Plantekost er godt mot kreft

Kombinasjonen av stoffer som finnes i hele matvarer som frukt og grønnsaker, er sannsynligvis det som er viktig med hensyn til gode helseeffekter.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Mange av disse stoffene er knyttet til antioksidantforsvaret vårt og oppnås bare ved et godt kosthold og ikke med isolerte næringsstoffer.

Det er nå godt dokumentert at et plantebasert kosthold med mye frukt og grønnsaker vil redusere risikoen for mange sykdommer som hjerte-kar sykdommer, diabetes og kreft.

Nyere forskning viser at den gunstige effekten av slik mat skyldes noe mer enn innholdet av de enkelte vanlige næringsstoffene. En mulig forklaring på at et sunt kosthold ikke kan erstattes med tilskudd av isolerte næringsstoffer, er at det er hele matproduktet som er med på å gi den gunstige effekten.

Mest sannsynlig er det den unike, komplekse sammensetningen av de ulike stoffene som finnes i maten som er viktig.  Det er altså en synergi mellom de ulike naturlige stoffene vi spiser som er av stor helsemessig betydning.

Forskningsgruppen til professor Rune Blomhoff ved Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo kartlegger nye næringsstoffer og  synergien mellom ulike naturlige forbindelser i mat fra planter.

De gjennomfører også ulike studier for å forstå mekanismene som gjør at et plantebasert kosthold har beskyttende effekter.

Antioksidantforsvaret

Vi vet at et kosthold basert på planter er sunt. Men vi vet ikke helt hvorfor det er sunt eller om alle matplanter er like sunne. Kroppen produserer selv et omfattende antioksidantforsvar som er helt livsnødvendig for at cellene i kroppen skal være sunne og friske.

Det er i dag usikkert om antioksidanter i matvarer kan bidra til å styrke dette antioksidantforsvaret.

- Vår hypotese er at de sunne effektene fra matplanter er knyttet til antioksidantforsvaret vårt. Antioksidantforsvaret reduserer det vi kaller oksidativt stress i cellene.

- Dette oksidative stresset er en grunnleggende sykdoms- og aldringsmekanisme, forteller Blomhoff.

Resultater fra forskningsgruppen har vist at mange matplanter inneholder forbindelser som kan tas opp av kroppen og ha betydning for antioksidantforsvaret vårt i ulike organer.

- Kroppens eget antioksidantforsvar sørger for at cellene holder seg friske og motvirker sykdom. Om antioksidanter i maten kan hjelpe kroppens eget forsvar og i tilfelle hvordan, vet vi ennå ikke sikkert, fortsetter Blomhoff.

Forskningsgruppen prøver nå å finne ut om enkelte frukt og grønnsaker kan bidra direkte med antioksidanter. De ser også på om matens antioksidanter kan ”narre” kroppens egne celler til å styrke sitt eget antioksidantforsvar. Videre undersøker de om antioksidanter gjennom kostholdet kan dempe kroppens behov for et slikt antioksidantforsvar. Foreløpige resultater tyder på at alle disse tre mekanismene er viktige.

Frukt og grønnsaker anbefales

Det finnes et stort antall ulike antioksidanter i mat og drikke. En del av disse tas ganske effektivt opp i kroppen, mens andre tas opp i liten grad. Vitamin C og vitamin E er gode eksempler på antioksidanter som tas effektivt opp. Inntak av matvarer som inneholder disse vitaminene er nødvendig for å hindre spesielle mangelsykdommer.

Utover anbefalingene som skal hindre at man får slike mangelsykdommer, finnes det ikke offisielle anbefalinger for inntak av antioksidanter i noe land i dag.

Antioksidanter er en stor stoffgruppe med ulike biologiske effekter. Det er ikke realistisk å forvente at næringsstoffanbefalingene i fremtiden vil angi en bestemt mengde antioksidanter.

(Foto: Colourbox)

- Vår og andres forskning har nå vist ved ulike ernæringsstudier med isolerte antioksidanter og vitaminer, at disse alene ikke ga økt helseeffekt. Vi snakker derfor ikke lengre om at enkeltstoffer kan forebygge sykdom, men at det er selve maten vi spiser som er viktig, utdyper Blomhoff.

- Plantebasert mat inneholder mange andre stoffer med mer eller mindre ukjente effekter, enn bare de kjente antioksidantene. Disse er ikke alene om å være gunstige med tanke på å holde seg frisk. Vi tror derfor at det vil være spesielle antioksidantrike matvarer med dokumentert helseeffekt, som vil inngå i anbefalingene i fremtiden, legger han til.

Et interessant spørsmål er om noen spesielle grupper av befolkningen kan ha spesielt gunstig effekt av antioksidantrike matvarer. De gruppene forskningen har hatt størst oppmerksomhet på er personer med overvekt og fedme, høyt blodtrykk, eldre, røykere, og pasienter med ulike typer kreftsykdommer, hjerte- og karsykdommer, diabetes, betennelsesrelaterte sykdommer og demens.

Tilskudd kan være negativt

Det finnes mange eksempler på at tilskudd med antioksidanter i store doser kan gi skadelige effekter. Det er ingen grunn til å tro at antioksidantrike matvarer kan gi tilsvarende ugunstige effekter.

- Årsaken til de negative effektene tror man skyldes at mengden eller dosen av enkelt-antioksidanter blir altfor høy i disse tilskuddene, og at de som regel inneholder bare en eller noen få antioksidanter.

Professor Rune Blomhoff. (Foto: Gunnar F. Lothe/UiO)

- I antioksidantrike matvarer finnes det et stort nettverk av mange ulike antioksidanter som arbeider sammen. Dosene av enkelt-antioksidanter blir derfor aldri så stor at det kan gi ugunstige effekter, avslutter  Blomhoff.

Referanse:

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer (pdf), Nasjonalt råd for ernæring, 2011.

Powered by Labrador CMS