– Tiltakene myndighetene har satt inn, har begynt å virke. Vi ser en liten økning til det bedre for noen grupper. Men dyrtiden er ikke over ennå. Vi ser at særlig de som har aller minst sliter.
Det sier forsker Christian Poppe fra Velferdsforskningsinstituttet SIFO på OsloMet. Han er ute med den fjerde rapporten om dyrtid og økonomisk trygghet i Norge.
Forskerne fordeler norske husholdninger i fire kategorier på en skala for økonomisk trygghet.
Slik er fordelingen i august 2023 med tallene fra før dyrtiden satte inn, juni 2021, i parentes.
Trygge: 51 prosent (65)
Utsatte: 32 prosent (28)
Sliterne: 11 prosent (5)
Ille ute: 6 prosent (2)
Noe ned for de med lavest trygghet
– Vi ser tegn til en oppbremsing av fallet på trygghetsbarometeret. Det gjelder særlig de «utsatte» husholdningene. Der kan vi faktisk kan spore en beskjeden bedring, sier Poppe.
Han viser til tiltak som strømstøtte og økning i enkelte av satsene for trygd og sosialhjelp.
Samtidig viser rapporten at de med lavest økonomisk trygghet fortsetter å falle på trygghetsbarometeret, men at denne nedgangen er forholdsvis beskjeden.
– Vi er særlig bekymret for de 150.000 husholdene som befinner seg på det laveste trygghetsnivået, sier Poppe.
Går en hel dag uten å spise
Spesielt bekymret er forskerne for tilgangen til mat blant de mest utsatte gruppene.
I to tredjedeler av «ille ute»-husholdningene har ett eller flere husstandsmedlemmer droppet måltider på grunn av pengemangel. En tredjedel opplevde dette tre ganger eller mer siste fire uker forut for datainnsamlingen.
Spesielt bekymringsfullt er at en fjerdedel av «ille ute»-husholdningene sier at noen i husstanden ikke har kunnet spise i løpet av en hel dag, og at 17 prosent sier at dette skjedde tre eller flere ganger i løpet av de siste fire ukene.
– Dette er tydelige tegn på at levekårene er i ferd med å bli svært trange for mange hushold som befinner seg nederst på trygghetsbarometeret, sier Poppe.
Strammer inn forbruket
Dyrtiden preger folks liv i stor grad. Mange må anstrenge seg for å få endene til å møtes.
De siste seks månedene har over halvparten av husholdningene strammet inn forbruket på minst ett område, blant annet strøm, mat og generelt forbruk. Jo lenger ned på trygghetsskalaen, desto mer innstramming.
Annonse
De med lavest økonomisk trygghet mangler sparepenger og tar opp lån for å klare seg i hverdagen.
Boutgiftene er et stort problem for mange, også for boligeiere med boliglån.
Nesten ett av seks hushold med belånte boliger er bekymret for betjeningsevnen de neste tre månedene, selv om de foreløpig ikke har hatt problemer med å betale renter og avdrag på boliglånet.
Betalingsproblemer uten løsninger
Studien viser også at betalingsproblemene er mer omfattende enn for ett år siden. En av ti husholdninger har sett seg nødt til å kontakte kreditorer om betalingsproblemer.
Av de som har sett seg nødt til å kontakte kreditor for å kunne løse betalingsproblemene sine, melder kun 36 prosent at de ble tilbudt en betalingsutsettelse eller en overkommelig betalingsplan. Det bekymrer Poppe.
– Det er bekymringsfullt at mange ikke får noen løsning når de henvender seg til kreditor, sier han.
Det er ikke over ennå
Poppe tror vi må leve med både dyrere boliglån og høyere leiepriser en god stund framover. Konsekvensene av den høye prisveksten vil også være tydelige i samfunnet framover.
– Utgangspunktet for de kommende månedene med fortsatt høy prisstigning og renteoppgang er at vi nå har en andel av befolkningen som er svært dårlig stilt og som risikerer å få levekårene ytterligere forverret.
– Det er fortsatt et stort behov for kraftige og målrettede tiltak, både på kort sikt og for å motvirke langtidsvirkningene av dyrtiden. Det er ikke over ennå, sier Poppe i rapporten.
Om rapporten
Annonse
Rapporten er basert på en spørreundersøkelse fra august 2023. Spørsmålene som stilles dekker seks-måneders perioden mellom mars og august 2023. Rapporten er finansiert av SIFO og Forbrukerrådet.