Tradisjonelt krever overvåking av kjemisk vannkvalitet omfattende prøver av fisk. Dette er både tidkrevende, kostbart og krever store mengder fisk. 

Enkelte steder er det dessuten svært vanskelig for forskerne å få tak i nok fisk. I Oslofjorden i november fikk for eksempel forskerne kun tak i åtte torsk. Og det etter flere timers bunntråling (nrk.no).  

Lavere miljøavtrykk

Nå har imidlertid forskere utviklet en mer bærekraftig metode. Den innebærer bruk av en spesiell type silikonmembran. 

Membranen brukes som en såkalt passiv prøvetaker. Det er for å overvåke miljøskadelige stoffer i vann.

I tradisjonell miljøovervåkning må forskerne samle inn rundt 20 fisk fra hver prøvestasjon for å få pålitelige data. Hver fisk må analyseres hver for seg. Det er både dyrt og tidkrevende. 

– Med denne nye metoden kan vi imidlertid bytte ut fisken med en membran som er laget av silikongummi, og heller måle kjemikaliene med denne.

Det forklarer seniorforsker Ian Allan i Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Metoden gir forskerne et anslag på nivået av kjemikalier i fisken. Og det uten at den faktisk må testes. 

I vitenskapen kalles dette en proxy: en indirekte indikator som brukes for å representere noe som ikke måles direkte.

Første trinn i en overvåkingsprosess

Den nye metoden er godt egnet som første trinn i overvåkingen, mener Allan. 

Hvis målingene med silikonmembran i et område tyder på at nivåene overskrider standardene for miljøkvalitet (EQS) i Vanndirektivet, kan det følges opp med prøver fra fiske for bekreftelse.

– I studiene våre der passive prøvetakere og fisk undersøkes samtidig, ser vi at passive prøvetakere ofte viser høyere nivåer enn det som faktisk finnes i fisk. Silikonmembranen gir med andre ord et konservativt estimat. Dette er en nyttig egenskap som kan være til fordel i programmer for overvåking, forklarer Allan.

Han forteller at det kan virke rart at nivåene av disse kjemikaliene er høyere i vann enn i fisk.

– Det tyder på at vi ikke helt forstår hvordan disse stoffene samler seg opp i organismer og forsterkes gjennom næringskjeden. Spesielt i de laveste leddene, sier han.

Effektiv overvåkning viktig

Effektiv overvåking av potensielt skadelige stoffer i vann er viktig. Både for miljøet og helsen vår. Mange kjemikalier hoper seg opp i naturen og kan ha alvorlige konsekvenser.

Ifølge Allan representerer den nye metoden et gjennombrudd i hvordan vi overvåker miljøet i Europa. 

Selv om passive prøvetakere har vært brukt mye før, gir denne tilnærmingen mulighet til å overvåke både presist og med et lavere miljøavtrykk enn tidligere – og til lavere kostnader.

Forskernes mål er å få metoden standardisert og innført i EU.

– Selv om teknologien allerede kan benyttes nå, er et mål for de neste årene å utvide datasettet med flere kjemikalier og arter. Vi anbefaler også flere sammenligninger mellom data fra passive prøvetakere og levende organismer i hele Europa. Det kan bekrefte metodens resultater og sikre bredere anvendelse, sier Allan.

Referanse:

Ian John Allan mfl.: Passive sampling in support of biota monitoring of hydrophobic substances under the Water Framework Directive. Journal of Hazardous Materials, 2025. Doi.org/10.1016/j.jhazmat.2024.136672

Artikkelen er produsert og finansiert av NIVA

Norsk institutt for vannforskning er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for vannforskning?

• 

  Hittil ukjente parasitter har fått fotfeste i Oslofjorden

• 

  Små ting er viktige for at taredyrking blir en suksess i Norge

• 

  Her er 6 tiltak som kan redde Oslofjorden

• 

  Hvordan smaker egentlig crispisalat laget med fiskebæsj?

• 

  Utslipp av legemidler fra sykehus kan skade miljøet

• 

  Den viktigste naturtypen du aldri har hørt om

Les flere saker fra NIVA her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER