– For fremtidens matprodukter ser vi endringer i forbruksmønstre hos konsumentene. Det vil bli økt etterspørsel etter mat basert på planter og mat fra havet. 

Det sier Øyvind Fylling-Jensen. Fram til 6. januar 2025 er han administrerende direktør i Veterinærinstituttet.

Nye produkter kombinerer grønnsaker med kjøtt for å redusere klimaavtrykket. Plantebaserte erstatninger for kjøtt er allerede i butikkene. Stadig kommer det nye produkter basert på ny teknologi med fokus på klima. 

– Vi er i en tidlig fase, sier Fylling-Jensen.

Nye mattrender

Han peker på eksempler fra norske matbutikker som allerede viser nye mattrender.

– De aller fleste matkjedene har nå et godt tilbud. Dette dreier seg både om vegan- og vegetarprodukter, men også om egne avdelinger for såkalte «Fri for» produkter.

Han mener dagligvarehandelen er flinke til å plukke opp hva folk vil ha og tilpasser varene deretter. 

Mange produkter finner man i frysedisken. En utfordring for produkter med begrenset holdbarhet kan være at omsetningen er så lav at produktene går ut av sortimentet.

Store endringer de neste årene

– Jeg tror vi vil se store endringer i årene som kommer, sier Fylling-Jensen.

 Selv om salget av enkelte produktgrupper er lavere enn tidligere på grunn av inflasjon og dyrtid, tror Fylling-Jensen dette vil endre seg på sikt. 

– Jeg tror vi må minne hverandre på at endring av matvaner tar tid. Vi er så vidt inne i en tid der vi vil se en rekke nye produkter basert på ny teknologi i forretningene.

Men han mener det er noen kriterier som må være på plass: 

– Prisen må være riktig, og det må smake godt, sier han.

Bærekraft tar mange hensyn 

Fylling-Jensen har i lang tid vært opptatt av både bærekraftig mat og sikkerheten til verdens matsystemer. 

Men hva legger han i at maten vår er bærekraftig?

Han mener bærekraftig mat er mat som er produsert med hensyn til de store utfordringene i samfunnet. Han trekker fram klima og miljø, naturmangfold og matsikkerhet, og ulike former for bærekraft: miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft.

– Bærekraft i denne sammenheng må derfor sees på som at maten vi produserer er laget med minimalt klima- og miljøavtrykk. Samtidig gir den rom for lønnsom verdiskaping for dem som produserer maten og ivaretar behovet for matsikkerhet, forteller han.

Fylling-Jensen understreker at dagens forbrukere har en klar forventning til at maten som tilbys er produsert på en bærekraftig måte. I tillegg til å være sunn og trygg skal maten være naturlig, enkel å lage og ta hensyn til dyrevelferd.

Utfordringer med dagens matsystem

– Hovedutfordringene for matproduksjonen i dag ligger i at matsystemene står for rundt 26–30 prosent av klimagassutslippene. De er på den måten viktig for samfunnets felles innsats for å få ned utslippene, sier han.

Matsystemene er definert som alle aktiviteter fra produksjon til bruk, inkludert matsvinn og bruk av ressurser. 

Han trekker fram at global oppvarming er nåtidens største trussel mot matproduksjonen. Klimaendringer fører til mer ekstremvær som gir tørke og flom, som igjen setter matproduksjonen under press.

– Deretter må vi ta med oss begrepet matsikkerhet, nemlig at alle innbyggerne har tilgang på nok mat av ernæringsriktig kvalitet som er sunn og trygg. Og ikke minst tilgjengelig til en pris som forbrukerne kan betale. Her snakker vi altså om både matsikkerhet, ernæringssikkerhet og mattrygghet i ett og samme begrep, sier han.

Hvis vi ikke får orden på dette, vil vi se økt sult og underernæring, mener han. FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) og Verdensbanken anslår at antallet personer som sulter, nærmer seg 800 millioner. 

– Det er et tankekors, sier han.

Fylling-Jensen mener at man må også se på forsyning. Globalt fraktes rundt 80 prosent av alle varer med skip fra de store produksjonsområdene. Dette gjelder også de store matvarene som blant annet hvete, soya, ris og mais.

Viktig at internasjonal forsyning fungerer

– I en verden som er preget av global uro og konflikt, er det viktig at handelsveiene er åpne og trygge. Det finnes globalt rundt 15–20 såkalte Choke-points, eller naturlige steder der global transport kan stoppes, forteller Fylling-Jensen. 

Slike punkter er for eksempel Suez- og Panama-kanalen og Gibraltarstredet. Dersom disse stenges, vil det kunne føre til alvorlig uro. 

– Når dette kombineres med sanksjoner og eksporthindringer fra matproduserende områder, har vi oppskriften på geopolitisk uro, sier han.

I Norge er rundt 50 prosent av ressursene og maten vi spiser importert. Norge har begrenset areal til landbruk. Kun tre prosent er regnet som jordbruksareal. Dette setter begrensninger for hva og hvor vi kan produsere og på hvilke årstider. 

Samtidig er Norge en stormakt når det kommet til marine ressurser. Norge er derfor helt avhengig av at internasjonal forsyning fungerer.

Behov for ny kunnskap og nye løsninger

– Matberedskap er alltid en viktig del når vi opplever geopolitisk uro og krig i våre nærområder. Det er derfor viktig at vi har fokus på å produsere mer mat i våre nærområder. Norge er og vil være avhengig av import av enkelte matvarer, mens vi eksporterer betydelige mengder sjømat. 

Vi må evne å ha to tanker i hodet samtidig – både sikre egen matberedskap og sikre internasjonal handel. Hvis det kniper, kan vi spise poteter, kålrot og sild, men dette er vel kanskje ikke det første vi tenker på, forteller han.

– Hva er det vi må endre for å sikre økt bærekraft?

Fylling-Jensen mener dette er et stort spørsmål som ikke enkelt lar seg besvare. Han tror norske matprodusenter er klar over utfordringene og gjør tiltak som bidrar til at maten vi produserer er mer bærekraftig. 

– Et annet spørsmål er om de nødvendige endringene skjer raskt nok. Dette vil kreve et samspill mellom produsenter, myndigheter og forskningsmiljøene. Det er behov for ny kunnskap og ikke minst behov for å finne nye løsninger, påpeker han.

– Hva vil vi måtte øke i produksjon og hvorfor?

– Hvis vi skal få til en betydelig endring, må det dyrkes mer av proteinrike belgfrukter som erter og bønner. Og korn som dyrkes kan brukes til mat og ikke bare til dyrefôr. 

Han tror også vi vil se en økning i produkter basert på marine råvarer som for eksempel mikroalger.

Norge kan ta en betydelig posisjon

Han understreker at vi internasjonalt ser en økning i plantebaserte produkter og produkter basert på celledyrking og fermentering.

Det er flere motivasjoner vak teknologidrevet produksjon av mat. Det krever mindre vann, har lavere klimagassutslipp, har samme næringsverdi som tradisjonelle produkter, og produseres uten bruk av dyr.

– Dyrevelferd er en viktig driver for alternative proteinkilder. Jeg har betinget tro på at vi i Norge vil kunne ta en betydelig posisjon innen dyrking av cellebaserte proteiner og dyrket kjøtt og fisk. 

For å lykkes med dette er vi avhengige av tålmodige investeringer med risiko for tap, noe som gir en begrensning på mulighetene i Norge, mener han.

– Bærekraft er fremtidens «License to Operate», sier Øyvind Fylling-Jensen.

Hør hele podcast-episoden her:

Artikkelen er produsert og finansiert av Veterinærinstituttet

Veterinærinstituttet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Veterinærinstituttet?

• 

  Derfor fløy Nissen norske reinsdyr til Canada

• 

  – Utviklingen i oppdrettsnæringen har gått feil vei

• 

  7 millioner fisk døde i 2019. Nå vet forskerne mer om hvordan det skjedde

• 

  Knøttsmå insekter gir store helseproblemer hos sau og storfe

• 

  Dette blodsugende insektet sprer blåtungevirus i Norge

• 

  Ingen sauer i Norge skal dø av denne sykdommen

Les flere saker fra Veterinærinstituttet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Hør på hele podcasten her: