I en nylig paneldebatt om fjordens fremtid under Arendalsuka presenterte Norsk institutt for vannforskning (NIVA) seks nødvendige tiltak for å friskmelde «den syke pasienten» Oslofjorden. 

– Vi må erkjenne at vi må gjøre alle disse tiltakene, samtidig. Det finnes ingen quick-fix for Oslofjorden, sier Helene Frigstad. Hun er seniorforsker og koordinator for NIVAs arbeid med Oslofjorden.

Fortsatt håp for fjorden 

Til tross for de betydelige miljøutfordringene er det fortsatt håp om en lysere fremtid for Oslofjorden. Dette understreker NIVAs administrerende direktør Pål Molander.

– Oslofjorden er ikke død. Men det vil kreve både vilje og ressurser, sier han. 

Molander legger til at målrettede og kunnskapsbaserte tiltak kan friskmelde fjorden. 

NIVAs omfattende overvåkningsdata av Oslofjorden viser at den tidligere har hatt store problemer. De viser også at det har vært mulig å snu den negative utviklingen gjennom riktig innsats. 

 – Historien har vist oss at det er mulig å snu en negativ utvikling i Oslofjorden. Selv om utfordringene er store, har vi de verktøyene og kunnskapen som skal til for å få fjorden friskere igjen, sier Frigstad.

Hun understreker at det kreves handling – og det haster.

 – Vi må tørre å gå langt om vi mener alvor med at vi vil redde Oslofjorden. Vi må handle nå, sier Frigstad.

Slik redder vi Oslofjorden

1. Redusere tilførslene fra land: 
Vi må redusere tilførselen av næringssalter og partikler fra land for å bedre vannkvaliteten. Dette krever oppgradering av avløpsrør, renseanlegg og innføring av nitrogenrensing i ytre fjord. I tillegg krever det tiltak i jordbruk og skogbruk for å minske avrenning. 

2. Strengere fiskeriforvaltning:
For å beskytte de gjenværende fiskebestandene i fjorden må det innføres strengere reguleringer på fiskeri. Det inkluderer innføring av nullfiske-områder. 

Videre må det innføres et forbud mot bunntråling. Det gjelder spesielt i verneområder for å forhindre ytterligere skade på økosystemene på bunn. 

3. Redusere utbygging i strandsonen: 
Det må bli strengere regulering av utbygging i strandsonen. Det må også være krav til naturforbedrende tiltak ved utbygging i sjø. 

4. Mer marint vern: 
Vern i marine nasjonalparker må bli opprettet og styrket. Det må skje i tråd med Naturavtalens globale miljømålsetting. Den tar sikte på å beskytte 30 prosent av jordens land- og havområder innen 2030. 

5. Restaurering av ødelagte naturtyper: 
Vi må aktivt restaurere ødelagte økosystemer. Det kan for eksempel være ålegressenger. Dette for å gjenopprette viktige leveområder for fisk og andre marine arter. 

6. Tiltak mot klimaendringer: 
Vi må redusere klimaendringenes innvirkning på fjorden ved å gjennomføre tiltak som håndterer økt avrenning og temperaturstigninger som følge av mer ekstremvær.

En sentral rolle i redningen av Oslofjorden

NIVA ble etablert i 1958 som et svar på de økende miljøutfordringene i fjorden. De har siden da vært sentrale i innsatsen for å overvåke, beskytte og forbedre fjordens tilstand.

De siste årene har de gjennomført en rekke prosjekter for Miljødirektoratet. Det har vært som en del av å styrke kunnskapsgrunnlaget under den helhetlige tiltaksplanen for Oslofjorden.

 – Vi har sett på hvordan tilførslene av nitrogen og fosfor har påvirket vannkvaliteten over tid. I tillegg har vi modellert hvor mye tilførslene må reduseres for å oppnå god vannkvalitet i Oslofjorden, sier Frigstad. 

Resultatene vil bli presentert i en rapport som lanseres senere i år.

Se hele paneldebatten under Arendalsuka under:

Artikkelen er produsert og finansiert av NIVA

Norsk institutt for vannforskning er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les flere saker fra NIVA her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER