NIVAs forskere har undersøkt samfunnene av bunndyr i Alna i Oslo. De har en klar melding: 

Elven oppfyller ikke kravene i vannforskriften. Den sier at vannforekomster skal ha minst god økologisk tilstand. Bare helt øverst i Alna holder miljøtilstanden en akseptabel standard.

Og hvordan kan forskerne vite dette? 

Jo, blant annet ved å studere småkryp som døgnfluer, vårfluer og steinfluer. Forskerne kaller disse for EPT-arter. 

Spesielt steinfluene er interessante i Alna. Det forklarer forsker Tor Erik Eriksen. De trives nemlig bare der vannet er rent og strømmen frisk. Finnes de i stort antall, er det et tegn på god vannkvalitet.

– EPT-arter forteller oss en viktig historie. Når disse forsvinner, er det et varsel om at noe ikke er som det skal. Avhengig av hvilke arter som forsvinner, kan vi si hva som er galt. Når steinfluene trives, er det et tegn på friskt og sunt vann. Slik er det også i Alna: Jo flere steinfluer, desto bedre økologisk tilstand, sier forskeren.

I fjorårets undersøkelser av Alna fant forskerne steinfluer kun i de øvre, renere delene av elven.  

En elv med store utfordringer

Alna har lenge vært preget av forurensning og omtales stadig som Oslos mest forurensede elv. 

Samlet viser undersøkelser at menneskelig aktivitet, som avrenning, urbant landbruk, utbygging av infrastruktur, transport og kloakklekkasjer, er de dominerende faktorene som påvirker vannkvaliteten. 

Gamle synder fra tidligere industri setter også fortsatt sitt preg på elva.

Kun ved målestasjonen på Ammerud oppnådde miljømålet om god økologisk tilstand. For resten av elven viser undersøkelsene at det trengs tiltak for å oppnå miljømålet.

– Dette betyr at myndighetene, ifølge vannforskriften, er pålagt å gjøre noe for å bedre tilstanden i elven, sier Eriksen.

Ser vi på Alnas utvikling i økologisk tilstand over tid, er det liten endring. Imidlertid har målestasjonen på Grorud ved Kalbakkveien vist en negativ trend siden 2017. Her er tilstanden gått fra moderat til dårlig tilstand i 2024.

– I rapporten anbefaler vi derfor særlig oppmerksomhet på denne stasjonen for å motvirke den negative utviklingen, sier Eriksen.

Verst nederst

I nedre deler av elven har tilstanden fortsatt verstingstempelet «svært dårlig» – som det har hatt i flere tiår. 

NIVA-forsker Jonas Persson har tilbragt utallige timer i Alna vadende i vannet for å samle bunndyr. Han forklarer hva som kjennetegner et bunndyrsamfunn i så dårlig tilstand.

– Nederst i Alna finner vi få arter. De som dominerer, er dessuten gjerne de mest tolerante for forurensning og lave oksygennivåer. Bunndyr som fjærmygglarver og børstemark, for eksempel, kan klare seg fint under slike forhold. Mer sensitive EPT-arter som steinfluer forsvinner.

Ved flere målestasjoner er steinfluene helt fraværende.

– I nedre del av Alna fant vi ingen steinfluer verken vår eller høst. Dette er et tydelig signal om at miljøet her ikke er så godt som det burde være, sier Persson.

Steinfluer er en viktig matkilde for fisk, vannlevende insekter og amfibier. Et rikt bunndyrsamfunn med steinfluer gir dermed et bedre næringsgrunnlag for livet i elven.

Kloakk og høye bakterienivåer

Ved siden av undersøkelsene av bunnsamfunn har Vann- og avløpsetaten tatt vannprøver i Alna for å avdekke lekkasjer og feil på avløpsnettet. 

Her er det liten tvil om at tilførsler av næringsstoffer i mange tilfeller overskrider nasjonale grenseverdier.

I noen tilfeller er verdiene så høye at de, sammen med bakteriemålinger, tyder på at lekkasje fra avløpsnettet er en sannsynlig kilde.

Ved 12 anledninger ble det samlet inn vannprøver for analyse av E. coli. Ved de tre nederste stasjonene i Alna viste det seg at verdiene ligger på om lag 10.000 E. coli-bakterier per 100 milliliter vann. 

– E. coli er en bakterie som finnes i avføring. Det tyder derfor på betydelig kloakkforurensning. Dette er med andre ord neppe en elv du vil ta et bad i. Kanskje er det heller ikke så lurt å la hunden din drikke vann i disse områdene, sier Eriksen.

En «biologisk varsler»

Det er allerede godt kjent at Alnaelva er langt ifra frisk. I sitt feltarbeid ser imidlertid NIVAs forskere at det er mye liv og biologisk mangfold i og langs elva – også i de nedre delene der økologisk tilstand er på sitt dårligste.

I arbeidet videre med å finne gode restaureringstiltak for Alna er det helt avgjørende med god kunnskap til dette mangfoldet, mener Eriksen.

– Når vi overvåker alger, fisk og bunnlevende småkryp som vårfluer, steinfluer, børstemark og mygglarver, får vi et verdifullt innblikk i elvas tilstand. Disse artene er naturens egne «varslere». Noen tåler mye forurensning, mens andre forsvinner straks vannkvaliteten svekkes, sier han.

Neste gang Eriksen og hans team skal undersøke Alna, håper han å se mer til steinfluene. I så fall er det et tegn på at forholdene er i ferd med å bedre seg – og kanskje at flere arter følger etter.

– Målet må være at steinfluene en dag også trives i de nedre delene av Alna. Da vet vi at vi har gjort noe riktig, sier han.

Referanse:

Tor Erik Eriksen og Jonas Persson: Vurdering av økologisk tilstand i Oslo-elvene 2024 – Undersøkelser av bunndyr i Alna- og Ljanselvavassdraget (PDF). Rapport fra NIVA, 2025.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIVA

Norsk institutt for vannforskning er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les flere saker fra NIVA her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER