Hvorfor er noen kjøttetere og noen planteetere?

Spør en forsker:

Med mindre du liker å løpe sprint før hvert måltid vil ikke Petter Bøckman anbefale å bare spise kjøtt.

28.4 2012 05:00

Høykarbo, lavkarbo, vegetarmat eller bare kjøtt. Matrådene er både mange og sprikende, men hva er egentlig kroppen vår laget for å spise? 

Ingvild på 15 år har sendt inn dette spørsmålet til Spør en forsker:

Hvorfor er noen kjøttetere og noen planteetere? Og hva er vi?

Lite mat i insekter

- For rundt 200 millioner år siden levde alle pattedyrs stamfar, en liten spissmuslignende insekteter, forteller Petter Bøckman.

Han er zoolog ved Universitetet i Oslo, og har fordypet seg i temaet evolusjon.

Det var mange insekter å finne, men det var lite mat i dem.

- De måtte jobbe mye for næringa, sier Bøckman.

Derfor ble det etterhvert nyttig for pattedyrenes stamfar å finne andre næringskilder.

Hvorfor noen av spissmusdyrene endte opp som kjøttetere mens andre valgte planter har med tilgjengelighet å gjøre, mener Bøckman.

- Når tilgangen på kjøtt er større noen steder, mens tilgangen på planter er større andre steder vil man få ulik matpreferanse over tid, sier han.

De måtte nemlig velge.

Tarmforskjeller

- En kjøtteter klarer ikke å leve av planter, forklarer Bøckman.

Det kreves mer av kroppen å fordøye planter enn å fordøye kjøtt. Derfor har planteeterne mye lengre tarm og et bedre utviklet enzymapparat for å bryte ned plantene.

- Du kan ikke gi gress til en løve, det kommer bare forsøksvis fordøyd ut igjen, fordi løven ikke har  en tarm som er laget til å fordøye det, sier zoologen.

Lenger tarm krever større mage, og vi kan derfor se hvilke pattedyr som er planteetere og hvilke som har best kropp for å spise kjøtt. 


- Planter har så lite næring at du risikerer å sulte i hjel i matfatet, sier zoolog Petter Bøckman. (Foto: UiO)

- De som er bredest på midten, og smalest foran og bak, er planteetere, sier Bøckman.

Han ramser opp flere eksempler fra dagens planteetere, som ku, sau, antilope og elefant. 

Små dyr lever ikke av planter

- De som er smalest på midten, og bredere foran og bak, har kort tarm og er kjøttetere, fortsetter han.

Dette kjenner vi for eksempel igjen hos ulv, gaupe og gepard.

Den lille spissmusa som alle disse dyrene stammer fra gikk igjennom en lang periode som alteter før den gradvis endret utseende og til slutt var spesialisert på enten kjøtt eller planter.

Spissmusdyret kunne ikke levd av planter alene, den var rett og slett for liten.

- Planter har så lite næring at du risikerer å sulte i hjel i matfatet, sier Bøckman. 

- Små dyr har høyere energibehov per enhet kroppsvekt, derfor må planteeterne være større.

Ingen er bare det ene eller andre

Selv om vi deler dyreriket inn i kjøttetere og planteetere er det egentlig ikke et helt riktig bilde.

Bøckman tegner en strek på et ark med planteetere på ene siden og kjøttetere på andre siden.

- Ingen av pattedyrene befinner seg helt på den ene eller andre siden. Noen har mest fokus på planter, men gitt muligheten spiser de også kjøtt, forklarer han.

Dyrene fordeler seg bortover streken etter hvor mye av dietten deres som består av hva. De som er nærmest å være bare planteetere er kvegfamilien, for eksempel ku.

Kua, en bakteriespiser

Kuer livnærer seg stort sett av gress, som den gulper opp og ned gjennom de fire magene den har.

- Gress er umulig å spise, sier Bøckman.

Kua, som tilsynelatende fordøyer gress, får egentlig hjelp til dette av en haug med bakterier som befinner seg i mage nummer tre.

Bakteriene løser opp cellulosen i gresset for å få ut næringen, og i mage nummer fire går denne klumpen med bakterier og næring inn og fordøyes.

- Så kua er egentlig en bakteriespiser, sier zoologen.

Den gress-spesialiserte magen får det derimot vanskeligere når det kommer en kjøttbit.

Dette gjelder også sauemagen, men Bøckman forteller om forskere som har sett sau drepe små fugler når det ikke var noe gress å finne. Sauene spiste fuglehjernen og gnagde kjøtt av knoklene.

Bjørnens beitebytte

Det er også noen pattedyr som havner midt på streken som Bøckman tegnet, altså at de er både kjøttetere og planteetere.

Her finner vi for eksempel grevling, villsvin og rev.

Faguttrykket for dette er omnivorer, som betyr altetere på latin. De andre to er carnivorer og herbivorer, som betyr henholdsvis kjøttetere og planteetere.

- Det er veldig greit å være alteter hvis du skal rote igjennom søppelkassa til mennesker, men er det konkurranse om maten lønner det seg å være spesialist, sier zoologen.

Men det har jo ikke alltid  vært søppelkasser å rote i, og dyrenes matvaner kan endre seg etter hva som er tilgjengelig å spise, noe bjørner er et godt eksempel på.

- Bjørn stammer fra et kjøttetetende dyr som lignet på ulv, forteller Bøckman.

I dag er brunbjørnen spesialisert på planter. Det mest ekstreme tilfellet av spesialisert bjørn er pandaen som kun lever av bambus.

På den andre siden har isbjørnen endret seg tilbake til å leve av kjøtt, ettersom den lever i områder uten planteliv.

Pandaens måltid går litt roligere for seg enn oppslagsvideoen av en kjøtteters vei til maten. (Video: Youtube/UberGweilo) 

Dyrene rekker imidlertid ikke alltid å tilpasse seg de nye levekårene før det er for sent.

- Der har du ulempen med å være ekstremt spesialisert. Nå er det for eksempel nesten ikke bambus nok til pandaen.

- Og rene kjøttetere, som løve og tiger, krever store områder for å få tak i bytte. Derfor blir det lite løver og tigre igjen når mennesker overtar områdene deres, sier zoologen.

Hva er vi?

Mennesker er smalere over i midjen og bredere over hofter og skuldre.

- Så da kan du gjette selv om vi er kjøttetere eller planteetere, utfordrer Bøckman.

Svaret er at vi har vært rovdyr i to millioner år, altså er vi kjøttetere. Til og med dagens skjønnhetsideal med smal midje lyser kjøtteter. Likevel er det en ting som skiller oss fra andre rovdyr, nemlig tennene.

- Du ser det godt i fossilrekka, at ettersom vi oppfant bedre redskaper ble kjeven mindre og mindre. Tilgang på ild gjør for eksempel at vi ikke har trengt å spise rått kjøtt de siste 1,8 millioner årene, sier Bøckman.

Men at vi primært er kjøttetere er ingen unnskyldning for å droppe grønnsaker til middag.

Ikke bra med bare kjøtt

- Som alle kjøttetere kan vi også spise planter, men bare de plantene som er meget næringsrike og lettfordøyelige, sier zoologen.

Dette er for eksempel frukt, bær, frø og noen røtter.

- Vi kan for eksempel ikke leve av bjørkeblader og gress, fortsetter han.

Vi må ha med grønt i kosten, fordi kjøttet vi vanligvis spiser mangler noen av vitaminer vi trenger.

- På ren kjøttdiett måtte det gått i vilt og fisk. Kjøtt fra tamdyr har færre mineraler og vitaminer, derfor er det sunnere for oss å spise elg enn ku, sier Bøckman.

Det er flere grunner til at grønnsaker passer godt inn i hverdagen de fleste av oss har i dag.

Kjøttetere må løpe

- For å leve 100 prosent av kjøtt må man løpe etter maten og slåss med den, hvis ikke får man litt for mye næring i forhold til forbruket.

- Jeg ville ikke anbefale en kontorrotte som meg en ren kjøttdiett, konkluderer Bøckman.

Han legger til at den som løper etter maten blir stor, sunn og sterk, og dør i en alder av tredve fordi kropp og knokler er helt nedslitt og skadet.

Så det beste for oss fra naturens side er altså det matrådet vi hører oftest: å spise variert.

Bøckmann mener at det vil komme helt feil ut å gi mer konkrete matråd til folk.

- Problemet med mennesket er at vi har hatt en ganske intens utvikling siden vi startet jordbruk for åtte tusen år siden.

- Folk har utviklet seg forskjellig. Noen tåler melk, noen kan leve på ren grønn diett mens andre tåler ikke det. Vi ser at folk fra ulike deler av verden ofte er tilpasset helt forskjellig kosthold, sier han.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse