Siden opprettelsen av FN i 1945 har organisasjonens hovedmål vært å bevare fred og sikkerhet i verden. 

For å sikre varig fred etter konflikter, etablerte FN i 2005 det som kalles fredsbyggingsarkitekturen (Peacebuilding Architecture, PBA). 

Den skal forebygge nye konflikter og sikre at FN ikke trekker seg ut for tidlig etter en konflikt.

Fredsbyggingsarkitekturen består av tre deler: Fredsbyggingskommisjonen gir råd og støtte til fredsprosesser. Fredsbyggingsfondet finansierer fredstiltak. Kontoret for fredsbyggingsstøtte koordinerer fredsarbeidet i FN-systemet.

Nå skal systemet gjennom en evaluering. Forskere ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) har innspill til denne evalueringen i en rapport.

Funn presentert i New York

NUPI-forsker Cedric de Coning presenterte funnene fra rapporten på et ekspertmøte i New York i april. 

Tema for møtet var hvordan FNs fredsbyggingskommisjon kan styrkes og gjøres mer effektiv. 

Ifølge NUPI-forskerne er en av hovedutfordringene at kommisjonen som gir råd og støtte til fredsprosesser, mangler gjennomslag og relevans.

– Arbeidet til FNs fredsbyggingskommisjon er ikke synlig og konkret nok. Anbefalingene den gir til Sikkerhetsrådet og andre FN-organer, tilfører ofte lite ny informasjon eller innsikt og gir dermed ikke nok merverdi. Derfor har vi kommet med fire konkrete tiltak for å effektivisere kommisjonen, sier Cedric de Coning.

Tiltak for en mer effektiv kommisjon

Ifølge de Coning bør kommisjonen ta en tydeligere og mer strategisk rolle i en tid preget av økende konflikter og økt geopolitisk spenning.

– Fredsbyggingskommisjonen bør være med på å lage en felles forståelse av hva fredsarbeid er og hvordan land kan jobbe sammen for å støtte fredsarbeid i ulike land og regioner, forteller han.

NUPI-forskerne foreslår fire tiltak for å styrke fredsbyggingskommisjonen:

1. Beholde et strategisk fokus på konfliktforebygging og varig fred blant annet ved å ta tak i de underliggende årsakene til konflikt.
2. Forbedre kvaliteten på informasjon og analyser som kommer fra fredsbyggingsarkitekturen.
3. Styrke samarbeidet mellom FN og andre viktige aktører, som Den afrikanske union og organisasjoner som jobber med fred og utvikling.
4. Fremme læring og tilpasning i FN-systemet slik at erfaringer fra ulike land brukes aktivt til å forbedre innsatsen.

– Hvis kommisjonen lykkes med dette, kan den få en tydeligere rolle som et samlende punkt i det internasjonale fredsarbeidet, sier de Coning.

Økt betydning i en urolig verden

Jenny Lorentzen, seniorforsker ved NUPI, peker på at dagens sikkerhetspolitiske klima gjør det vanskelig for FN å svare på mange av verdens konflikter. 

– FNs sikkerhetsråd har i flere situasjoner vært ute av stand til å handle, særlig der stormakter er uenige eller legger ned veto – noe vi har sett i både Gaza og Ukraina, sier hun.

Ifølge Lorentzen øker dette behovet for andre FN-organer som kan bidra der sikkerhetsrådet står fast. 

– Fredsbyggingskommisjonen kan spille en viktigere rolle, spesielt når det gjelder konfliktforebygging og oppfølging i land som faller utenfor Sikkerhetsrådets søkelys.

Hun trekker fram Mali som et eksempel. 

Etter ti år med FN-styrker i landet trakk FN seg ut i 2023. Det skjedde etter at regjeringen, som tok makten i et kupp i 2021, ønsket å ta over ansvaret for sikkerheten selv. 

– Etter at FN trakk seg ut, har Mali i stor grad falt bort fra Sikkerhetsrådets agenda. Da blir det ekstra viktig at det finnes mekanismer for videre oppfølging, sier hun.

Samtidig understreker Lorentzen at kommisjonen har kvaliteter som skiller den fra andre deler av FN-systemet. 

– Den er mindre politisert og mindre stigmatiserende, og kan samtidig bidra til mer langsiktig støtte og stabilisering i sårbare stater, sier hun.

Referanse:

Cedric de Coning mfl.: Improving the impact of the UN Peacebuilding Commission and enhancing the synergy of the Peacebuilding Architecture. Input Paper for the 2025 (Twenty-year) Review of the UN Peacebuilding Architecture. NUPI Rapport, 2024.

Artikkelen er produsert og finansiert av NUPI

Norsk Utenrikspolitisk Institutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NUPI:

• 

  Kontroversielle kaloriar: Korleis måler vi svolt?

• 

  Slik får barn utenriksnyhetene: – Lettbente, varierte og positivt vinklede historier fra verden der ute

• 

  Slik kan Noreg og EU samarbeide innan mineral- og batterisektoren

• 

  3 trender som utfordrer global politikk i dag: – Det liberale demokratiet har mistet sitt ideologiske herredømme

• 

  Myndighetene i Nigeria stenger flyktning­leirer med en million mennesker

• 

  Hvordan var det å være kvinne i norsk diplomati før i tiden?

Les flere saker fra NUPI her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER