CO2, men mindre enn i det første.
I det siste tilfellet holdt altså reduserte CO2-utslipp temperaturen nede, mens det i det første var klimamodifisering som hindret temperaturen i å stige mer enn den ellers ville gjort.
Annonse
Det var like varmt i begge verdenene. Men fordi CO2-utslippene var høyere i scenarioet med klimamodifisering, var det naturlig nok mer CO2 i atmosfæren der.
– Man kan se på CO2 som et næringsstoff. Som med andre næringsstoffer, får mer CO2 plantene til å vokse bedre, sier Hanna Lee.
I den klimamodifiserte høyutslippsverdenen ble plantene i praksis gjødslet med CO2. Fotosyntesen, der plantene tar opp CO2 og binder karbonet i andre stoffer, gikk så det suste. Plantene vokste som bare det, selv i deler av verden der klimamodifisering gjorde det tørrere.
Men da forskerne sjekket hvor mye karbon som totalt sett fantes i plantene og i jorden, så bildet annerledes ut. Til tross for god vekst var mindre karbon lagret i vegetasjonen i scenarioet med klimamodifisering enn i scenarioet med klimatiltak.
Skog er et tiltak
Grunnen til det ligger nettopp i klimatiltakene. Det er ikke bare CO2-utslipp som skiller klimapanelets to scenarioer.
I scenarioet med høye utslipp ser man for seg at verdens befolkning vil være høy og matbehovet stort. Derfor er store landområder gjort om til beitemark og annet jordbruksland. Alle planter tar opp CO2 mens de vokser, men i issalat og gulrøtter blir ikke karbonet lagret lenge. Vi spiser dem med en gang.
I det andre scenarioet er ikke bare CO2-utslippene lavere, man har også bevart mer gammel skog og plantet ny skog, særlig i tropene. Det er i disse trærne og i jorden under dem mye av karbonet er lagret. Jo lenger trærne får stå, jo lenger vil karbonet holdes borte fra atmosfæren.
– Lagring av karbon i økosystemene vil spille en viktig rolle i å bremse videre klimaendringer. Det vil vi ha bruk for selv om vi skulle ty til klimamodifisering, sier Hanna Lee.
Bremsene kan ikke slås av
Klimamodifisering vil ikke påvirke drivhuseffekten. I praksis vil man skape en kunstig balanse der det er kaldere på jorden enn den CO2-skapte drivhuseffekten skulle tilsi.
– Hele poenget med klimamodifisering vil være å la oss fortsette å slippe ut CO2. Noen tror vi kan bruke dette til å kjøpe oss tid. Men vi kan ikke fortsette å sprøyte aerosoler ut i atmosfæren i all evighet, sier hun.
Annonse
Klimamodifisering er en bremse, og slår man den av, vil temperaturen skyte i været. På bare et tiår vil det bli nesten like varmt som det naturlig skal være i en verden med så høy drivhuseffekt.
– Det ville være katastrofalt. Ingenting i naturen ville rekke å tilpasse seg et slikt sprang, sier Hanna Lee.
Uavhengig av klimamodifisering fremhever hun plantenes rolle i å begrense klimaendringer.
– Fordi plantene tar opp store mengder CO2 og lagrer karbonet i biomassen, er det viktig å redusere avskogingen og plante ny skog i tropene, sier hun.
