Den roper "fare, fare!", og når offeret har flyktet fra matbiten sin, hopper den ned fra grenen og gumler i seg gevinsten. Møt lurefuglen savannedrongo.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Den britiske forskeren Tom Flower tilbrakte tilsammen nesten ett år på savannen i Kalahariørkenen i Sør-Afrika for å studere den fryktløse lille fuglen savannedrongo (Dicrurus adsimilis).
Savannedrongo (Dicrurus adsimilis) Foto: Tom Flower, University of Cambridge
Brukte andres alarmer
Det viste seg at den lille rakkeren også var rappkjeftet. Ikke bare lurte den andre fugler og dyr til å stikke av ved å rope ut sitt eget alarmsignal; den imiterte også offerets alarmsignal med stor suksess.
Gevinsten var en skorpion eller annen godbit som offeret lot ligge igjen etter å ha tatt vinger eller bein på nakken.
Både andre fugler og mungoen surikat (Suricata suricatta) lot seg lure. Så mye som en fjerdedel av menyen til savannedrongoen var tjuvspising.
Denne formen for lureri har et vitenskapelig navn: Kleptoparasittisme. Tom Flower har for første gang vist at falske skremmesignaler kan brukes til denne formen for næringsliv.
"Hvem har tatt skorpionen min?" Lurt trill rundt av en savannedrongo? Surikat (Suricata suricatta) (Foto: Hans Hillewaert, Wikimedia Commons, se lisens)
Skjult høyttaler
For å være helt sikker i sin sak, gikk han grundig til verks. Først ble savannedrongoer studert i mange timer for å karlegge falske og ekte faresignaler og andre signaler.
Så gjorde han opptak av disse lydene, og tok selv kontroll over varslingen. Fra en høyttaler skjult bak en busk eller et tre spilte han av de beste opptakene for å se hvordan de intetanende ofrene reagerte.
Det viste seg at de knappest skilte mellom ekte og falske faresignaler, og heller ikke mellom drongoens egne faresignaler og offerets faresignaler. Lureriet virket i hele 82 prosent av tilfellene.
Hør lydene:
Alle opptak ved Tom Flower. Lydene er repetert/sløyfet for å gjøre lydkuttene lengre.
Tom Flower foreslår at savannedrongoen går over til å bruke offerdyrets faresignaler når dens egne ikke virker bra nok lenger.
Slik kan den velkjente “ulv-ulv”-effekten unngås, nemlig at hvis du varsler fare for ofte, så hører ingen på deg lenger.
Annonse
Han mener også at drongoen rasjonerer ut lureriet sitt i samme hensikt. Slik sett er lureriet en avansert form for sosial læring, der ungene tar etter foreldrene sine, mener Tom Flower.
