Reven og mennesket har tilsynelatende ikke så mye til felles, men er du etolog klarer du alltids å finne fellestrekk når det gjelder atferd.

- Reven organiserer familielivet på ulike måter. Man finner både storfamilier og enslige mødre blant revene, slik som hos mennesker. Enslige mødre kan forekomme i svært gode sesonger, når hannen ikke er til stede for å bidra med mat og beskyttelse. Men som regel vil revemora trenge enten hannen, eller en yngre søster som hjelp når hun får valper, sier Anne Lene Hovland, etolog og forsker ved Norges landbrukshøgskole (NLH).

Etologi dreier seg om dyrs atferd, og at atferden påvirkes av hva som er hensiktsmessig ut fra et evolusjonært synspunkt.

Dårlige og gode mødre

Det interessante er at en revemor som neglisjerer egne valper, det vil si behandler valpene så dårlig at de ikke overlever, likevel kan interessere seg for valpene til søsteren sin. Dette er vist både hos ville rødrever og sølvrev (den svarte fargevarianten av rødrev) i farm.

En dårlig revemor oppfatter kanskje at hennes egen mulighet til å fostre opp valper er liten, samtidig som hun blir sosialt påvirket, det vil si at hun har en såpass lav sosial status at det vil være vanskelig for henne å sørge for nok mat til valpene.

- Et alternativ kan være å hjelpe søsteren i hennes reproduksjon, slik at flere av “tantebarna” lever opp. Det er hensiktsmessig for henne dersom vi ser på det fra et evolusjonært synspunkt. Siden hun og søsteren har mange felles gener, forsikrer hun seg om at i alle fall noen av hennes gener overføres til neste generasjon, sier Hovland.

Hjelp fra familien

Hvorvidt vi kan trekke paralleller til menneskene i dette tilfellet er usikkert, men at støtte fra familien har betydning i forhold til reproduksjon gjelder nok oss også.

Det er gjort undersøkelser i Gambia som viser at barn av kvinner som får hjelp fra egne mødre, har bedre overlevelse og ernæringsstatus enn barn av kvinner som ikke får hjelp av barnas mormor.

Likeledes har man funnet hos ungarske sigøynere at jo eldre bestemor blir, jo flere barnebarn har hun totalt. Det indikerer en sammenheng mellom hjelp fra familien og reproduksjonssuksess hos mennesket.

Humanetologi

Hovland interesserer seg for både etologi hos dyr og humanetologi (menneskers atferd) sett i et evolusjonært perspektiv. Hun skrev hovedoppgave ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) om humanetologi, og temaet den gang var hva som motiverer mennesker til miljømessig riktig atferd, det vil si resirkulering av søppel.

Det kan synes som et langt sprang fra å studere atferd og motivasjon hos mennesket til sølvrevens atferd, men i følge Hovland er ikke metodene så ulike.

Hva velger reven?

Metoden vi bruker er basert på modeller fra human mikroøkonomi, der man ser på hva mennesker velger når de har begrenset tilgang på goder. Hvilket gode velger mennesker, og hva skjer med forbruket når prisen stiger?

- På samme måte gir vi sølvreven ulike valgmuligheter når det gjelder goder, for eksempel fôr, liggekasse, leketøy, tilgang til en naborev, eventuelt større plass, sier Hovland.

- For å kunne måle styrken av behovene har vi utviklet et apparat som gjør at reven må jobbe for å få godet, som er å trekke i en løkke i dette tilfellet. Dette lærer de ganske raskt.

- Etter hvert økes prisen (antall trekk) for tilgang til godet. Vi kan dermed få et inntrykk av hvor betydningsfullt godet er gjennom blant annet å se på hvordan revens bruk av det endres med økende pris. I vårt forsøk ser vi både på revens betalingsvilje og hvor mye tid den tilbringer hos godet, for å vurdere hvor sterk preferansen er.

Liker ikke matrester

Foreløpig viser resultatene at reven tilbrakte mest tid hos liggekassa, mens betalingsviljen for de tre godene - mat, kasse og et ekstra bur - varierte fra rev til rev.

I forsøket hadde revene “julebordtilstander” ved at tilgangen til fôr var mye større enn behovet, noe som gjorde at det ble mye matrester. Resultatene kan tyde på at reven ikke synes det var mye stas å tilbringe tid med matrestene.

- Til tross for at det var en liggehylle i buret hvor matrestene lå, valgte de å tilbringe mer tid i det tomme naboburet. Ikke så ulikt oss mennesker i grunnen, vi ønsker vel heller ikke å sitte å se på middagsrestene når vi er ferdige med å spise.

Omstridt tema

- Jeg er interessert i den sosiale biologien til sølvreven fordi den er så mangesidig og samtidig så sterkt knyttet til reproduksjon. Vi har evolusjonære teorier for hvorfor dyr lever i varierende familieforhold, men vi vet ikke så mye om hvordan følelser og behov hos dyret er knyttet til det. Dette er viktig og spennende kunnskap i seg selv, mener Hovland.

Kunnskapen kan også komme til nytte når det gjelder å bedre velferden for rever i oppdrett. Ved å finne ut mer om sølvrevens behov kan man legge til rette for bedre forhold i revefarmer. Man kan finne ut mer om når reven ønsker å være sosial, og hvem den velger å være sammen med.

Pelsdyroppdrett er omstridt, men Hovland ønsker ikke å delta aktivt i den debatten. Som forsker mener hun det er viktig å være nøytral, og å bidra med objektiv kunnskap både til motstanderne og dem som støtter næringen.