Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - les mer.

Den karakteristiske V-formasjonen, eller gåseplogen, gjør at gjessene sparer energi under trekket. Hver fugl utnytter oppdriften som skapes av fuglen foran. Gjessene bytter på å være i front og faller tilbake når de blir slitne. Gamle og unge fugler flyr sjelden først.
Den karakteristiske V-formasjonen, eller gåseplogen, gjør at gjessene sparer energi under trekket. Hver fugl utnytter oppdriften som skapes av fuglen foran. Gjessene bytter på å være i front og faller tilbake når de blir slitne. Gamle og unge fugler flyr sjelden først.

Stadig flere gjess betyr trøbbel for bøndene

Gjess som flyr i spissformasjon er et mektig syn, men for bønder kan dyrene skape store problemer. Forsker Jo Jorem Aarseth tror at mer gåsejakt kan være en løsning.

Publisert

Hver vår ankommer de Norge i store flokker. Gjessene flyr kaklende forbi i spissformasjon, nordover om våren og sørover om høsten.

Mens fuglekikkerne jubler, er det verre for bøndene. De mange tusen gjessene trenger nemlig en pust i bakken innimellom. Da har de faste rasteplasser på jorder og enger. Der kan de bli flere dager eller uker før de flyr videre til målet, der de skal fostre opp årets kull med gåsunger.

Ifølge forsker Jo Jorem Aarseth ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) er beiteskader fra rastende gås et økende problem, ikke minst fordi det stadig blir flere av dem.

Sju arter gås i Norge

Vi har sju hekkende gåsearter her i landet. Flere av artene er ganske like og de kan være vanskelige å skille fra hverandre.

På fastlandet hekker grågås, kanadagås og sædgås, i tillegg til et økende antall hvitkinngås og noen få par dverggås.

Kortnebbgås, hvitkinngås og ringgås hekker på Svalbard.

En gresslig apetitt

Ei enkelt gås kan spise opp til en kilo gress om dagen. Den kan ete så mye fordi maten går raskt gjennom gåsa, ifølge Aarseth, som er leder for avdelingen Utmarksressurser og næringsutvikling.

Det meste av fiberet gåsa spiser kommer rett ut igjen. Derfor blir det veldig mye avføring. Det gjør kvaliteten dårligere på det som blir med inn i bondens høsting. I tillegg blir gresset tråkket ned, slik at mindre høstes.

Gåseflokken kan dessuten dra med seg frø fra uønskede planter, som hundekjeks.

Kortnebbgåsa mellomlander i Norge på vei til og fra hekkeplassene på Svalbard. Store flokker raster hvert år på faste plasser innerst i Trondheimsfjorden og i Vesterålen.
Kortnebbgåsa mellomlander i Norge på vei til og fra hekkeplassene på Svalbard. Store flokker raster hvert år på faste plasser innerst i Trondheimsfjorden og i Vesterålen.

Skadene fra ei enkelt gås er ikke så store, og omfanget avhenger av hvor mange gjess som besøker en eng. Langs kysten, særlig nordover i landet, er det i hovedsak små jorder som rammes.

– Se for deg en gåseflokk på rundt 100 grågjess som lander på enga i grålysningen. Det kan ta et par timer før bonden oppdager det og får jaget dem vekk. På den tiden kan flokken rekke å gjøre betydelig skade, sier Aarseth.

Tråkkskadene fra beitende gjess kommer tydelig frem etter at gresset er slått.
Tråkkskadene fra beitende gjess kommer tydelig frem etter at gresset er slått.

Flyr Danmark-Norge på én dag

I Norge er det sju hekkende gåsearter. Særlig to av dem tiltrekker seg fuglekikkernes oppmerksomhet.

Kortnebbgåsa, som holder til på Svalbard, er det nesten 100 000 av. I mars-april kan tusenvis av dem trekke inn over Østlandet. De forlater Danmark om morgenen, krysser Skagerrak og ankommer Norge i løpet av formiddagen.

Trekket er godt synlig rundt Oslofjorden, Tyrifjorden og videre oppover Gudbrandsdalen.

Noen flokker lander underveis, men de fleste er fremme ved rasteplassene i Trøndelag allerede i løpet av ettermiddagen.

Nesten to måneder senere, i slutten av mai, kommer ringgjessene. Også disse forlater Danmark om morgenen, men de velger vanligvis en vestligere rute og sees derfor stort sett langs kysten fra Lista og nordover. Ringgjessene er effektive. De passerer vanligvis i løpet av noen få dager.

Avføring fra grågås kan bli liggende på jordet i opptil to måneder.
Avføring fra grågås kan bli liggende på jordet i opptil to måneder.

Tror jakt kan være en løsning

I et forsøk på å forvalte den økende gåsebestanden, er det i Norge åpnet for høstjakt på grågås, kortnebbgås og kanadagås.

– Jakt er det viktigste bidraget for å holde bestanden stabil, men det jaktes for lite, mener Aarseth.

I sesongen 2018/2019 ble det felt 1400 grågås i Troms og Finnmark, og 2300 i Nordland. Dette kan høres mye ut, men det er likevel altfor få fugler til å ha en reell innvirkning på økningen i bestanden, ifølge Aarseth.

– Det har ikke vært tradisjoner for jakt på gås i Norge. Jakt på rype har derimot lange tradisjoner. Gåsejakta i nord starter noen uker før rypejakta og vil ta dager fra denne, sier Aarseth.

Han mener at folk undervurderer smaken av gåsekjøtt. Det er ikke uten grunn at grågåsa har blitt kalt «ei ku på vinger».

Mange tror den spiser fisk og dyr i havet, som sjøfuglene, men grågåsa er vegetarianer.

Aarseth jobber nå med en kokebok om gås sammen med forskningsinstituttet NINA.

Grågåsegg - en delikatesse

Egg fra grågås er en delikatesse, ifølge Aarseth. Han foreslår at de som ikke jakter, kan holde tradisjonen med eggsanking levende.

– Men sanking av grågåsegg krever svært god lokalkunnskap, for du må vite hvor gåsa hekker. Ei gås på reir er nemlig vanskelig å oppdage, sier han.

Derfor har kunnskapen om reirplassene pleid å gå fra en generasjon til den neste.

Dersom du kommer over et grågåsreir, er det god høstetradisjon å sanke en tredjedel av eggene, ikke mer. Skremmer du gåsa av reiret, er det også god skikk å bre duna over resten av eggene så de ikke blir kalde før hun kommer tilbake, råder Aarseth.

Holder sammen hele livet

Gjess lever i par som gjerne holder sammen hele livet. Kjønnene ser like ut, men hannen er noe større og tyngre enn hunnen.

Gåsa har reiret sitt på bakken og legger vanligvis fire til seks egg. Mens hunnen ruger, holder hannen vakt. Etter rundt 30 dager klekkes eggene, og foreldrene samarbeider om oppfostringen.

Ungene blir flyvedyktige etter halvannen måned. Når høsten kommer er de sterke nok til å følge flokken på den lange ferden sørover mot stedet de overvintrer.

Denne trekkruten tar de to ganger i året resten av sitt liv. De vil fly samme rute, lande på de samme rasteplassene og hekke på samme sted som de selv hakket seg ut av skallet.

Referanser:

Jo Jorem Aarseth: Grågåsa er sulten døgnet rundt - og liker aller best å spise av husdyras matfat. NIBIO-POP, 2019.

Jo Jorem Aarseth mfl: Effekten av skadefelling av grågås (Anser anser) for grovfôr-produksjonen på et nordnorsk gårdsbruk, NIBIO Rapport, 2018.