– Det har tatt litt tid å få oversikten, men jeg trives med helikopter-perspektivet og de nye oppgavene, sier Ingunn Sommerset. Hun ble nylig konstituert som avdelingsdirektør for fiskehelse- og velferd ved Veterinærinstituttet. 

I en ny episode av VETpodden deler hun sine tanker om situasjonen i oppdrettsnæringen nå. Hun forteller også litt om hvordan holdningene til fiskehelse og velferd har endret seg de siste årene.

Sommerset begynte i Veterinærinstituttet i 2019 og kommer fra stillingen som leder for seksjon for akvatisk biosikkerhet. 

Hun har også vært redaktør for Fiskehelserapporten i flere år. Det er en rapport Veterinærinstituttet har gitt ut i 20 år.

Ingen stor forbedring på kort sikt

– Fiskehelserapporten har vært og er viktig. Jeg føler at bevisstheten rundt fiskehelse og fiskevelferd har økt de siste årene. Vi er en nøytral institusjon, og jeg tror vi har høyt tillit når vi går ut med denne type statistikk og informasjon og formidler den til samfunnet, sier hun. 

Hun forteller at det har vært mye oppmerksomhet på dødelighetstall og at utviklingen i oppdrettsnæringen har gått i feil retning. 

– Slik næringen er strukturert, så forventer vi ikke en stor forbedring på veldig kort tid heller. Men man må ikke gi opp, sier Sommerset.

Hun påpeker at en av hovedårsakene til at så mye fisk dør i næringen, er infeksjonssykdommer.

– Det er økt fokus på biosikkerheten. Det vil si å hindre introduksjon og spredning av smitte. Det å jobbe forebyggende og hindre påslag av smitte er kjempeviktig. 

Hun forteller at det vil ta tid og koste penger. Det er også usikkerhet rundt hvilke tiltak som virker og ikke virker. 

– Veterinærinstituttet har en viktig rolle nettopp fordi vi kan skaffe oversikten og jobbe tett sammen med næringen og andre kunnskapsinstitusjoner for å løse disse utfordringene. Det er ikke sånn at jeg ser svart på det, sier Sommerset.

Fiskefrelst sunnmøring

Avdelingsdirektøren studerte medisinsk mikrobiologi. Hun planla ikke å jobbe med fisk selv om hun kom fra et område ved sunnmørskysten der fiskeoppdrett og villfiskfangst er vanlig. 

Men da hun holdt på å bli ferdig med mastergraden sin, så skiftet veilederen hennes jobb og begynte på Havforskningsinstituttet for å bygge opp en ny gruppe.

– Han søkte om forskningsmidler til en doktorgradsstipendiat og spurte meg om han kunne sette mitt navn som kandidat. Uten at jeg helt skjønte hva det innebar så sa jeg ja til det, forteller hun.

Da veilederen så fikk forskningsmidlene, var de knyttet til Sommerset som kandidat. 

– Det var et litt sært felt med kveiteoppdrett og virus som tok knekken på yngelen. Det var et kjempestort sprang fra bakterier og tuberkulose hos mennesker som jeg jobbet med. Men, så gikk jeg jo løs på dette her og har faktisk ikke sett meg tilbake. Jeg har vært fiskefrelst siden og har holdt på med fiskehelseproblematikk i snart 30 år, forteller hun.

Hør på hele podcast-episoden her:

Artikkelen er produsert og finansiert av Veterinærinstituttet

Veterinærinstituttet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Veterinærinstituttet?

• 

  7 millioner fisk døde i 2019. Nå vet forskerne mer om hvordan det skjedde

• 

  Knøttsmå insekter gir store helseproblemer hos sau og storfe

• 

  Dette blodsugende insektet sprer blåtungevirus i Norge

• 

  Ingen sauer i Norge skal dø av denne sykdommen

• 

  Slik kan laksenæringen bli mer bærekraftig

• 

  Fremmede dyr, planter og parasitter koster Norge opp mot fire milliarder hvert år

Les flere saker fra Veterinærinstituttet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER