Forskere har sett på registerdata for unge nordmenn født mellom 1995 og 1997.

Registerdata er informasjon om hele befolkningen og ikke bare et utvalg av noen grupper. 

De lette etter sammenhenger mellom foreldrenes sosioøkonomiske bakgrunn og de unges psykiske lidelser og betalingsproblemer – og det fant de.

– Barn som kommer fra dårligere stilte sosiale kår, har høyere sannsynlighet for å ende opp i økonomiske problemer, sier Åsmund Hermansen.

Hermansen har sammen med forskerne Aapo Hiilamo og Maria Reinholdt Jensen kommet frem til at norske foreldres sosiale bakgrunn kan forsterke sammenhengen mellom psykiske lidelser og betalingsproblemer.

– Om foreldrene dine har lav inntekt og lav utdanning, øker det sannsynligheten for at du selv havner i betalingsproblemer, sier Aapo Hiilamo.

Hva har foreldrene med dette å gjøre?

– At foreldrene har noe å si for sannsynligheten til at unge havner i betalingsproblemer, er ikke så overraskende, egentlig, sier Hermansen. 

Norske foreldre med ressurser kompenserer for barna. De tar rett og slett regninga om det skulle oppstå problemer.

– Men også kunnskapene om å håndtere økonomien går i arv, sier han.

Foreldrene som selv har god økonomi, sørger for at barna lærer å håndtere sin egen økonomi i større grad enn foreldre med få ressurser.

Tar mindre rasjonelle valg 

– Personer i trange økonomiske kår har også en tendens til å gjøre mindre rasjonelle valg fordi de er stresset, sier Maria Reinholdt Jensen.

Gjeld kan fort bli en selvforsterkende prosess der lett tilgjengelig lån tas opp for å håndtere annen gjeld.

Unge med psykiske problemer får ofte også bedre hjelp om de har ressurssterke foreldre.

– Disse unge voksne får også oftere bedre behandling for psykiske lidelser fordi foreldrene kan sponse det, sier Hiilamo.

 – Kommer du fra dårligere kår, så øker også risikoen for psykiske lidelser, sier Jensen.

Fra før av kjenner man i forskning til sammenhengen mellom psykiske lidelser og betalingsproblemer.

– Foreldrenes sosiale bakgrunn kan påvirke sammenhengen mellom psykiske lidelser og betalingsproblemer, sier Jensen.

Ressurssterke foreldre kan både støtte unge som sliter med psykiske lidelser og hjelpe unge ut av betalingsproblemer.

Flere menn med betalingsproblemer

– Dette ser vi i mange andre land også. Det er klart flest unge menn som får betalingsproblemer, sier Hiilamo.

Hiilamo kan ikke fastslå hvorfor det oftere er menn som får betalingsproblemer, men han tror en villighet til å ta mer risiko er en faktor. 

De unge må ha hatt økonomiske problemer lenge nok til å få hjelp

For de som ikke har ressurssterke foreldre, lar hjelpen vente på seg. Hermansen mener det ikke er lett for de unge å få hjelp med økonomiske problemer av det offentlige.

– For de som sliter med store og omfattende økonomiske problemer, er det mulig å søke om gjeldsordning, sier Hermansen.

Men for å få dette innvilget hos Namsmannen må den enkelte søke, og dersom vilkårene er til stede åpnes det for gjeldsforhandlinger. Og det mener han er en lang og tung prosess.

– Før du kommer deg inn i en gjeldsordning, er livet ditt i grus, sier han.

Du må være «varig ute av stand» til å betale gjelden din for å få innvilget en gjeldsordning.

– I mellomtiden trekker ressurssterke foreldre kortet og løser situasjonen for sine barn, sier Hermansen.

Det er for lett å låne penger

– Vi har ikke data på de unge før internett kom, men det er klart at dagens samfunn legger opp til impulsivitet, sier Hermansen.

Forskerne mener det er for enkelt å låne penger i dag for de unge.

– Det har blitt selvsagt at du skal kunne låne penger til å kjøpe noe du gjerne vil ha. Ikke fordi du trenger det. Og det er problematisk, sier Jensen.

De peker på at det var vanskeligere å ta opp usikret gjeld tidligere.

– I dag kan du relativ enkelt låne 5.000 kroner et sted. Og det kan bli starten på større betalingsproblemer når du må låne penger et annet sted for å betale de 5.000 kronene pluss renter tilbake, sier Jensen.

Referanse:

Aapo Hiilamo, Maria Reinholdt Jensen og Åsmund Hermansen: Associations between adolescent psychiatric disorders and adulthood payment problems: a Norwegian register study of complete birth cohorts of 1995–1997. J Epidemiol Community Health, 2025. Sammendrag. Doi.org/10.1136/jech-2024-222915

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Narsissistiske ledere: Ikke bare en ulempe?

• 

  Særlig én ting er avgjørende for at elever fullfører videregående

• 

  Hvordan opplever kvinner og menn å bo sammen på krisesenter?

• 

  Funksjonshemmede elever i bistandsland: – Lærernes manglende kompetanse gjør at elever ikke trives eller lærer

• 

  Straffetoll på europeiske varer til USA: – I verste fall får vi oppsigelser i norske bedrifter

• 

  Startlån: Slik kan kommunar auke tilflyttinga

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER