- Det er forbløffende å innse at selv om fuglenes farger ser så fantastisk varierte og vakre for oss mennesker, er vi mennesker fargeblinde sammenlignet med dem.

Det forteller Cambrigde-forsker Mary Caswell.

En del fugler kan nemlig se mange flere farger enn mennesker, og mange kan se ultrafiolette farger. Dette er en del av fargespekteret som er skjult for det blotte menneskeøyet.

Kanskje ser den skinnende regnbueviften til påfuglhannen helt annerledes ut for en påfuglhunn, enn den gjør for en bildeknipsende dyrehagegjenger

Lang fargeutviklig

Forskere fra University og Cambridge og Yale University har blant annet basert seg på en studie av fuglenes visuelle system, i tillegg til at de kartla lysrefleksjonen til mer enn 900 områder på fjærdrakter, hos mer enn 100 fuglearter.

Spørsmålet om hvordan farger fortoner seg for en fjærkledd ble relevant for forskerne da de arbeidet med å finne ut av hvordan fuglene har utviklet så mange og sterke farger. For hva betyr denne prakten egentlig for fuglene selv?

Utviklingen, som har gitt fuglene en plassering blant de mest fargerike dyra på planeten, må ha skjedd gjennom flere millioner år med evolusjon.

Den har både vært basert på hvilke fargestoffer som det har vært mulig å bruke, hva som ga best best sjanse til å overleve, og hvem som ble populære hos det motsatte kjønn, tror forskerne.

Kunne hatt enda flere farger

Selv om mange fugler kan se et bredt spekter av fantastiske farger, utnytter de likevel ikke på langt nær hele denne kapasiteten, i utsmykningen av fjærdrakten, ifølge den nye studien som er publisert i Behavioral Ecology.

Faktisk inneholder verdens fjærpryder bare bare omtrent en tredel av fargene som disse dyra er i stand til å se. For eksempel er det fremdeles ingen fugler som ikler seg ultrafiolett grønn og ultrafiolett rød, og mettede blå, grønne og lilla farger.

• Se forskning.nos fargespekterskole: Superspektrum

Kanskje er fargene ytterst på skalaen umulige å produsere for fuglene, med de mekanismene de har tilgjengelig. Kanskje lønner det seg rett og slett ikke å bruke disse fargene, foreslår Caswell.

- Men det betyr ikke at fuglenes fargepalett aldri vil utvides til å innebære nye farger, sier hun, i en pressemelding fra Yale University.

Kan kombinere flere fargestimuli

Men hvordan ser egentlig farger ut for en fugl? En farge er en subjektiv opplevelse somI motsetning til mennesker, er fuglesynet tetrakromatisk. Det vil si at de har fire tapper på netthinnen som kan oppfatte farger.

Mennesker har tre slike tapper. Den ekstra tappen som fugler har er følsom for kortbølget lys, som hos enkelte grupper, blant annet spurvefugler, innebærer at den er følsom for ultrafiolett lys.

Likevel kan vi regne med at vi og fuglene har liknende mekanismer for fargesyn, siden menneskeøyet og fugleøyet har felles opphav langt tilbake i tid.

Det forteller Arild Johnsen, som er fugleforsker på Naturhistorisk museum i Oslo, med zoologisk systematikk og evolusjon som spesialfelt.

Farge - ikke en egenskap ved det vi ser på

- Lysrefleksjonen fra et objekt kan stimulere flere tapper samtidig, og derfor kan vi mennesker i prinsippet skille mange hundre tusen fargenyanser fra hverandre, sier han.

Dermed kan vi tenke oss at fugler, fordi de har den ekstra tappen i netthinnen, kan ha mange flere kombinasjoner av hvordan de oppfatter farger, med den fiolette og ultrafiolette dimensjonen i tillegg, ifølge Johnsen.

Han minner om at farger ikke er en egenskap ved det vi ser på, men en opplevelse som oppstår i møte mellom det inni og det utenfor kroppen.

- Det men en kombinasjon mellom lyset som objektet reflekterer og hvordan hjernen tolker inntrykket, sier han.

Brukte UV-filter på norsk fugl

Men vi kommer ikke inn i hjernen på en fugl, men vi kan nærme oss.

Selv har Johnsen, sammen med kollega ved NHM, Jan Terje Lifjeld, Trond Amundsen ved NTNU og Staffan Andersson ved Göteborgs Universitet, gjort eksperimenter med fuglen blåstrupe som viser at den ultrafiolette dimensjonen i fjærdrakten faktisk spiller en rolle for fuglene som ser den.

Les mer: Blåstrupe med solkrem mister draget

Ved å smøre hannfugler inn med UV-filter, og dermed stoppe den ultrafiolette refleksjonen i fjærdrakten, kunne forskerne se at fuglene ble mindre populære hos hunnene.

- Selv om vi ikke kunne se noen forskjell på fuglen, var det tydelig at fuglene gjorde det, sier Johnsen.

Farger eller fargesyn først?

Biologene har bare begynt å forstå hvordan fuglenes syn har påvirket evolusjonen av fargedraktene deres, skriver forskerne ved Yale og Cambridge i sin nye forskningsartikkel.

Ut fra den nye studien vet man nå derimot at fargestoffet melanin, som gir brune, oransje og sorte toner, er primitivt og oppsto tidlig i fugleevolusjonen. Melanin er det som pattedyr bruker mest også, som gir brune, oransje og sorte toner.

Andre pigmentgrupper er trekk som har blitt dannet ut fra det første, og oppstått flere ganger, uavhengig av hverandre i mange fugleordner, tror forskerne.

Men fargene mine får du aldri…

Hvilke farger fugler kan se, går nok hånd i hånd med den millioner år lange evolusjonen av fargedrakten. Det kan imidlertid være vanskelig å si hva som kom først, mener han.

- Det er vanskelig å tenke seg at en fugl utviklet en farge for å tiltrekke seg en make, hvis ikke maken kunne se den, sier Johnsen

- Men kanskje utviklet fargesynet seg i første omgang fordi det ga fordeler i andre sammenhenger, som i jakten på mat eller til å oppdage rovdyr.

- Det må ha vært en evolusjonær nytteeffekt av å utvikle mange og sterke farger. Hvis ikke ville fuglene bare få ulempen ved at de for eksempel ble mer synlige for rovdyr.

- Kommer vi noen gang inn i hodet på en fugl og får vite hva den ser?

- Nei, ikke helt, men det går den rette veien. Vi vet mye mer om fuglenes sanseapparat generelt, og fargesyn spesielt, i dag enn for bare noen tiår siden, sier Johnsen til forskning.no. 

Referanse: 

Mary Caswell Stoddard, How colorful are birds? Evolution of the avian plumage color gamut, Behavioural Ecology, juni 2011 (sammendrag)