For første gang siden 2009 er den alvorlige sykdommen blåtunge påvist i flere sauebesetninger og hos storfe i Norge.
Sykdommen kan ha alvorlig konsekvenser for både dyrenes helse og velferd. Blåtunge er en såkalt liste 1-sykdom. Mistanke skal meldes umiddelbart til Mattilsynet.
Det er et pågående utbrudd av
sykdommen i Europa. I september spredde den seg til Norge.
Podcast: Om sykdommen Blåtunge
I en ny episode av VETpodden kan du høre Annette Kampen, fagansvarlig for småfe ved Veterinærinstituttet, Marie Myklatun Krosness, fagansvarlig for storfe ved instituttet, og Lars-Erik Rondestveit, beredskapsansvarlig for blåtunge-hendelsen på Mattilsynets hovedkontor snakke om sykdommen blåtunge.
Blåtunge er en alvorlig virussykdom
som rammer drøvtyggere. Først og fremst rammer den sau. Sykdommen kan være alvorlig for dyrene.
Viruset kan ikke smitte mennesker.
– Det var ikke helt uventet at
sykdommen ble påvist i Norge ettersom det var et utbrudd i Danmark i sommer. At
vi har blåtungesmitte i Norge, er en alvorlig situasjon for norsk husdyrnæring.
Det sier Annette Kampen. Hun er fagansvarlig for småfe ved Veterinærinstituttet.
Den varianten av viruset som har
dukket opp nå, er en annen enn den som ble påvist i 2009.
Men i likhet
med den gangen startet det også nå med et utbrudd i Nederland. Det har deretter spredt seg til naboland og videre nord i Europa.
– Påvisningene vi har i Norge er i
hovedsak i Agder. De er en del av det større utbruddet i Europa, forteller Marie
Myklatun Krosness. Han er fagansvarlig for storfe ved Veterinærinstituttet.
Blåtunge hos sau og storfe
Sykdom: Blåtunge er virussykdom som rammer drøvtyggere.
Påvist i Norge: September 2024, første gang siden 2009.
Smittebærer: Sviknott, et blodsugende, mygglignende insekt.
Symptomer: Feber, sår og blødninger i munn og nese, halthet, hevelser i hodet, blødninger i indre organer.
Spredning: Smitte kun via sviknott, ikke direkte mellom dyr.
Tiltak: Mattilsynet har innført tiltak mot blåtunge helt sør i Norge, i kommuner med antatt høyere risiko for blåtungesmitte.
Smittefri periode: Sviknotten er kun aktiv i sommerhalvåret. Smitten avtar når temperaturen synker.
Smitter ikke direkte mellom dyr
Blåtunge smitter mellom dyr kun
via det mygglignende insektet sviknott. Det vil si at smitte ikke overføres direkte
mellom dyr.
I Norge finnes det flere arter av sviknott som kan overføre smitte
mellom dyr. Blåtunge kan også overføres fra mor til foster eller via sæd.
– Vi tror at sviknotten som bærer
på viruset, sannsynligvis har kommet med vinden til Norge fra Danmark og smittet
besetninger her, sier Krosness.
Sviknotten er bare aktiv i sommerhalvåret. Smittespredningen vil derfor stoppe opp helt når temperaturene blir lavere, og det blir senhøst og går mot vinter. I Norge har vi forhåpentligvis litt lenger sviknottfri enn det de har lenger sør i Europa.
Blåtunge kan være dødelig for sau. I utbruddet i Nederland har man sett store tapstall, spesielt hos sau.
Sykdommen gir dårlig helse og velferd
Annonse
Kampen forteller at hos sauer som blir smittet, er det
ganske stor fare for at de dør av sykdommen.
Blåtunge gir feber og kan gi sår og
blødninger i munn og nese. Den kan også gjøre dem halt, gi hevelser i hodet
og blødninger i indre organer.
– Det er en svært alvorlig sykdom både helsemessig
og dyrevelferdsmessig, sier hun.
Mattilsynet har blant annet
innført tiltak i en sone som inkluderer kommunene der smitten er påvist.
Målet
er å begrense spredning av sykdommen til andre deler av landet. Det har krevd
tett samarbeid mellom flere.
Unikt samarbeid når slike hendelser oppstår
– Den gode samarbeidsånden som
preger det norske landbruket under slike hendelser, er helt unik, forteller Lars-Erik Rondestveit. Han er beredskapsansvarlig for blåtunge-hendelsen på Mattilsynets hovedkontor.
Når en
hendelse oppstår jobber Mattilsynet, Veterinærinstituttet, næringen,
Veterinærforeningen og privatpraktiserende veterinærer tett sammen for å
håndtere situasjonen.
– Det er ingen som ville klart det store arbeidet
på egen hånd. Dette samarbeidet er helt avgjørende for å lykkes, sier Rondestveit.
Annette Kampen, Marie Myklatun Krosness og Lars-Erik Rondestveit.
Veterinærinstituttets laboratorier
tar imot prøver fra mistanker om sykdom meldt inn til Mattilsynet. De får også prøver fra bønder
som ønsker å dokumentere helsetilstanden i sin egen besetning.
I prøvene som sendes inn, undersøkes
det både for gener fra viruset og for antistoffer mot sykdommen. I tillegg er
instituttet involvert i rådgivning. De gir oppdatert faglig kunnskap til både
Mattilsynet, husdyrnæringen og allmennheten.
– Vi bidrar også med kart og
oppdaterte lister over mistanker og påviste sykdomstilfeller via våre nettsider
og via direkte kontakt med Mattilsynet, sier Kampen.
Annonse
Tankmelk-screening for å få mer kunnskap
Veterinærinstituttet har gjort såkalt tankmelk-screening i områder der det er høyere risiko for introduksjon av
sviknott som bærer smitte.
– Tankmelk-screening baseres på antistoffer. Hensikten er å få mer kunnskap om utbruddets omfang. Dersom en ku har vært
infisert, vil det skilles ut antistoffer i melken. Når antistoffer påvises i
melk, betyr dette at ett eller flere dyr i besetningen har vært utsatt for blåtungesmitte, sier Krosness.
Hun forsikrer at dette ikke påvirker kvaliteten på melken.
Utplassering av sviknottfeller
Ekspertene på Veterinærinstituttet samler også inn og analysere sviknott fra bestemte steder i Sør-Norge. De gjør dette for å avgjøre når sviknotten
slutter å være aktiv og dermed ikke sprer smitte lenger.
Hver felle består av
et UV-lys og en liten vifte plassert over en «trakt» av fin netting. Den leder
ned i et glass med såpevann.
Sviknotten tiltrekkes UV-lyset fra fellen. Dermed blir den blåst ned i trakten for så å bli fanget i glasset.
– Først og fremst gjør vi dette
for å kunne si når sviknottsesongen er over. Det er plassert ut sviknottfeller
på enkelte gårder i Agder, Rogaland og Østfold. Derfra samler vi inn ukentlig, helt
til vi ser at sviknotten ikke lenger er aktiv, forteller Krosness.
På laboratoriene ser de hvor
mange sviknott som har sugd blod. Når de ser at det er mange som ikke
suger blod lenger, sier de at sviknottsesongen er over.
Informasjon om sviknottfri periode sammen med annen informasjon om utbredelse av viruset hos dyra kan
blant annet brukes til å se hvilke tidsrom og områder der det vil være mindre
risiko for smittespredning forbundet med forflytning av dyr.