Plantenes Europa

Med "Plants for the future" satser EU stort på planteforskning i 7. rammeprogram. Bioteknologi og genomforskning er sett ut som frelsere for Europas største sektor - landbruket. Nå er det høring i hele Europa og et seminar i Oslo den 8. desember.

Publisert

Den strategiske forskningsplanen “Plants for the future” er nå ute på høring i 22 europeiske land. Som en del av høringen i Norge arrangerer Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i samarbeid med Norwegian Bioindusty association et seminar den 8. desember.

Planen inngår i EUs 7. rammeprogram og skal styre utviklingen av Europas landbruk og landbruksbaserte industri de neste to tiår. Sikker og sunnere mat til en voksende befolkning og mer innovasjon med biobaserte produkter, er to av hovedmålene.

Det dreier seg også om planter fra a til å, inkludert bærekraftig forvaltning av skogbruk og kulturlandskap. Satsingen er en unikt bred allianse mellom forskningsmyndigheter, industri og finans, bønder, politikere og forvaltning samt forbruker- og miljøorganisasjoner.

Verktøy: bioteknologi og genomforskning

- Genomforskning og bioteknologi vil spille en avgjørende rolle i å sikre en bærekraftig økonomi gjennom bruk av fornybare biologiske ressurser, sier EU-kommisjonæren for vitenskap og forskning, Janez Potonik.

"Odd Arne Rognli er kontakt for europeisk planteforskning i Norge"
"Odd Arne Rognli er kontakt for europeisk planteforskning i Norge"

De fleste vil trenge en nærmere forklaring av begrepene kommisjonæren nevner.
- I Norge blir genomforskning og bioteknologi automatisk forbundet med genteknologi, som jo er kontroversielt. Genmodifisering er en av teknikkene innen bioteknologien, sier førsteamanuensis Odd Arne Rognli ved UMB.

UMB på Ås er norsk medlem av European Plant Science Organisation (EPSO), som har utarbeidet planen i samarbeid med EU-kommisjonen og The European Association for Bioindustries (EuropaBio).

- Genomforskning kartlegger gener uten manipulering, med sikte på mer effektiv avl. Slik forskning utnytter den variasjon som er skapt i naturen gjennom millioner av år med evolusjon, forklarer Rognli.

Ønsker mer verdiskapning

Ute i Europa sliter europeiske bedrifter innen plante-bioteknologi med å markedsføre de av sine produkter som er genmodfiserte.
- Nesten alle slike bedrifter flagger ut til USA. Dermed mister Europa sine beste planteforskere, hevder Rognli.

USA sitter da også i bioteknologiens førersete, mens Kina seiler kraftig opp. De to gigantlandene investerer først og fremst i kulturplanter som mais, soya og ris, og forskningen har en sterk kobling mot verdiskapning.

- I Europa er denne koblingen svak. Derimot er vi sterke på grunnforskning, for eksempel på hvordan genene styrer utvikling av organer som blad og blomster.

- Nå spør EU seg hvorfor vi skal satse på grunnforskning i planter hvis det ikke fører til verdiskapning og nytt næringsliv.

Slutt på korn i Norge?

Så blir naturligvis spørsmålet: hva kan norsk landbruk og norske forbrukere vente seg av av denne utviklingen i et samtidig sterkt utvidet EU.

- Kornproduksjonen i vest-Europa vil få meget sterk konkurranse når nye EU-land i øst, med sine enorme landbruksarealer og billige arbeidskraft, får skikk på landbruket sitt.

"Det kan bli mindre av dette og mer av andre vekster på norske jorder"
"Det kan bli mindre av dette og mer av andre vekster på norske jorder"

- Da blir spørsmålet om vi fortsatt ønsker å ha åpne kulturlandskap i Norge, og hva vi i så fall skal bruke dem til. Å dyrke planter for bioenergi, fiskefôr eller medisiner er gode muligheter, mener Odd Arne Rognli.

Klimaendringene kan også tvinge oss til å tenke nytt og forske mer. Et mildere klima betyr at nye planter kan trives bedre enn de vi har i dag.

- Kanskje vil vi se mais dyrket i stor skala også i Norge. De siste tørkesomrene sør i Europa har medført at gras byttes ut med mais som fôrplante, sier Rognli.

Norge sinke på bio-drivstoff

Rapsolje og andre råvarer for bioenergi kan også bli en vinner på norske jorder. EU-direktivet om 5,75 prosent andel biodisel innen 2010 (av alt drivstoff-forbruk) ble ikke fulgt opp av Norge. Samtidig som Bondevik-regjeringen gikk av, forpliktet den imidlertid Norge til å klare 4 prosent.

I dag er vår andel biodrivstoff på mikroskopiske 0,05 prosent. Til sammenligning utgjør biodrivstoffet etanol 25 prosent av Brasils drivstoff-forbruk. I Europa er Tyskland og Sverige ledende - svenskene vil bli uavhengige av olje innen 2020!

- Koblingen mellom biologi og energi er foreløbig minimal i Norge, og EU-forpliktelsene må få store konsekvenser for vår forskningsinnsats, avslutter Odd Arne Rognli.

  • Det er 10 - 15 000 år siden den første kultivering av planter fant sted i Mesopotamia, og mennesket gikk fra å jakte og sanke til å kunne dyrke mat og bo fast.
  • Plantene er fortsatt kilden til det aller meste av det vi spiser, enten direkte eller via kjøtt- og melkeprodukter. De er industriråvarer, blant annet i medisinindustrien, og energiressurs gjennom olje (fossile planter) og bioenergi.
  • Industrien knyttet til mat og drikke i Europa omsetter i dag for mer enn 600 milliarder Euro årlig, og er med det den ledende sektor i EU. Den innbefatter omtrent 17 millioner gårdsbruk.
  • UMB er sammen med NTNU og UiO ansvarlig for en nasjonal teknologiplattform (FUGE) for funksjonell genomforskning i planter, kalt Norwegian Arabidopsis Research Centre(NARC)