tag

Annonser på forskning.no Nyhetsbrev Stillingsmarked

Slik avslører forskerne fremmede fisker i Norge

Nye metoder skal avsløre fisk som ikke hører hjemme her.

Stor opprydding av giftig sjøbunn har gitt oss renere havner

Staten har brukt nær en milliard på å rydde opp i forurenset sjøbunn i norske havnebyer. Forskere sier at tilstanden nå er god. Men endelig bevis for at vi nå har en varig, renere sjøbunn kommer ikke før om noen år.

Funn av miljøgifter i bekker og elver i Oslo

UTVALGTE STILLINGER:

Slik kan fjorden ved Oslos havnepromenade bli rikere og renere

Havbunnen langs Oslos havnepromenade er ikke et vakkert syn. Nå vil forskere være med på å reparere en marin ødemark.

Kan kloakken avdekke omfanget av COVID-19?

DNA-analyse oppklarer alge-mysterium på Svalbard

I over hundre år har forskere undret seg over en gruppe merkverdige og nærmest nakne alger som vokser i de varme Trollkildene på Svalbard. Nå har de omsider funnet svar.

Åse Åtland ny forskningsdirektør i NIVA

Norsk forsking på miljøgifter i Bosnia-Hercegovina

I to av dei største elvane i Bosnia-Hercegovina er det gjort opp status for miljøgifter. Norske ekspertar bistår landet i å følge opp pliktene deira om miljøgifter.

Skal etablere et nasjonalt senter for dronebaserte tjenester for bruk i kyst- og vannforskning

Studie av kråkebollebæsj løser taregåte

Tare lagrer enorme mengder CO2 og er favorittmaten til kråkebollen. Avføringen til det bolleformete sjøpiggsvinet forteller forskere mer om hvor karbonet ender i havet.

Kriminaltekniske metoder avslører fremmede arter i naturen

Miljø-DNA er det nye store for å overvåke og beskytte våre økosystemer.

Mer leppefisk ved kysten kan føre til at uønskede trådalger brer seg

Trådformede alger utkonkurrerer tang og tare langs kysten. Med mer leppefisk i vannet blir forholdene for trådalgene enda bedre.

Kråkeboller beiter ned tareskogen i nord. Det kan forverre effekten av oljesøl

Forskere frykter at oljesøl i områder med nedbeitet tareskog kan være kroken på døra for dyrelivet i fjæra.

Fant overraskende stort CO2-utslipp: – Det er som om det brenner i bekkene

På bunnen av bekker forbrenner små mikroorganismer karbonholdig materiale. En ny studie viser at kraftige regnskyll kan fyre opp under dette hittil ukjente CO2-utslippet.

Mye mer miljøgifter i fjordene enn i havet

Norske fjorder er forurenset av tungmetaller. Forskere har funnet konsentrasjoner på sjøbunnen i fjorder som i snitt er to til fire ganger høyere enn ute i havet.

Det lekker metaller fra gamle sjødeponier

Resistente bakterier slippes daglig ut i vannet via kloakken

Selv om kloakken er renset, så renner det ut avløpsvann med antibiotikaresistente bakterier og antibiotikaresistensgener i. Nå går forskere til kloakken for å få informasjon som kan lede til bedre rensemetoder.

Trur på enorm vekst i tareoppdrett

I 2050 kan tareoppdrett langs Norskekysten til saman utgjere eit område på storleik med heile Hardangervidda. Då gjeld det for forvaltinga å vere klar.

Fryktar meir kvikksølv i arktisk vatn

Helgelandskysten er ein biologisk og kulturell skatt

Livet i havet og ved kysten av Helgeland er i god stand og har stor verdi, ifølgje ein omfattande rapport. Myndigheiter må nytte denne kunnskapen til å balansere godt mellom utvikling og bevaring av kysten, meiner forskar.

Betre kår for dyra på havbotnen i Skagerrak

Mindre næringssalt i havet har gitt ein større artsrikdom på havbotnen i Skagerrak sidan 1990. Men varmare vintrar og auka elveføring kan vere den nye trugselen for dyrelivet på blautbotnen.

Forskere skal løse Sørlandets krypende mysterium

I Agder tar krypsiv over stadig større områder i elvene. Nå skal norske forskere jobbe med kolleger fra hele verden for å bidra til å løse det verdensomspennende mysteriet.

Skal sørge for eit lusefritt laksefengsel

Purpursneglehunnen utvikler ikke lenger penis. - Et strålende eksempel på at forbud mot miljøgifter virker.

Miljøgiften TBT, som ble brukt i båtmaling, gjorde purpursneglen kjønnsforstyrret. Nå friskmelder forskerne sneglene.

Norsk innsats påverka internasjonal lov om kvikksølv

Dagens konvensjon for kvikksølv kan vi i stor grad takke norsk innsats og arktisk forsking for. Korleis fekk arktisk forsking ei så stor rolle for at lovverket kom til?