Rødt kjøtt, som er en vesentlig bestanddel av mange såkalte lavkarbo-dietter, kan gi en betydelig økt risiko for tykktarmskreft.

Hvorfor? Det skal professor Jan Erik Paulsen ved Norges veterinærhøgskole undersøke.

At kosthold er blant faktorene som kan gi økt forekomst av kreft er velkjent. Omkring 40 prosent av alle krefttilfeller kan forebygges ved et riktig sammensatt kosthold, normal kroppsvekt og moderat fysisk aktivitet.

Det viser rapporten “Food, Nutrition and the Prevention of Cancer: A Global Perspective”, som ble laget på oppdrag  verdens kreftforskningsfond og publisert i 2007.

Dette er den største og beste systematiske gjennomgang som er gjort på temaet.

Stor kunnskapsoppsummering

Ekspertpanelene gjennomgikk 17 krefttyper med utgangspunkt i 500 000 vitenskapelige artikler, og 286 fagpersoner var involvert.

– Vi vet altså at mat er en viktig faktor i utviklingen av alle kreftformer. Feil kosthold er en viktigere medvirkende årsak til kreft enn tobakk. Men vi vet ikke nok om hvilke faktorer som er mest avgjørende, og hvilke krefttyper som er mest påvirket av kostholdet.

– Vår forskning er en del av mange forsøk som er på gang i mange land for å finne ut hvilke matvarer som er mest kreftfremkallende, sier Paulsen.

- Uheldig lavkarbo med mye rødt kjøtt

Paulsen er oppgitt over alle rådene fra selvoppnevnte kostholdseksperter som anbefaler ekstreme kostholdsvarianter, spesielt innenfor kategorien lavkarbo-dietter.

– Et ensidig kosthold med mye mettet animalsk fett, rødt kjøtt og andre proteinkilder er i konflikt med offisielle kostråd. Jeg anbefaler alle å stole på de offisielle kostholdsrådene. Man kan ikke løse et helseproblem med å innføre nye, sier han.

– Spis en balansert andel karbohydrater, fett og proteiner. Det sunneste kostholdet er ingen overdrivelser i noen retning. Men begrens kraftig inntaket av godteri og alkohol, spis nok frukt og grønt – særlig grønt – spis grove kornprodukter, spis mindre rødt kjøtt og mer fisk, og få nok mosjon.

Paulsen er særlig kritisk at til at flere lavkarbodietter anbefaler rødt kjøtt – dvs kjøtt fra storfe, gris, sau og vilt. De som spiser store mengder rødt kjøtt for å holde vekten, kan ende med å få kreft i stedet, advarer han.

Fra mus til menneske

Forskning har vist at nesten alle tykktarmssvulstene hos menneske oppstår ved at et bestemt gen i overflatevevet i tykktarmen slutter å virke. Dette genet som normalt hindrer utvikling av kreft, kalles APC.

For at APC-genet helt skal slutte å fungere, må stamcellene i tykktarmsoverflaten få genfeil i APC på begge kromosomene (stamcellene er de cellene i kroppen som lager nye celler i kroppen, og hvert gen består av to kromosomer, ett fra mor og ett fra far).

– Kreftprosessen er altså avhengig av to treff i APC, og det er grunn til å anta at det er kreftfremkallende stoffer fra maten som er hovedansvarlig for dette, sier Paulsen.

NVH-forskeren har utviklet en musemodell for tykktarmskreft, hvor musene har en nedarvet genfeil i et av de to kromosomene i APC. På grunn av dette er de spesielt følsomme for kreftfremkallende stoffer som kan skade APC.

– Så forer vi musen med ulike fôrtyper, blant annet rødt kjøtt, og ser om den utvikler den andre genfeilen. Da kan vi følge utviklingen av tykktarmskreft fra de aller tidligste stadiene, forklarer Paulsen.

Et par prosent av tykktarmstilfellene blant mennesker skyldes nedarvet mutasjon i APC. Denne formen for arvelig trykktarmskreft kalles FAP (familiær adenomatøs polipose).

Men musemodellen til Paulsen er  like relevant for mennesker uten slik genfeil, fordi sporadiske tykktarmskreft som kan dannes hos disse pasientene også starter når APC-funksjonen bare blir borte.

Farlig nitritt

Man har lenge hatt mistanke om at nitritt kan være kreftfremkallende, men til tross for omfattende tester på dyr , er dette ikke vist.

Nitritt er et stoff som blant annet er blitt brukt som tilsetning i kjøttvarer for å gi frisk farge og hindre botulisme. Dette ble forbudt i Norge fra 1973.

Selv om nitritt i seg selv ikke gir kreft, kan det likevel tenkes at nitritt sammen med andre komponenter i maten kan danne kreftfremkallende stoffer.

Tidligere forskning viser at mennesker som spiser mye bearbeidet rødt kjøtt, især nitrittbehandlet kjøtt, får større risiko for tykktarmskreft enn ubearbeidet rødt kjøtt.

Kreftfremkalling har mange ledd

Paulsen ser spesielt på hem-jern, som er en bestanddel av muskelproteinet myoglobin, som gjør at kjøttet ser rødt ut. Det er også det som binder oksygen.

Når hem-jern reagerer med nitritt dannes det en forbindelse som heter nitrosylhem, som kanskje kan være opphav til kreftprosessen i tykktarmen.

– Min teori er at denne forbindelsen er så stabil at den overlever fordøyelsen av kjøttet i tynntarmen og kommer hel fram til tykktarmen, sier Paulsen.

Der reagerer den med metabolitter, som er mellomstadier og produkter i stoffskiftet. Disse produseres av bakteriefloraen og danner nitrosaminer, som er kjente kreftfremkallende stoffer.

Ubehandlet kjøtt like farlig?

Paulsen er ikke kun opptatt av kjøtt som har fått tilført nitritt. Ubehandlet rødt kjøtt kan være like farlig. Han forklarer hvordan selv ubearbeidet kjøtt kan finne nitritt i magesekken og danne nitrosylhem:

– Vi kan få i oss nitritt ved å spise grønnsaker, spesielt bladgrønnsaker. Egentlig inneholder disse grønnsakene nitrat, som ikke er farlig. Men bakterier i halsen kan omgjøre nitrat som skilles ut i spyttet til nitritt som så ender opp i magesekken.

Paulsen understreker at han med dette ikke må forstås slik at han anbefaler at man dropper salat og andre grønnsaker.

– Jeg vil absolutt ikke anbefale at vi slutter å spise grønnsakene, for i dem er det mange viktige stoffer. Men dersom vår teori stemmer vil jeg råde folk til å spise mye mindre rødt kjøtt, sier han.

Lære av hunden?

Parallelt med forskningen på hvordan mus utvikler tarmkreft, skal forskerne også ta for seg hund.

Hunder får nemlig ikke tykktarmskreft til tross for at de spiser en mengde rødt kjøtt.

De har tydeligvis noe som gjør at de er beskyttet mot akkurat denne kreftformen. Men hva er det, og kan vi mennesker lære av det?

Det er bare et av spørsmålene forskerne ennå ikke har svar på.