Norge er verdensledende på oppdrettslaks, men næringen står overfor store utfordringer for å bli mer bærekraftig.
Videre vekst må derfor skje på en annen måte for en bærekraftig fremtid.
Trafikklyssystemet regulerer vekst i oppdrettsnæringen. Det er rødt lys langs kysten i Vestland med høyest dødelighet, mest sykdom og mest lus.
Trafikklyssystemet
Trafikklyssystemet deler inn norskekysten inn i 13 områder. Det skal sørge for en forutsigbar og bærekraftig vekst i havbruksnæringen.
Trafikklyssystemet ble innført i 2017, og ble tatt i bruk første gang i 2018 – 2019. Systemet setter farge – grønn, gul eller rød – på produksjonsområdene ut i fra hvordan lakselus påvirker villaks i området. Fargen avgjør om oppdretterne får tillatelse til å vokse, opprettholde produksjonskapasitet eller må redusere kapasiteten.
Men er det mulig for havbruksnæringen i regionen å oppnå grønn status og da hvordan?
Forskning, forvaltning og næring
har sammen lagt grunnlaget for den såkalte miljøfleksordningen for
oppdrettsnæringen. Den er lovet lagt frem i 2024.
Det er Stortinget som har bedt regjeringen
om å utforme ordningen. Målet er å bedre situasjonen i næringen. Med innføringen av nye løsninger for null- eller lavutslippsteknologi mot lakselus vil helse og velferd for
både oppdrettslaks og villfisk bedre seg.
Men hva betyr det egentlig og hva
skal ordningen inneholde og føre til?
I et eget prosjekt har forskere studert en mulig løsning for produksjonsområdene som er hardest rammet. De mener at det er mulig å få hele Vestland i grønt, men at det er et stort og krevende prosjekt.
Podcast: Om en bærekraftig laksenæring
Hvordan få oppdrettsnæringen i Vestland grønt er tema i en ny episode av Veterinærinstituttets podcast, VETpodden.
– Vi kan velge mellom å fortsette
som før, med økt dødelighet, dårlig omdømme og stengte lakseelver eller å
gjøre en innsats. Vi kan gjøre det vi kan for å beherske denne typen produksjon og
produksjonsstrategier, sier oppdragskoordinator ved Veterinærinstituttet, Ketil Skår.
Han sier at det krever nye nasjonale mål om vi skal lykkes med en ny
miljøfleksordning og sikre videre vekst for næringen.
Miljøfleksordningen
I 2023 kom en NOU (Norges offentlige utredninger) fra regjeringen med forslag om en miljøfleksordning. Den skal gjøre det mulig å gjennomføre en overgang
fra tradisjonell produksjonsteknologi til en null- og lavutslippsteknologi.
I
etterkant av dette forslaget har prosjektet Fra rød til grønn kyst, et samarbeid mellom
Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet og Universitetet i Stavanger,
skissert mulige løsninger som vil ha fordeler for fiskens helse og velferd, i
tillegg for miljøet og oppdretterne.
Løsningen tar for seg blant annet
produksjon i lukkede eller nedsenkede systemer, produksjon av storsmolt og
kortere produksjonstid i åpne merder. Tiltakene får mest effekt dersom man
velger ut lokalitetene som betyr mest for smittespredningen i hver region.
Miljøfleksordningen kan bli et virkemiddel for å få en slik konvertering
lønnsom nok til at oppdretterne tar sjansen på slik produksjon.
– Et mål om grønn kyst vil
være bedre for alle parter. Det vil gi en vinn-vinn-effekt. For å lage en god
miljøfleksordning trenger vi et mål og en hensikt. Da må vi også etablere
langsiktige mål for næringen. For at næringen faktisk skal være bærekraftig, må
belastningen være innenfor det miljøet tåler. Videre vekst må ikke overskride
disse grensene.
Skår
mener at en eventuell videre vekst må skje ved produksjon i systemer som ikke
gir mer lus. Det må til dersom man vil beholde grønn vurdering i Trafikklyssystemet.
– Om
vi lykkes med et slikt tiltak, vil vi få bedre samfunnsøkonomi, vekstmulighet
og bærekraft. Det betyr også bedre økonomi og omdømme for oppdrettere. Det vil også gi bedre fiskehelse
og fiskevelferd for oppdrettsfisken og større mulighet for bærekraftig
utvikling av bestandene av villaks og sjøørret, sier Skår.
Haster å bedre situasjonen
Avdelingsdirektør Geir Lasse
Taranger fra Havforskningsinstituttet understreker at det haster å få fortgang
på endringer i Vestland med tiltak for å få ned smittetrykk og
dødelighet.
Han påpeker at lakselus er den viktigste driveren for dødelighet hos fisken. Fisken dør som følge av håndteringen ved behandling mot lus.
Taranger mener løsningen er å skape større avstand mellom lus og fisk. Det kan blant annet gjøres med kortere produksjonstid i sjøen. Ved å redusere tiden fisken står i sjø, klarer ikke lusen å formere seg.
Annonse
– Det kan også oppnås ved å benytte lukkede eller semilukkede anlegg og/eller
nedsenkede merder.
Han sier at en nullstrategi på kun ett av tre steder i tillegg potensielt kan redusere lusepresset med 70 prosent. Det er hvis en velger ut de
stedene som betyr mest for spredningen av lus.
Trafikklyssystemet har vært i
funksjon i ganske mange år. Forskerne ser at det så langt gir en begrenset gevinst for villaksen til tross for massiv innsats.
Taranger forteller at situasjonen for villaksen er mer og mer utfordrende. Problemene med lakselus, høy dødeligheten og dårlig velferd er ikke noe vi kan leve med lenge.
– Det må løses og det haster.
Storskala omstilling
Professor Ragnar Tveterås ved
Universitetet i Stavanger understreker at det vil kreve nye investeringer å oppnå
grønn status i sjøbasert lakseoppdrett i Vestland.
Det er en omstilling som må
gjøres i storskala. Det vil ta tid, men det vil være lønnsomt og et felles gode for samfunnet.
– Vi trenger innovasjon og investeringer for å lære hva som fungerer
og ikke fungerer. Vi trenger å komme i gang nå fordi det tar tid å bygge
anlegg og deretter lære av produksjonserfaringer, sier professoren.
Han mener den største vinneren her vil være
den norske skattebetaleren fordi det er staten som er den største
lakseoppdretteren i Norge, målt i kontantstrøm.
– Nye løsninger for å løse
miljøproblemene i oppdrettsnæringen kan gi staten større inntekter fra
næringen, betydelig mer enn det eierne av havbruksselskapene vil få. Så dette
er noe som staten kommer til med å tjene godt på hvis vi lykkes, sier Tveterås.
Hør hele episoden her:
Dette er saken
Store utfordringer
i oppdrettsnæringen: Høy dødelighet, sykdom og lakselus i oppdrettsanleggene, spesielt
i Vestland, gjør at videre vekst krever mer bærekraftige løsninger.
Trafikklyssystemet
og miljøfleksordningen: Trafikklyssystemet regulerer vekst i oppdrettsnæringen, og en ny
miljøfleksordning, som skal presenteres i 2024, vil fokusere på null- eller
lavutslippsteknologi for å bedre situasjonen.
Forskning og
tiltak: Forskning viser at løsninger som kortere produksjonstid, lukkede
eller semilukkede anlegg og nullusstrategier kan redusere lakselus og forbedre
fiskevelferden.
Lønnsom
omstilling: Overgangen til bærekraftige løsninger krever store investeringer,
men vil være til fordel for oppdrettere, villaksbestander og gi større
inntekter for staten.