Hjernene til kråker og sjimpanser er forskjellige, men begge dyr legger framtidsplaner, lager verktøy og har selvbevissthet. Er egentlig mennesker så spesielle?
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Etologi
Etologi er studier av dyrs atferd i sitt naturlige miljø. Etologer er opptatt av hvordan nervesystemet og hormonene virker på adferden, hvordan adferden utvikles gjennom medfødte instinkter og læring, hvordan økologiske og sosiale faktorer påvirker adferden og hvordan den varierer fra art til art.
Etologien har vært en europeisk tradisjon, og har stått i en viss motsetning til amerikansk dyrepsykologi, som studerer hvordan dyr lærer i laboratorieforsøk. Etter hvert har de to retningene nærmet seg hverandre.
1935 regnes som den moderne etologiens fødselsår. Da utga østerrikeren Konrad Lorenz det grunnleggende arbeidet Der Kumpan in der Umvelt des Vogels. Det var også Lorentz som gav navnet etologi til denne vitenskapsgrenen av zoologi.
(Kilde: Store norske leksikon)
Forskeren Nathan Emery kaller kråkefuglene for ”fjærkledde aper”. Han og kona Nicola Clayton har i flere år forsket på fugler og aper, og funnet store likheter i måten de tenker og føler på.
For få år siden var det tabu blant forskere å snakke om at dyr hadde følelser. Nå er hele vårt bilde av dyrenes indre liv i ferd med å endre seg.
Flere egenskaper som vi tidligere trodde var spesielle for mennesker, har vi funnet hos dyrene også. Framskritt innen nevrobiologi vil trolig vise at hjernene til mennesker og dyr er bygget på grunnleggende samme måte.
Dette kan få stor betydning for hvordan vi behandler dyr, men også for hvordan vi ser på oss selv.
Har vi mennesker spesielle evner til å tenke og føle? Eller har vi bare mer av det samme som dyrene også har?
- Vi finner de samme grunnleggende følelser hos dyr som hos små barn, sier dyreforsker Morten Bakken.
Planlegger for framtida
Det har ikke manglet på forskningsrapporter de siste årene som viser hvor smarte kråker er.
Nicola Clayton har nylig lagt fram resultater som viser at kråkefuglen krattskrike (western scrub-jay) husker fortida og planlegger framtida.
Forskerne studerte hvordan de hamstret mat og holdt oversikt over matlagrene.
- Denne evnen ligner menneskets episodiske hukommelse. Inntil nylig trodde man at denne evnen var spesiell for mennesker, kommenterer Clayton og Emery.
Utvikler teknologi
Krattskrike (western scrub-jay) (Foto: GreyStork, GNU Free Documentation License)
De har også vist hvordan både kråker og aper kan trekke slutninger fra årsak til virkning. Ett eksempel er bruk av verktøy. I laboratoriet lærte forsøkskråka Betty å heise opp en bøtte med mat ved hjelp av en ferdiglaget krok.
Hva mere var: Da kroken ble tatt fra henne, fant hun en bit rett ståltråd på gulvet, bøyde den selv til en krok og tok den i bruk. Kråka utviklet altså teknologi og løste problemer kreativt.
Selvbevissthet
Andre forskere har påvist at skjærer har bevissthet om seg selv. Skjæra er også en kråkefugl.
De har brukt den såkalte speiltesten, der skjæra blir utstyrt med et fargemerke og plasseres foran et speil.
Hvis skjæra blir oppmerksom på fargemerket i speilet og så retter oppmerksomheten mot seg selv, har den bestått speiltesten. Den skjønner at skjæra i speilet er den selv.
Annonse
De eneste andre dyrene som består speiltesten er delfiner, spekkhoggere, elefanter og flere apearter.
Bevissthet - det enkleste?
Og kanskje er ikke bevissthet noe spesielt avansert.
Den amerikanske etologen Donald Griffin var tidlig ute med å foreslå at dyr har bevissthet. I boka Animal Minds fra 1992 skriver han at bevisst tenkning er en kjernefunksjon, den beste måten å møte utfordringer på i dyrenes naturlige liv.
- Effektiviteten til bevisst tenkning kan være så stor at den er en av de viktigste aktivitetene som sentralnervesystemet kan utføre, skriver han.
Forskjellige hjerner - like evner
At kråker og aper har så like tankeevner, er enda mer merkelig når vi vet at fugler og pattedyr skilte lag for over tre hundre millioner år siden og klatret videre langs hver sin gren på evolusjonstreet.
Hjernene til aper og fugler er derfor svært forskjellige. Blant annet mangler fugler et område i hjernen som kalles neocortex. Dette området ble tradisjonelt sett på som senteret for avansert tankevirksomhet.
Nå viser det seg at fuglehjerner har andre, tilsvarende sentre. Noen forskere går inn for å endre navnene på områdene i fuglehjernen slik at de bedre samsvarer med områder som har samme funksjon i pattedyrhjernen.
Dette kan tyde på at avansert tenkning ikke er avhengig av en bestemt hjernestruktur for å utvikle seg. For å bruke en moderne analogi: Du kan gjøre avansert databehandling både på en Mac og en PC.
Sosialt liv krever intelligens
Hvordan har så intelligensen utviklet seg? En hypotese er at kompliserte sosiale mønstre i dyreflokkene har fremmet avansert tenkning. Hvem er venn og hvem er fiende? Hvordan manøvrere i sosiale situasjoner for å oppnå størst fordel?
Annonse
Både aper og kråkefugler har slike sammensatte, krevende samfunn. Forsøk viser hvordan krattskriker flytter rundt på hamstrede matlagre i et forsøk på å overliste matnaskere i flokken.
All denne kråkekløkten får forskerne til å stille det grunnleggende spørsmålet: Er det slik at vi mennesker har spesielle, særegne tankeevner? Eller har vi bare mer av det samme som kråker, aper og andre dyr har?
Gradsforskjell eller vesensforskjell?
Cecilie Mejdell (Foto: Veterinærinstituttet)
- Allerede Darwin sa at på det mentale området er det bare gradsforskjeller mellom mennesker og dyr, sier Cecilie Mejdell til forskning.no. Hun forsker på dyrevelferd ved Veterinærinstituttet, men er også interessert i dyrenes intelligens.
- Likevel er det ikke mange årene siden det var tabu å snakke om at dyr hadde følelser. Man tolket dyrenes reaksjoner som rene reflekser, forteller hun.
- Det er ikke lenge siden forskere tvilte på om fisk kan føle smerte, sier Morten Bakken, professor ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås.
- Nå er det vel ingen som lenger tviler på at dette, fortsetter han.
Rikt hundeliv
Bakken har vært opptatt av etologi, dyrenes adferd, siden han fikk sin første hund som 14-åring.
- Hunder er mye mer interessante enn vi tror de er. Hvis du har med flere hunder på tur, så opplever du hvordan de fordeler arbeidsoppgavene mellom seg.
- De unge hundene blir speidere, mens de eldre går inntil deg og venter på de riktige signalene. Og se på forspillet til paringen hos to hunder som faktisk velger hverandre! Da ser du minst like søte forspill som hos mennesket, sier Bakken.
Verdien av anekdoter
Annonse
Han mener det klart er mest sannsynlig at det er følelser forbundet med dette adferdsuttrykket, men understreker at slike personlige opplevelser ikke er forskning.
Morten Bakken (Foto: UMB)
- Alle forskere har også et stort antall anekdoter, og vi kan ikke bygge kunnskapsbasene våre på dem, for de er selektive, sier han.
Men noen forskere mener at anekdotene har sin verdi i forskningen. Cecilie Mejdell forteller om den pensjonerte etologen Marc Bekoff fra University of Colorado.
- Bekoff mener at det er mange egenskaper hos dyr som du ikke får fram i kontrollerte forsøk. Du må studere dem i det virkelige livet, forteller Mejdell.
I en ny artikkel skriver Bekoff at dyr har mye større evne til medfølelse enn mennesker tror. Han mener også at dyr utvikler godhet, moral og sans for rettferdighet gjennom sosial lek, og at vi har disse egenskapene felles med dyrene.
- Vi kan helbrede de ødelagte livene til dyr ved å vise mer ydmykhet og kvitte oss med idéen om at mennesker er spesielle, at det er i orden å gjøre hva vi vil med dyr, skriver Bekoff i artikkelen.
Unike på noen områder
Men er ikke mennesker det minste unike? Er det ikke en vesensforskjell i menneskets evne til abstrakte språk som matematikk og de muligheter det har gitt oss til å forstå og mestre omgivelsene våre?
- På slike ekstremområder som abstrakt kommunikasjon er vi nok unike, sier Morten Bakken.
Likevel mener han at dyr kan ha spesielle mentale evner som overgår menneskets.
- Enkelte meisefugler har en enorm hukommelse som langt overgår vår. Og hvis du går ti tusen år tilbake i tida, hvilket dyr hadde det beste systemet for ventilasjon, mennesket eller termittene? spør han.
Tua til termittene er formet og orientert sinnrikt i forhold til sola, slik at oppvarming skaper luftsirkulasjon og avkjøling gjennom tunnelsystemet.
Hvor bevisste er vi?
Annonse
Men det springende punkt blir: Er denne teknologien utviklet bevisst? Det er lite trolig at termittene en gang for lenge siden satte seg ned og sa: Hei, nå må vi finne opp et effektivt ventilasjonssystem!
- Men er det ikke slik hos mennesker også, at idéer kommer ut fra tilfeldigheter og assosiasjoner i øyeblikket? spør Morten Bakken tilbake.
- Hvor mye bevisst er du deg selv? Hvor bevisst er du din personlighet, hvordan du framstår overfor andre? spør han videre.
Begynner å forstå detaljene
Bakken mener at evolusjonen er det eneste fornuftige utgangspunktet for å forstå hvordan intelligensen til både dyr og mennesker har utviklet seg.
Likevel gjenstår mye forskning. Morten Bakken tror at de neste gjennombruddene vil komme innen nevrobiologi. Vi vil forstå mer om hvordan hjernene våre er “skrudd sammen” på et grunnleggende nivå.
- Før forstod vi bare hjernen som et blokkdiagram. Nå begynner vi å skjønne innmaten i “elektronikken”, og da ser vi likheten mellom mennesker og dyr på mange områder, sier han.
