For noen er det å bli sterkere, mer utholdende eller slankere. Noen liker å være sammen med andre eller de vil ha en daglig dose frisk luft.
Mange opplever at trening gir velvære, fordi kroppen skiller ut gode hormoner. Det kan redusere stress, og det er vanlig å føle seg gladere når man mosjonerer.
Vi sitter for mye stille
Ifølge Folkehelseinstituttet reduserer jevnlig aktivitet risikoen for hjerte- og karsykdom, hjerneslag, høyt blodtrykk, type 2-diabetes og flere former for kreft.
– Vi delte folk inn i tre grupper for å finne ut hvilke digitale tiltak som hadde best effekt, sier Unn Sollid Manskow.(Foto: E-helseforskning)
Når en blir voksen, må en motivere seg litt ekstra for å holde på gode vaner. Mange barn og unge driver med organisert idrett i klubber og lag. Men de fleste faller av organisert idrett før de fyller 18 år.
Etter det går folk på treningssenter eller trimmer på egen hånd.
Men vi sitter fortsatt for mye stille.
Forskere vil finne ut hvordan digitale verktøy kan bidra til gode og varige treningsvaner og livsstilsendring.
Vanskelig å få med representative folk i studier
Tidligere studier har vist sprikende resultater. Det har vært vanskelig å rekruttere folk som ikke er for unge eller for spreke. Forskere vil nemlig at resultatene skal være relevante for gjennomsnittspersonen.
– Det var grunnen til at vi laget denne studien. Vi delte folk inn i tre grupper for å finne ut hvilke digitale tiltak som hadde best effekt, sier forsker Unn Sollid Manskow ved Nasjonalt senter for e-helseforskning.
Nylig publiserte forskningsgruppen sin første vitenskapelige artikkel i tidsskriftet Frontiers in Public Health.
Fikk med 183 nordlendinger
I studien rekrutterte forskerne 183 personer mellom 18 og
55 år fra Troms og Finnmark. Et kriterium for deltakelse var at de var i
moderat fysisk aktivitet i under 150 minutter per uke. De måtte også ha en
smarttelefon og forstå engelsk.
Gjennomsnittsalderen
på de som ble med, var 43 år. 4 av 5 var kvinner.
Deltakerne
ble fordelt i tre ulike grupper.
Fikk utdelt aktivitetsarmbånd
Annonse
Alle
deltakerne fikk et aktivitetsarmbånd som var koblet til en mobilapp. Appen benyttet
målesystemet PAI – Personlig
aktivitetsintelligens. PAI måler hjerterytmen, og det heter seg at du «tjener PAI» hver gang
pulsen øker.
To grupper fikk også bruke treningsvideoer på internett. En
gruppe fikk i tillegg delta i en lukket gruppe på Facebook. Der fikk de støtte fra
likesinnede.
–
Voksne oppgir mange ulike grunner til at de ikke får prioritert en treningsøkt.
Det kan være at de ikke finner aktiviteter de liker, at de ikke bor nær et treningssenter
eller at været er for dårlig – spesielt i vintermånedene, sier Manskow.
– De som brukte videoene, sluttet med det etter kort tid. De fleste svarte at de foretrakk å trene utendørs, sier Paolo Zanaboni.(Foto: E-helseforskning)
Alle
som deltok i studien, svarte på et spørreskjema. Der ble de spurt om de benyttet de digitale verktøyene, hvor lenge de brukte dem og
hva de syntes om det.
Forskerne intervjuet også 18 av deltakerne. Slik fikk de bedre
innsikt i hva som motiverte dem til å være mer aktiv og hva de mente hindret
dem i å trene.
Suksess med å tjene PAI
Resultatet
viste at de fleste deltakerne ble motivert av å bruke aktivitetsarmbånd med PAI-mål.
Det kom fram da spørreundersøkelsen var gjennomført etter seks måneder og på nytt
etter tolv måneder, og fra intervjuene.
–
Deltakerne brukte dette over tid, og det ble en suksess, sier Manskow.
En
kvinnelig deltaker på 53 år svarte blant annet dette da hun ble intervjuet:
«Jeg lar meg jo motivere av dette
armbåndet og denne PAI-en. Når den begynner å gå nedover, er det helt panikk. Da
må jeg jo ut og løpe eller finne på noe. Så det har jo endret seg. Dette var
vel egentlig bare en liten push til meg selv.»
En
mann på 47 år uttalte:
«Når jeg har oppnådd en høy PAI-score, blir jeg jo motivert til å holde den oppe. Jeg blir litt hekta på det, sjekker
PAI-scoren på morgenen for å finne ut hvor mye innsats jeg må gjøre for å
opprettholde nivået den dagen.»
Annonse
Det var også noen som ikke var så positive:
«Jeg bruker PAI-appen av og til for å
oppdatere og synkronisere, og følge med på scoren. Men jeg bruker det ikke
aktivt. Jeg synes det er for tungvint.»
Få brukte online trening og nettsamfunn
Det var få deltakere som ville bruke treningsvideoer
på nett, ifølge professor Paolo Zanaboni i Nasjonalt
senter for e-helseforskning.
–
De syntes det var for vanskelig da det var en utenlandsk nettside med
mange programmer å velge mellom. De som brukte videoene, sluttet med det etter
kort tid. De fleste svarte at de foretrakk å trene utendørs, sier Zanaboni.
I
den lukkede facebookgruppen kunne de støtte hverandre og dele erfaringer. Likevel
tok det ikke av på sosiale medier.
–
Mange var medlem i gruppen, men få skrev innlegg der. Det skjedde selv om vi som
administratorer prøvde å motivere ved å legge ut innlegg og få i gang kommunikasjonen.
Deltakerne svarte at de helst ikke ville dele noe der. Noen var opptatt av hva
andre ville synes, om de var gode nok, sier Zanaboni.
– Finn luker i hverdagen
Det
er ikke lett å finne en kvikkfiks for en god og varig treningsrutine. Den beste
motivasjonen kommer nemlig innenfra. Hva en liker å gjøre, vil ofte endre seg slik
som livets faser endrer seg.
Studien peker likevel på noe som kan hjelpe folk
til en mer aktiv hverdag, sier Manskow:
–
For det første er det lurt å bruke en treningsklokke som har integrert PAI. For
det andre så har alle et travelt liv. Det betyr at vi må finne de små lukene i
hverdagen og prioritere fysisk aktivitet. For noen er det å gå eller sykle til
jobb. For andre kan det være å gå en rask tur mens de venter på at barnet deres
trener.
Hun oppfordrer folk til å finne ut om de motiveres mer av å være aktiv sammen med andre eller om
de trives best med å trene alene.
