Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.
Forsker Iver Martinsen viser hvordan KI finner og kategoriserer mikrofossiler på mikroskopbilder.(Foto: Privat)
Slik kan kunstig intelligens finne mikroskopiske fossiler
Forskere har trent opp kunstig intelligens til å finne og kategorisere mikrofossiler. De tror arbeidet kan bli til stor nytte for geologer verden over.
Mikrofossiler er bitte små, eldgamle
fossiler som fins for eksempel på strender, isbreer og ved varmekilder.
Studiet av mikrofossiler kan fortelle oss mye om den geologiske tidsalderen de
stammer fra og hvordan klimaet på jorden var på den tiden.
Repetitivt arbeid
Den tradisjonelle måten å studere fossilene
på er å sette fossilprøver under et mikroskop og telle hvert enkelt fossil
for hånd.
Noen er lette å identifisere, andre krever
mer tid under mikroskopet.
Det er et delikat arbeid som ikke bare
krever geologisk kompetanse, men også enorm tålmodighet.
– Det er et ganske repetitivt arbeid. Man
gjør det samme om igjen og om igjen i flere uker. Vi har også store mengder
sedimentkjerner på lageret som skulle vært analysert, noe som vi kanskje aldri
rekker å gjøre, sier geolog Steffen Aagaard Sørensen.
Den kan nemlig
automatisk finne og kategorisere mikrofossiler på mikroskopbilder.
Gjør arbeidet hundre ganger raskere
Å ha et program som automatiserer arbeidet, byr på en rekke fordeler. Blant annet kan det spare geologer som Sørensen
for mye tidkrevende arbeid på laboratoriet.
– Geologer bruker mange timer på å studere
mikrofossiler. Ved å utvikle et slikt verktøy har vi tro på at vi kan gjøre
leteoppgaven enklere, sier Martinsen.
Dermed kan geologene raskere finne svar på
spørsmålene om jordens geologiske historie og fortidige klima.
– Har man et program som kan utføre
arbeidet like godt som et menneske, vil analysene kunne gå ti, kanskje hundre ganger kjappere, sier Sørensen.
Fossiler beskrevet i tall
KI-programmet er utviklet gjennom en
trinnvis prosess. Først har forskerne brukt en objektgjenkjenner som er
forhåndstrent til å finne og hente ut mikrofossiler fra et datasett med
mikroskopbilder. Det gjøres ved at gjenkjenneren lager avgrensningsbokser rundt
hvert fossil.
Datasettet består av utvalgte
mikroskopdata fra Diskos, et nasjonalt datalager for informasjon fra leting og utvinning på den
norske kontinentalsokkelen.
Datautvalget består av cirka 100.000
mikrofossiler. Disse fossilene er brukt til å
trene programmet til å lage såkalte vektor-representasjoner for hvert fossil. Det betyr at hver representasjon består av flere hundre tallverdier som beskriver hvordan en
spesifikk type mikrofossil ser ut.
Annonse
– Man kan se på en vektor-representasjon
som en oppsummert beskrivelse av innholdet på et bilde,
bare i tall. All informasjon fra bildedataene blir dermed kodet
inn i en tallrekke, forklarer Martinsen.
Blir programmet vist et
mikroskopbilde det aldri har sett før, bruker den representasjonene som
referanser for å finne mikrofossiler på det nye bildet.
Matcher innholdet i bildet med en eller
flere representasjoner, er det et tegn på at det inneholder fossiler av samme
art.
Lærer av seg selv
Ved å lage egne matematiske
beskrivelser av hvert fossil lærer programmet selv hvordan ulike
fossilarter ser ut. Dette kaller forskerne for selvovervåket
læring, som innebærer at programmet lærer å forstå innholdet i bildedataene
bedre.
– Med andre ord har den trent opp seg selv
til å bli god til å tolke bilder, i dette tilfellet av
mikrofossiler. Dette arbeidet er det første hvor man har brukt store
mengder umerkede data til å utvikle et program for å finne mikrofossiler, sier
Martinsen.
Stor interesse fra verdens største museumskompleks
For å undersøke hvor godt programmet
fungerer, har forskerne sammenlignet det med lignende metoder utviklet av
Facebook-selskapet Meta.
Resultatene viser at KI-en som
UiT-forskerne har utviklet, finner og beskriver ulike mikrofossiler på en mer
nøyaktig måte enn det som har vært gjort tidligere.
– Vi
er veldig fornøyde med resultatene, som viser at beskrivelsene til programmet
er bedre og mer egnet til å finne mikrofossiler, sier Martinsen.
– Vi
tror arbeidet kan være til stor nytte for geologer verden over, for de som
jobber innen industri eller akademia, legger han til.
Martinsen har mottatt en rekke henvendelser fra geologiske fagmiljø verden over.
Annonse
The Smithsonian Institution i USA, som er
landets nasjonalmuseum og verdens største museumskompleks, er blant dem som har
vist stor interesse for programmet.
– Det er veldig spennende når arbeidet
vårt vekker så stor interesse. Det viser at arbeidet vi gjør, er nyttig for
veldig mange og at teknologien har relevans langt utenfor en enkelt bransje
eller ett verdensområde, sier Martinsen.
Et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) som har som formål å utvikle nye dyplæringsmetoder for å hente ut viktig informasjon fra ulike og komplekse bildedata.
Senteret ønsker å utvikle bedre verktøy for blant annet å oppdage hjertesykdommer og kreft, og overvåke miljø, klima, risiko og potensielle naturkatastrofer.
Tilnærmingen til senteret er tverrfaglig. Analysemetodikk som utvikles innen ett senterområde, kan ofte være til nytte på andre fagområder.
Forskningspartnerne i senteret er UiT, Universitetet i Oslo og Norsk Regnesentral.
Senteret består også av store aktører som brukerpartnere, blant annet Universitetssykehuset Nord-Norge, Kreftregisteret, Equinor, Havforskningsinstituttet, GE Vingmed Ultrasound, Kongsberg Satelitte Services og Aker BP.
Visual Intelligence er ett av to SFI-sentre ved UiT. Det andre er Dsolve.